Men nå er det ikke hemmelig lenger. Eller, det har det vel egentlig aldri vært.
Det er faktisk Tom som introduserte oss.
Det sa klikk med en gang.
Vi er nesten like gale, vi snakker rett fra levra begge to og jeg ler ALLTID når vi tilbringer tid sammen.
Denne personen tilfredstiller alltid mine ønsker og behov, og jeg drar alltid derfra fullstendig lykkelig!
Romina! Du er fantastisk!
Romina er daglig leder ved Zen Hairlounge i Drammen og den beste frisøren jeg vet om.
Etter at Tom introduserte oss for ca 3 år siden , har jeg aldri gått noe annet sted.
Romina lytter til alt det rare som renner ut av min mun og jeg lytter til hennes galskap. Det er gossip på høyt nivå og jeg elsker det!
Hos Romina, slapper jeg alltid helt av og det er ikke tvil i mitt sinn. Den dagen min kjære Tom får fingeren ut av den hårete rumpa si og frir, er det Romina som skal ordne bryllupssveisen. Både min og han sin.
I dag ville jeg bli enda blondere!! Men fortsatt mørk i hodebunnen.
Romina spør alltid : “er du helt sikker?” Jeg svarer alltid : “JA, kjør på! Er jo ikke noe gøy å dra til frisøren hvis ingen ser at du har vært der! ”
Javisst er det slitsomt og krevende. Tålmodigheten blir satt på prøve, man har stadig mangel på søvn, men mest av alt, så er det fantastisk.
Vår Ingelin blir i sommer tre år. TRE år! Jeg kan ikke tro at det er tre år siden jeg lå på sykehuset og presset ut både barn og blodkar til øyet som om jeg var på tidenes do-besøk.
I snart tre år har jeg har vært vitne til min lille prinsesse´s reise gjennom livet.
Store øyeblikk, skumle øyeblikk, lykkelig øyeblikk.
Hindringer og utfordringer, mestring og begeistring. Jeg står på sidelinjen som tidenes heiajente, og det vil jeg alltid gjøre!
Hver gang hun oppnår noe nytt, klarer noe nytt, mestrer noe nytt, blir jeg så utrolig glad, så utrolig stolt. Jeg jubler inni meg, jeg gleder meg på hennes vegne og jeg smelter når jeg ser hvor stolt hun blir når jeg hopper i taket over at hun klarer å vaske hendene selv.
Men dagen i dag tok kaka. Aldri har jeg vært så stolt over Ingelin som jeg ble i dag. Jeg visste jo at denne dagen ville komme før eller siden. Men det kom likevel som et positivt sjokk.
Der lå den. Lang brun og fin! At min lille jente har klart å produsere noe så stort klarer jeg fortsatt ikke forstå, men hvem bryr seg. Der lå den, som en fin krøll i doskåla!
Min lille tuttelutte er nå blitt stor jente. Hun har sluttet med bleie, går kun i truse i barnehagen og sover med truse om natten, og i dag, i dag bæsjet hun på do. Jeg kommer aldri til å glemme øynene hennes og smilet hennes, og hun kommer sikkert ikke til å glemme synet av mamma som fikk en liten ut av kroppen opplevelse på baderommet.
Det frister selvfølgelig å legge ut et bilde av trofeet, som definitivt fortjener en pokal, men jeg gjør det ikke. Dette øyeblikket skal gjemmes og huskes i mammahjertet for alltid!
Hva en liten bæsj kan gjøre! <3
Tenk at denne lille tulla, nå er “stor jente”. Bildet er tatt under barnehagefotograferingen i fjor av Alessandra Langum <3
Nei, jeg er ikke syk. Det er sånn jeg ser ut hver morgen! med mindre jeg har vært i sydeligere strøk og fått litt farge i kinna
Når det gjelder den usminkede sannhet om meg selv og om kvinner generelt, så kjenner jeg at jeg ofte blir litt irritert.
Det er ingen hemmelighet at samfunnet styrer hvordan vi ønsker å se ut, både hva gjelder mote og skjønnhet.
Vi er alle fanget i dette gylne buret av forventinger og press. Samfunnet presser oss og vi lar oss bli presset.
