Våre nye naboer - jeg er forelsket <3

20.05.2015 - 23:59 Ingen kommentarer
Bildet er hentet fra salgsoppgaven på nett.
I mai overtok vi endelig drømmehuset vårt! Eller rønna, prosjektet, reiret, kall det hva du vil.
Mange vil kanskje ikke forstå valget vårt, og vi har fått en del tilbakemeldinger og spørsmål om "hvordan orker dere?", "Vet dere hvor mye jobb dere har foran dere?", " Hvordan skal dere klare det?" osv.
Jeg kan forstå bekymringene.
Vi solgte ( for oss, vårt perfekte, lille ) rekkehus, for å oppnå vår store boligdrøm.
Vi har alltid snakket om å en dag kjøpe et oppussingsprosjekt. Som vi kan bygge som vi vil, hvor barna kan vokse opp , og vi kan bli gamle sammen.
Ja, vi våger å drømme og for noen måneder siden hoppet vi bare oppi det, kjøpte drømmehuset med drømmetomta , gærne som vi er!
Dette betyr at vi nå bor i kofferter og esker hos foreldre og svigerforeldre og vi blir boende slik til vi er ferdig med huset - om ett år!!
Ja vi er gærne! Men dette skal vi klare og hittil har det bare gått bra! Vi er nå en stor klase med familie trøkket på samme sted og det er overraskende koselig å bo hjemme hos mamma og pappa igjen. Ingelin har forstått situasjonen og gleder seg bare til hun skal få nytt prinsesserom og sklie, huske, dukkestue og trampoline i hagen, hun er også blitt forberedt på barnehagebytte til høsten og vi er så åpne som vi kan med henne om hele situasjonen.
I disse dager er vi derfor så mye på huset som mulig. Jeg glemte kanskje å si det? Vi skal gjøre alt selv!!
Ja vi har kanskje fått helt "huemist", men hadde det ikke vært for Tom, hadde jeg aldri gått med på noe slikt. Vi skal selvfølgelig få hjelp til mye også, men mesteparten skal vi stå for, les: Tom.
Huset er verneverdig, så utvendig starter vi ikke før aktuelle søknader og papirer er sendt inn og godkjent,
men innvending kan vi gjøre som vi vil.
Jeg er dog opptatt av å fange så mye av sjelen i boligen som mulig, så selvom det blir modernisert innvendig, tar vi vare på dører, bjelker, tømre osv som vi kan bruke senere i prosessen.
På mandag var vi i huset og rev og ryddet til den store gullmedaljen. Solen strålte på den nå grønne tomta. Jeg åpnet vinduet i 2 etasje for å lufte og synet som møtte meg ga meg ro i hjertet,
Rett utenfor vinduet, der hvor Ingelin kanskje skal få sitt soverom, tusler vår nærmeste og vakreste nabo.
En fredfull og nydelig hest i gyllen mørkebrun farge. Det er to hester til, litt bortenfor og sammen danner de et bilde jeg ikke ante skulle gi meg slik tilfredstillelse.
Kanskje man blir litt blind på hvilke vakre omgivelser som egentlig omringer en, når man bor nærmere eller i byen?
Jeg finner ihvertfall roen her i Frydenlundbakken. Finner tid til å tenke , sette pris på det jeg har. Det VI har.
Og dét, det er et kaotisk deilig eventyr hvor vi våger å drømme, våger å gjøre, våger å være.
Ta vare på øyeblikkene -  Iselin <3

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits