hits

Mine "must have" i toalettmappa.

18.06.2018 - 15:41 2 kommentarer

Ferietid er pakketid - som småbarnsmor og kvinne må det derfor være orden i sysakene.

Dette innlegget skrev jeg for noen år tilbake , men er like aktuelt idag,  bortsett fra at jeg nå pakker for et barn til og at stortånegla mi har vokst seg lenger.

 

NB: Innlegget innholder produktplassering og reklame.

 

 

Toalettmappa er den viktigste tingen jeg pakker når jeg skal avgårde.

Vet egentlig ikke helt hvorfor, alt som befinner seg i den kan i grunn erstattes. Er vel bare det at jeg har så utrolig mye ræl oppi der.

Jeg har flere mapper når jeg drar.

En til sminka eller to, hvis jeg sorterer og vil ha litt mer orden.

En til hårpynt og diverse

Og en til hygiene.Eller nei, to til hygiene. Det er alltid så mye kremer og drit, spesielt på sommeren.

 

 

ready for vacations - travel essentials on white wooden backgrou
Licensed from: ronstik / yayimages.com

 

Jeg kunne lagt ut et iøyenfallende bilde som over her. Bilder som fenger og som man kan drømme seg bort i . Det har jeg kapasitet eller et estetisk øye til..

 

 

Sånn ser det ut når jeg skal starte pakkingen av toalettmappene mine. SURR!

Jeg skal likevel vise dere mine helt ærlige forsøk på bloggbilder av MIN toalettmappe.

 

NR1:

 

Ingen kan si at det ikke ser lekkert dandert ut! Idoform! Samme F hvor jeg drar, den skal med, orker ikke magesjau i ferien. Multi-Gyn: et fantastisk produkt jeg ble presentert for av min søte venninne Camilla, på Boots apotek. Love my muff servietter, elsk! Mine blodfortynnende medisner, bind og elegante tamponger dandert på en seng av kurvlokk. Man vet aldri, og etter jeg sluttet på p-pillen så kommer det og går litt sånn her og der. Aldri dumt å ha med litt bomull til tissen i tilfelle.

Multi-Gyn! Se her da dere! Powerprodukt til tissekona herfra til månen! Med våte bikinitruser, sand, sjøvann og diverse så er det fort gjort at ting havner i ubalanse. Dette er mitt nye "must have" i toalettmappa mi,  og baderomskapet forøvrig.

NR 2:

Legg merke til kurvlokket jeg småfrekt har plassert i bagrunnen for å skjule rotet bak.

Dette er uansett noe av "must have" i toalettmappa mi. Soljolje med faktor 30. Selvbruningskrem. Jeg har dårlige pigmenter i ansiktet, så bruker denne innimellom for å matche resten av kroppen. Solkrem til Ingelin, faktor 50, og sist men ikke minst Nivea Bodylotion! Denne er så sykt bra og gir en fantastisk fuktighet og glød. Det må være den mørkeblå flasken ikke den lyseblå!!

Disse fantastiske produktene fra Boots apotek, har jeg aldri prøvd, før nå. Fotscrub/maske til fjeset om du vil det istede. Fotkrem og Rosevann ( som man kan spraye i ansiktet, utenpå sminke og alt, for å få litt ekstra glød og friskhet )

Legger så ved et bilde av mitt fullstendige ærlige forsøk på å gi fotballtærne mine en sommer-makeover.

Skjønner jo da at at fotproduktene over vil komme til nytte.

Legg merke til de nybarberte tærne. Tok de fem håra på stortåa i går. Fornøyd med det!

 

I år har vi ikke engang planlagt ferie, men jeg har ihvertfall pakklista mi klar.

Ha en strålende start på uka!

 

<3 Iselin

PR-kåt eller budskap?

17.06.2018 - 13:56 18 kommentarer

Jeg var egentlig blitt enig med meg selv og Tom at jeg kun skulle skrive om utroskapen hans én gang på bloggen og deretter la det ligge.

Da har jeg liksom fått tømt meg - delt tanker og følelser rundt det. Da har jeg igjen opprettet en slags form for maktbalanse. Jeg eier min egen historie og føler meg ikke lenger utenfor mitt eget forhold.

Men ved å dele noe så privat - så kommer det- ikke uforventet - en hel del med reaksjoner. De fleste er utelukkende støttende og rett og slett fantastiske. Noen spørrende og andre litt sinte.

Når det i tillegg blir bretttet ut på VG! Ja da kan dere tro folk sprerrer opp øynene.

Mange tenker sikkert - fy fader for en PR-kåt kjærring. I VG også nå liksom!

Men det skal dere ha klinkende klart. Jeg har ikke ringt til VG og bedt dem skrive en sak. VG tok kontakt med meg da de for tiden lager flere saker om utroskap og tilfeldigvis kom over blogginnlegget mitt.

Saken handler ikke om at OH store Iselin Guttormsen er blitt bedratt. "Verden" driter i Iselin - de vet ikke hvem jeg er engang - men de driter ikke i temaer som utroskap. Snarere tvert imot.

Utroskap er noe som de aller fleste har et forhold til. Enten det er at du selv har vært utro, har blitt bedratt, eller frykter det.

For det er jo en legitim frykt! At partneren din skal være utro.

Ifølge Lisa Tønne er faktisk over 50% av norske par utro!!

Hvorfor skjer det? Hvorfor er man utro? Hvordan klarer man å være utro? Man må da være blokket for empati og medfølelse? Klarer man å tilgi det? Hvordan skal man klare å tilgi det?

Jeg har ingen fasit, men ved å dele min historie - så kan jeg kanskje hjelpe.

Grunnen til at jeg takket ja til å bli intervjuet handler ikke om å sette Tom i et dårlig lys, ta hevn eller gi han en lærepenge. Det handler heller ei om å normalisere et slikt bedrag dithen at vi som samfunn skal akseptere det. Jeg vil ikke være med på å "legalisere" utroskap eller si at alle som blir bedratt bør tilgi.

Hvert tilfelle av utroskap er forskjellig, hvert menneske er individuelt . Å stå i dritten ved å tilgi og kjempe for forholdet er beintøft. Å pakke sakene og dra og kjempe for seg selv er beintøft.

Men jeg har lært så mye av å gå i parterapi. Blant annet at det ikke finnes noe annet offer enn den som er BLITT BEDRATT!! Om man er i en ond sirkel i forholdet, om man ikke har like mye tid til hverandre lenger, om det er småbarnsperiode, om det er sjalusi, trang økonomi eller føler seg lite sett - så er det ingen grunn til å være utro!!!

VI MÅ som mennesker OG som par kommuniesere mye bedre sammen!!!

Dette har vært så utrolig deilig for meg å høre og det er så deilig at Tom også forstår det. Hans ræva handlinger kan ikke skyldes på at jeg ikke har gitt ham det han har hatt behov for. Og nei - jeg snakker ikke om sex - jeg mener generelle behov i et forhold som å bli sett - føle seg elsket osv..

Det finnes en haug av forskjellige former for utroskap. Men en gyllen regel er vel at dersom du gjør noe som du skjuler for partneren din - så er du allerede utro- selvom du ikke har hatt sex, møtt en annen person osv. Og det som kanskje starter som noe "uskyldig" ender som ofte opp med å såre personen du faktisk deler livet ditt med. Det er IKKE greit!

 

Likevel vil jeg få frem at å bedra partneren sin- ikke definerer deg som menneske. Ihverfall ikke i mitt tilfelle. Tom er ikke kun den utro rasstappen som har tatt familien sin for gitt. Han er så mye mer.

Og når han nå viser med livet som innsats at han vil gjøre alt for meg og familien vår - så tror jeg han. Han er mer forelsket enn noen gang. Behandler meg som en dronning. Han er varm og lun, varsom og respektfull . Vi snakker, ler og gråter. Vi holder hender, trøster og tar vare på hverandre. Hadde det ikke vært for at Tom viste disse sidene - hadde jeg ikke kunnet fortsette et forhold eller familieliv med ham.

Tom er grunnen til at familien har holdt på å gå i total oppløsning , men han er også nå grunnen til at vi holder sammen.

Og for dere som lurer. Ja - Tom har lest og godkjent alt som er blitt skrevet rundt dette temaet, også VG sin artikkel.

Ha en nydelig søndag.

Her blir det regnværskos til himmelen ramler ned <3

 

 

Hvem er egentlig Iselin ?

05.06.2018 - 19:45 40 kommentarer

Iselin, hvem er egentlig jeg?

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger.