Jeg beundrer alle ( både kvinner og menn ) som velger å følge sin egen sti, som velger å gå utenom “normalen”, men hva er vel egentlig normalt?
Jeg er en av de som følger strømmen. Jeg er ikke opptatt av dyre merker og poshe vesker, men jeg er opptatt av å føle meg vel.
Men jeg blir så sliten, sliten av alle forventingene som rettes mot oss mennesker hva gjelder kropp og skjønnhet.
Spesielt det rosemalte bildet ( noen ) menn og samfunnet/pornografien skaper -og har av kvinnen.
Jeg har på følelsen at den “moderne” kvinne , i 2015, har lange velstelte lokker, sorte tjukke eller lange øyevipper, velstelte negler, både på hender og tær, faste struttende pupper, brun og gyllen hud, ren og stram hud, hvite tenner og for å ikke glemme det viktigste: de er hårløse.
Jeg selv prøver etter beste evne å følge disse “normene” og jeg liker å stelle meg og føle meg fresh, føle meg flott.
Jeg går til frisør og fresher opp frisyren, jeg steller neglene mine i ny og ne. Tar sol ved spesielle anledninger, jeg bleker tennene mine kanskje to ganger i året og jeg shaver leggene ved behov. Jeg tegner på øyenbryn for fylle dem ut og jeg bruker shimmer på kinnbena for å fremheve.
Og det er greit at jeg gjør det, syns jeg. Det er greit at vi jenter, damer, kvinner gjør dette. Det er greit at vi føler oss flotte. Men jeg synes også det er særdelse viktig at unge jenter og unge menn/voksne menn forstår at det ikke naturlig å se så forbanna striglet ut hele tiden.
1: Ja vi har hår under armene, vi har hår på leggene, hår på tærne og vi har hår i ræva! Ja tro det eller ei. Vi har hår i rumpa, og det er særdeles ubehagelig å måtte shave det hele tiden fordi menn tror at vi på mirakuløst vis er født med trimma kjønnshår. Det blir fort nupper og kløe om man barberer bikinilinja, ikke tro at det ikke skjer når man går løs der bak.
2: Det er ikke naturlig å være gyllenbrun året rundt ( med mindre man har gener som tilsier det) . Det er ikke sunt å ta så mye sol, og skal man ta selvbruning hele tiden, blir både en selv og sengetøyet skjoldete.
3: Vi går på do, vi prumper, bæsjer og tisser.
4: vi har mensen, og med det følger hormoner , søtsug og utflod. Ja du leser rett. Utflod, et ord jeg syns er ganske ekkelt, og som alle vegrer seg for å snakke om. Det er flaut, det er ekkelt, men like naturlig som sæd og annen kropsvæske.
5: Ja! Vi kan ha strekkmerker, cellulitter og slappe bryster uten å ha båret frem et barn! Kroppen er i stadig utvikling og kropper er forskjellige, nyt det, nyt den!
Så om man vil tro det eller ei, så er jentekroppen (i samme grad som guttekroppen) noe vi faktisk lever i!
Noe som skal fungere, ikke bare et objekt for nytelse.
Jåler meg med gel-negler
Jeg prøvde å være lur, men fotballtærne mine lar seg tydeligvis ikke presse av skjønnhetsidealet . Visse ting kan rett og slett ikke fikses på.
Sommeren i Norge starter ikke uventet med et brak.
Øspøsende regn.
Men jeg syns det er koselig. Sitte inne under pleddet, tenne lys og la tankene fare. Det er på slike dager at gitaren blir plukket frem og nye tekster finner veien til papiret.
Men når man har et hus som skal bygges bærer veien fort videre til andre prosjekter.
Da jeg kom til Åros, hadde Tom allerede hold på i mange timer og spiste lunsj hos foreldrene sine. De bor tre minutter unna huset vårt og det her vi skal bo når Ingelin starter i barnehagen her i august.
Vi får vårt eget anneks, med et rom til Tom og meg og et rom til Ingelin.
Min kjære svigermor har sagt hun skal male om hele annekset innvendig for å bli kvitt “badstude”-looken.
