Bildet er hentet fra salgsoppgaven på nett.

I mai overtok vi endelig drømmehuset vårt! Eller rønna, prosjektet, reiret, kall det hva du vil.

Mange vil kanskje ikke forstå valget vårt, og vi har fått en del tilbakemeldinger og spørsmål om “hvordan orker dere?”, “Vet dere hvor mye jobb dere har foran dere?”, ” Hvordan skal dere klare det?” osv.

Jeg kan forstå bekymringene.

Vi solgte ( for oss, vårt perfekte, lille ) rekkehus, for å oppnå vår store boligdrøm.

Vi har alltid snakket om å en dag kjøpe et oppussingsprosjekt. Som vi kan bygge som vi vil, hvor barna kan vokse opp , og vi kan bli gamle sammen.

Ja, vi våger å drømme og for noen måneder siden hoppet vi bare oppi det, kjøpte drømmehuset med drømmetomta , gærne som vi er!

Dette betyr at vi nå bor i kofferter og esker hos foreldre og svigerforeldre og vi blir boende slik til vi er ferdig med huset – om ett år!!

Ja vi er gærne! Men dette skal vi klare og hittil har det bare gått bra! Vi er nå en stor klase med familie trøkket på samme sted og det er overraskende koselig å bo hjemme hos mamma og pappa igjen. Ingelin har forstått situasjonen og gleder seg bare til hun skal få nytt prinsesserom og sklie, huske, dukkestue og trampoline i hagen, hun er også blitt forberedt på barnehagebytte til høsten og vi er så åpne som vi kan med henne om hele situasjonen.

I disse dager er vi derfor så mye på huset som mulig. Jeg glemte kanskje å si det? Vi skal gjøre alt selv!!

Ja vi har kanskje fått helt “huemist”, men hadde det ikke vært for Tom, hadde jeg aldri gått med på noe slikt. Vi skal selvfølgelig få hjelp til mye også, men mesteparten skal vi stå for, les: Tom.

Huset er verneverdig, så utvendig starter vi ikke før aktuelle søknader og papirer er sendt inn og godkjent,

men innvending kan vi gjøre som vi vil.

Jeg er dog opptatt av å fange så mye av sjelen i boligen som mulig, så selvom det blir modernisert innvendig, tar vi vare på dører, bjelker, tømre osv som vi kan bruke senere i prosessen.