Jeg har helt siden jeg var liten blitt beskrevet som hun utadvente veslevoksne frøkna som alltid stod på bordet og holdt show foran hele familien. Jeg elsket å være i sentrum, jeg elsket å underholde. 

Som nest eldst i en søskenflokk på fem, ble jeg fort en omsorgsperson. Jeg var sjefete og lagde egne ville regler. Jeg var bestemt og sta, men jeg passet alltid på søstrene mine. 

Fra venstre: LIllesøster Annina, Lillesøster Silje, vår herlige kusine og til slutt meg

I tillegg har jeg en lillebror og en storebror. Njård og Nevjard - og vi er alle heldige som kan skryte av at vi har samme mamma og pappa.  Det er ikke lenger en selvfølge eller hverdagskost.

Jeg hadde altså alt. En stor familie, brødre og søstre, et trygt og godt hjem med kjærlige foreldre. Jeg hadde alt - bortsett fra en storesøster.  Jeg tenkte aldri over at jeg ikke hadde en eldre versjon av meg selv. Jeg hadde jo flokken min. Den var mer enn bra nok.

I voksen alder tenker jeg ofte på hvordan vanskelige situasjoner hadde vært om jeg hadde hatt en storesøster jeg kunne pratet med.  En storesøster som hadde stått bak meg og støttet meg, som hadde lyttet og trøstet, som jeg kunne betro meg til og fortelle hemmeligheter til. 

Jeg har ofte tenkt: Tenk om jeg hadde hatt en Iselin, Annina eller Silje som storesøster. Jeg hadde følt meg så vanvittig trygg!

Fra venstre: Lillesøster Silje, meg og lillesøster Annina

 

Jeg begynte tidlig å ergre meg over urettferdigheter . Dette gjorde at jeg som ung ofte havnet i situasjoner jeg egentlig ikke hadde noenting med.

Jeg tok alltid de "svake" sin side og sa tydelig ifra hvis jeg syntes folk oppførte seg urettferdig eller ekkelt. 

Jeg var en omsorgsperson og jeg ble derfor alltid satt i grupper med de som var litt utenfor - både på barneksolen og på ungdomsskolen. Selvom jeg selv var den nye jenta i klassen - var jeg en inkluderende person med mye empati. Ble jeg ikke invitert til lek - så inviterte jeg meg selv - eller fant på noe annet. 

På barneskolen var jeg definitivt ikke en av de kule. 

Jeg var hun nyinnflytta taperen som gikk i arveklær etter storebror. Jeg var en raring som på en eller annen måte både ble mobbet og samtidig sett opp til. Velger jeg å tro ihvertfall. 

På ungdomsskolen var jeg hun rare med knallrød leppestift og rødt naglebelte i skinn. Jeg var 100% meg selv - og folk elsket å gjøre "narr" av meg eller påpeke hvor annerledes jeg var. 

Da jeg har spilt fotball siden jeg var liten, var idrettslinja et naturlig valg på videregående. Fotballen var en stor del av livet mitt.

På fotballbanen trivdes jeg ekstremt godt - jeg var til og med litt god. Her kunne jeg være tøff og rå og få respekt. Selvom jeg var en typisk feminin jente med sminke og velstelt hår på banen, var det viktigere for meg å score mål enn å bevare sminka. Jeg elsket samholdet, humoren, jentene , prestasjonene og lagfølelsen. På banen var jeg mer enn et jålete ytre ; her var jeg en bestemt og målbevist leder, en kaptein! 

På banen glemte jeg alt annet.
Jepp, jeg har definitivt ben i nesa og det knakk.

 

Jeg vokste meg etterhvert til - fant min plass, min stemme og ikke minst min verdi. Jeg fortsatte å ta vare på de som var litt utenfor og jeg begynte å gi blanke i hva folk måtte mene.

Etter videregående og et hjerteknusende brudd med min ungdomskjæreste, flyttet jeg til Oslo da jeg møtte en mann. En mann som skulle snu livet mitt totalt opp ned. Jeg levde i et mareritt. Historien om kuken K kan du lese/høre her.

Etter et treårig helvete klarer jeg endelig å løsrive meg. Jeg blir boende alene i et rekkehus i Drammen. 22 år og med lån opptil halsen. K var kastet ut og jeg hadde ikke annet valg enn å klare meg alene.