Det er absolutt ingen nødvendighet for oss, men er jo koselig at det blir modersnisert litt, da vi blir å bo der en god stund. Også blir det jo to flotte gjesterom når vi en dag flytter ut igjen.
Jeg stakk nesa innom for å se, og hjertet mitt hoppet.
Det var blitt så koselig! og på rommet hvor Ingelin skal bo, har hun malt i samme farge Ingelin hadde i det gamle huset vårt.
Til helgen vil senga hennes, kommoder, gardiner og lamper bli satt på plass og hun vil få det “gamle” rommet sitt tilbake, dog i en annen fasong og et annet sted vel og merke.
Jeg tror det vil bli så bra for henne og få et eget rom igjen hvor hun kan trekke seg tilbake og få følelsen av at det er hennes.
Rommet til Ingeling får en dus rosa farge. Jeg rett og slett elsker den.
Vi er så takknemlige for all hjelp vi får fra begge sider av familien. Uten deres hjelp og innsats ville ting ting tatt mye lengre tid og vært mye tyngre.
Etter lunsj dro vi opp på huset igjen. Haugene med planker vil aldri ta slutt! Når den ene er ryddet og pakket bort i containeren dukker en ny opp. Det er jo akkurat slik jeg forventet at det skulle være, og jeg har på ingen måte blitt lei. Men når jeg ser disse haugene, så skjønner jeg hvor iherdig innsats som blir gjort med rivingen inne.
Disse haugene er bare barnemat i forhold til de andre som har vært samlet opp utenfor huset her.
Tom er suveren! Kombinerer jobb og riving og er rett og slett fantstisk!
Det er vel heller ingenting som kan måle seg med det å se kjærsten sin rive ned vegger og tunge bjelker som en eksplosjon! Rimelig sexy om jeg får si det. Da føler jeg meg bare som en liten marihøne , i regnjakka mi, som ikke tør å gjøre annet enn å være stille og rydde bort plankene han river ned.
Er også utrolig befriende å se vegger bli borte! Da ser vi hvor stort huset egentlig er og kan tenke litt andre planløsninger enn hva vi først hadde sett for oss.
Dette blir hallen nede. Bare se hvor mye finere det ble når vi rev ned veggen, på bildet under.
Voila! Sexy hall med sexy mann! <3
Jeg gleder meg så syyyykt til fortsettelsen her, og for de av dere som syns det er gøy å følge med på husprosjektet vårt, så vil jeg jevnlig legge ut bilder, tegninger og fremgang. Herregud som jeg gleder meg til jeg kan begynne å legge ut interiørbilder!!!
Nei nå er jeg også en av dem! En av de bloggerne som starter innleggene sinde med, “sorry for at jeg ikke har skrevet på en stund, det har gått i ett i det siste”.
Faktum er at det faktisk har gått i ett i det siste. Med barn, bursdager, musikken, treningen, husprosjektet, søknader og familie <3
Om det er noe vits i å beklage er jeg nå ikke så sikker på. Tror ikke majoriteten har hatt en vond helg fordi jeg ikke har oppdatert BLOGGEN!
Når det er sagt så har vi hatt en fantastisk helg og inngang til årets første offisielle sommermåned.
Den startet jo med pøsende regn på lørdag, men vi var i godt selskap i barnebursdag og feiret ikke mindre enn tre barn på rappen . Fantastisk hyggelig og barna var overraskende rolige og lekte fint inne.
På søndag strålte solen og vi hadde planlagt en utflukt med Ingelin: Sjørøver tokt med Christian Radich!
Vi visste egentlig ikke hva som ventet oss, 3 timer på båt med en (snart) treåring.
Men herremin for en fantastsk opplevelse!
Skuta var full av familier med småbarn og de tre timene fløy regelrett unna.
Pølser og is til barna, øl ( for de som ønsket ) og reker til voksne .
Når vi var kommet litt utpå fjorden ble det sjørøvershow og Kalle kanon og hans kompanjong underholdt barna med morsomheter, sang og dans. Når showet var ferdig, var vi nesten i land igjen. Ingelin storkoste seg! Vi storkoste oss! En fin sommeraktivitet for familier som vil finne på noe i sommer.
Det ble også mat på akerbrygge, enda mer is samt en tur opp til akershusfestning, hvor prinsessa og trollet bodde ifølge Ingelin.
En fantastisk dag for store og små og deilig med en liten fridag fra all rivingen på huset.
Jeg skjønner ikke så mye av denne bloggverdenen. Blogging, hjemmeside, domener, plattform osv.
Det er faktisk vanskeligere enn jeg trodde og jeg gleder meg til jeg har stålkontroll.
Men i mellomtiden allierer jeg meg med min helt vidunderlige venninne Marte!
Marte er min vandrende inspirasjon, sola på regntunge dager og en blomst av de sjeldne.
Hun er varm og god, og hun er nybakt mamma!
Det var derfor ekstra koselig å få litt veiledning og hjelp av henne i dag ( selvom vi er omtrent like grønne på området ) mens eggstokkene ble trimma litt.
For det å være i et hjem med en nybakt baby er rett og slett magisk!
Lukten, synet av lykkelige foreldre, koselydene.
Jeg blir helt ør av glede. Og det er så godt å se to mennesker man er glad i – så lugne og så fulle av kjærlighet. Jeg er så glad på deres vegne og så stolt.
Mor og sønn
I dag har vi også vært å kikket på vinduer til huset samt kjøkken. Det får meg til å innse at vi faktisk er igang med å realisere vår store drøm! Helt sprøtt!
Vil også nevne at JA, jeg skal gå til innkjøp av et nytt kamera, så jeg kan ta flotte og fine bilder til bloggen. Jeg har et speilreflekskamera, men det er kaputt og jeg ønsker å kjøpe et mindre et som er lettere å ta meg seg rundt.
Er det noen av dere som har tips til hva slags kamera jeg burde snuse på?
Ha en deilig fredagskveld og en en aldeles nydelig helg!
Fyttirakkern! I dag er jeg støl i alle kroppens kriker og kroker.
Om ikke skrukken er en ubrukelig kroppsdel fra før av, så er den det ihvertfall nå. Til og med den eller DET, er utslitt!!
I dag har jeg hatt en fantastisk økt med min PT Bjørn!
Med fantastisk, menes sykt tung!! Litt jævlig men mest vanvittig deilig!
Jeg elsker å bruke kroppen nå, fordi jeg føler meg sterk.
Etter samfunnets standarder er jeg langt ifra bikiniklar, men jeg driiiter i det!
Jeg har nå gått ned 12 kg og selvom mammaringen rundt magen , som tydeligvis har tungt for å forlate meg, fortsatt klamrer seg fast, er jeg superfornøyd!
Ingen økt med Bjørn er lik og det er det som er så forbanna gøy!
Jeg blir utfordret hver gang, og jo mere vekter han legger på, jo tyngre løft og teknisk utfordrene øvelser jeg får, jo mer gira blir jeg.
Jeg elsker å bli utfordret, jeg hater hvis jeg ikke klare det!
Jeg har så lyst til å bevise for han, andre og meg selv at jeg fader meg kan!!
I dag ble økten tilpasset perfekt etter dagsformen og jeg ble totalt pumpa!
Jeg ser hvor viktig det er for meg med en personlig trener. Jeg hadde aldri i nærheten presset kroppen min til det den gjør i dag, på egenhånd. Delvis grunnet manglende tro på meg selv og delvis grunnet manglende kompentanse. Siste delen er latskap, hvorfor løfte så tungt at analproplapsen banker på bakdøra, når jeg bare kan gjøre det lettere for meg selv.
Det skal dog nevnes at jeg har et rimelig stort konkurranseinnstinkt. Hvis jeg har satt meg et mål så skal jeg klare det! Skal jeg løpe et visst antall kilometer på en viss tid, så skal jeg fader meg klare det. Skuffelsen min blir så vanvittig stor om jeg ikke klarer det og derfor setter jeg nok ikke sååå strenge krav til målene mine. jeg er nok litt for snill og derfor er det så veldig bra for meg med en personlig trener.
I dag fikk jeg prøve ut en ny variant av kettlebell swing.
Den er tung i seg selv, og etter en hard økt bestemte Bjørn seg for at jeg skulle avslutte med kettlebell og strikk!
I videoen under kan du se hvordan det gikk. Det skal nevnes at jeg har på meg en treningsjakke som skjuler hvor svai ryggen egentlig er under øvelsen og at dette er siste sett etter en 57 minutter lang treningsøkt.
I dag blir det kun et sånn typisk innlegg om hvor fint været har vært i dag og hvor koselig vi har hatt det, Ingelin og jeg.
Det høres litt rart ut og si at hun har hatt fri fra barnehagen, men det har hun jo faktisk, selvom det er et sted hun koser seg og gleder seg å dra til (nesten) hver dag.
I dag stod nemlig barnebursdag på menyen og min herlige venninne Juliann hadde diska opp til jungelfest. En fryd for øyet! Gjennomført og elegant! Moro for de små og særdeles koselig for de voksne!
Som småbarnsmor skal man gjennom en god del bursdager, store og små, lange og korte. Vi har vært i temabursdager og vanlige feiringer, utkledninger og grilling. Alt er like koselig og det viktigste av alt; gøy og stort for barna.
Men når jeg ser hva vi mødre gjør for barna våre hva gjelder selskaper, så kan jeg ikke annet enn å måpe. Vi lager flotte kaker, pynter og ordner. Vi ønsker å gjøre ting selv, ” for da blir det billigere!”. Hah, narr meg ikke til å le. Hver gang jeg skal gjøre det selv, så flyr pengene ut av vinduet. Lage invitasjon selv, lage kake selv, lage pynt selv, alt skal jeg fikse selv. Det koster meg dyrt og uendelig med timer.
Men det er jo verdt det. Det er jo til lille jenta mi.
Lille jenta mi, som har bursdag!! og det har man tross alt kun én gang i året! Men hva skjer når du har to barn? tre barn? fire barn? familiebursdag, vennebursdag, barnehagebursdag. Orker man å styre så mye da?
Hjemmelagd kakepynt til ingelin sin 1 års dag. jeg må har vært gal!
Sjokoladekake med skjokoladekrem.
Hjemmelagde pom-poms
Hjemmelagde invitasjoner
Hjemmelagde cupcakes
Under Ingelin sine første bursdager har jeg nok lidd av “flink pike syndromet”. Jeg skulle gjøre alt selv og det skulle være gjennomført. Men den som satt med skjegget i glasuren når festen såvidt var startet, det var meg.
For ungene spiser kun litt kake her og litt kake her før de gir seg ut i leken og fantasiverdenen igjen. Ihvertfall når de er så små.
Misforstå meg rett. For jeg elsker å styre og stelle med nettopp slike ting og gjøre det flott for jenta mi.
Og jeg synes det er fantastisk når vi mødre gjør dette for barna våre.
Men når man tenker gjennom det. Er det virkelig nødvendig og gjøre såååå mye ut av det? Hva mener dere?
Nei, i år skal jeg gjøre det enkelt!
Og i det jeg skriver den setningen så vet jeg at jeg kommer til å feile, for Ingelin ønsker seg Anna kake fra “Frost” og jeg kan rett og slett ikke la være 🙂
Elsa-kake jeg bakte til min kusines 6 årsdag.
Kyss og klem fra to damer som har kosa seg vilt i dag <3
De fleste av oss vet om risikoene ved bruk av P-piller. Man har kanskje lest om det eller hørt om det. Lest alvorlige tilfeller av blodpropp og diverse skrekkhistorier, men aldri tatt det noe alvorlig. Jeg er ihvertfall en dem. Jeg har alltid tenkt: dette skjer ikke meg.
Jeg bruker linser og briller og ser veldig dårlig uten, jeg føler meg ofte svimmel og at jeg ser dårlig til tross for at jeg har en av delene på.
Jeg har byttet p-pille merke flere ganger og tatt diverse blodprøver da jeg klagde på slapphet, lite energi og hodepine. Blodprøvene var fine og jeg følte en periode at skifte av P-piller gjorde susen.
Så en kveld, for noen uker siden, da jeg var alene hjemme med Ingelin skjedde det noe veldig ubehagelig.
Jeg hadde lagt Ingelin og sovnet ved siden av henne, som jeg ofte gjør.
Det er så godt å bare ligge inntil og holde rundt det kjæreste man har.
Jeg våknet etter en stund og satte meg opp i sengen. Jeg måtte sette på en klesvask og rydde oppvaskemaskinen før jeg sovnet for natten.
Det var total mørke i rommet og jeg ventet på at øynene skulle vende seg til dette. Jeg ventet og jeg ventet, men ingenting skjedde. Det var da jeg skjønte at jeg ikke så noe på det venstre øye i det hele tatt.
Jeg ventet på at synet skulle komme tilbake, men det skjedde ikke.
Til slutt fikk jeg øye på den røde pæra vi har stående på sovemrommet med høyre øye, og fumlet meg bort til døra.
Ute i trappeoppgangen var lyset på, men jeg så fortsatt ingenting. Inne på badet var lyset på, men jeg så ingenting. I speilet så jeg klart at jeg hadde begge øynene oppe, men jeg så bare på det ene.
Jeg begynte å bli svimmel og litt kvalm, mest fordi jeg ble så skremt tror jeg, og etter noen minutter i litt småpanikk fikk jeg synet gradvis tilbake.
Tom kom omsider hjem. jeg dro på legevakten og for noen dager siden var jeg til kontroll på sykehuset. Det viser seg at jeg må ha hatt en blodpropp på øyet grunnet langvarig bruk av p-piller.
Jeg fikk streng beskjed om å kutte ut P-piller med umiddelbar virkning, resten av mitt liv.
I tillegg må jeg nå gå på blodfortynnende medisiner i et halvt år.
Jeg skal inn til MR om noen uker og til øyelege og får mer svar da.
Heldigvis klarte kroppen min å løsne denne blodproppen, slik at synet mitt kun ble borte i noen minutter. Og heldigvis kontaktet jeg legevakten når det skjedde.
Jeg vil ikke skremme dere som bruker p-piller og er fornøyd med det, jeg vil kun vie risikoen rundt dette prevensjonsmiddelet litt oppmerksomhet.
Det er kanskje lurt med et opphold i en periode og kanskje er det på tide å bruke noe annet. Her blir det ihvertfall aldri mer P-piller. Jeg vil se min datter vokse opp, med begge mine øyne <3
Vi har vært i Åros og bodd hos svigerforeldrene mine og holdt på i huset. Det går så unna!
Igjen har vi hatt drahjelp av venner og familie og helgen har bydd på alt fra strålende sommervær til koselige innedager med regn på ruta.
Vi har hatt besøk av flere venner som har hatt lyst til å titte på huset. De har vært her i varmende sol og pøsende regn, og vi setter så utrolig stor pris på det.
Det er så koselig at omgangskretsen vår er nysgjerrig og ivrige på våre vegne.
Jeg får ikke vært så mye på huset som jeg noen ganger ønsker, da kvalitetstid med Ingelin går foran.
Og det er stunder jeg aldri ville vært foruten, for oboy som vi har kosa oss! Med befaring på huset, snekring på gamle planker, titte på de vakre naboene våre og få hilse på selveste brannmann Sam.
Og når jeg ser hvor mye som blir gjort i huset vårt, hvor flinke alle er og hvor gira Ingelin er, så bobler jeg over av glede! Jeg kan nesten ikke vente til vi er ferdige!!
Eneste ulempen med å bo hjemme hos svigerforeldrene mine, er svigermor. Såpass ærlig må jeg være.
Et kanonkrutt av en nordlending og en j***l til å lage mat.
Hun er så flink! Frokost, lunsj, middag, kvelds, koking, baking, steking.
Med feber og og vond hals styrer og steller hun for at vi alle skal ha det bra.
Vi bader i mat og bollemusa jeg så hardt har strevd med å trene bort, har plutselig fått bein å gå på igjen! Iløpet av helgen!!
Jeg er bare et menneske, jeg er svak. Spesielt når jeg har stått noen timer på huset og føler jeg fortjener et skikkelig kakestykke eller fire.
Jeg klarer rett og slett ikke å la være, ikke når jeg står svett og glad og ser på drømmen vår bli til virkelighet. Adrenalinet rett og slett koker.
Jeg dåååner av meg selv! Samvittigheten min spiser meg opp innvendig.