Et kort liv som singel stod for dør. Min lillesøster leide rom hos meg , slik at jeg skulle få endene til å møtes. Jeg leide i tillegg ut et rom til en student. Det gikk greit. Men det beste av alt - jeg følte meg fri!

Noen få menn valset inn og ut av livet mitt i denne perioden. Noen fine - noen idioter. Jeg begynte å miste troen på menn. Troen på mennesket. 

Både jenter og gutter. Folk var så fæle. Drittsnakk, utroskap, baksnakking, løgner og rykter.  Hvorfor kunne man ikke bare behandle hverandre med respekt?!

I en forvirra periode møter jeg Tom. Jeg forelsker meg ikke umiddelbart. Jeg har satt opp en solid mur. Men vi blir kjent og til slutt blir han og jeg - oss. 

Tom flytter etter kort tid inn hos meg . Sammen pusser vi opp hele kåken og skaper oss et hjem. Ting går fort og jeg er så takknemlig og glad for at jeg har funnet en mann som behandler meg slik jeg fortjener. Vi blir gravide. 

Hormonene herjer vilt - vi aner ikke hva vi driver med. Vi er unge - selvom vi da føler oss sykt etablerte og voksne. Verdens herligste Ingelin blir født og vi går inn i en fantastisk  men likevel tung periode. Tom flykter så ofte han kan-  vekk fra kaoset - jeg er mye alene. En ond sirkel skapes. 

Jeg savner noen. Jeg savner han - og jeg savner en storesøster

Jeg bestemmer meg til slutt for å starte en blogg. Dette kunne være min plattform for å få utløp for følelser. Skape glede og kanskje få aksept på at jeg ikke er den eneste som har det slik jeg har det? Jeg tvilte, undret og stod lenge på kanten før jeg turte. Janteloven hang rundt halsen min som et kvelende skjerf. Men jeg ga til slutt blaffen.

Aksepten kom som en tindrende foss. Jeg ble lettet , jeg var ikke den eneste.  Jeg blir plutselig den storesøsteren jeg selv aldri hadde!

Jeg merket fort at jeg hadde en solid og kraftig røst. Folk fant trøst, glede og lettelse ved å lese innleggene mine. Jeg følte meg dog ikke spesiell. Jeg var jo bare en av mange patetiske bloggere. Men de få som sendte meg takkemeldinger holdt gnisten ved like. Jeg betød NOE for NOEN. Om tekstene mine kunne gjøre hverdagen til kun én person lettere, så skulle jeg jommen fortsette! Så jeg fortsatte. Jeg skrev om pornokultur og machokultur, om feminisme og selvfølelse, jeg skrev om kvinnekroppen og mammakroppen, om sex og selvtillit. Jeg prøver å være en motvekt til det perfekte ytre vi alltid viser utad. Jeg vil vise meg fra min fineste side i min fineste kjole, men også hvordan jeg ser ut 85% av tiden, i en sliten og misfarget mensentruse og fett hår.  Jeg blir kontaktet av VG, de vil lage en artikkel om selvfølelse , kropp og mammakroppen. Lokalavisen lager reportasjer. Jeg følte meg tøffere og lagde til og med musikk.  Min aller første låt heter "Ylva" og ligger på de fleste streamingtjenester.  

 

Jeg kontaktet flere bloggplattformer, stilte spørsmål, var nysgjerrig og ivrig, men ingen kunne hjelpe meg. Jeg var FOR ærlig og ingen var klar for det. 

Jeg ga egentlig litt opp, men fortsatte å skrive. Drivkraften var jo at jeg hadde en stemme som betydde noe for noen.

Tom og jeg kjøper så en gammel skolestue  - totalrenoverer, vi skal bygge drømmmehjemmet. Vi blir gravide og flytter inn 2,5 måned før verdens beste Iben melder sin ankomst. Ting hadde hittil gått fint - men vi går igjen gjennom en heftig småbarnsfase, følelsen av å ikke strekke til, dårlig selvtillit - selvforakt og tanker som minner stygt om en depresjon . Veien er humpete , Vi er i samme rom, men vi ser hverandre ikke, vi snakker sammen men hører ikke etter. Utad er jeg glad og positiv, men også streng og forbanna. Jeg finner trøst i å skrive. 

Jeg blir så fast medlem på snappen "mammahjerter"  - Jeg babler som en foss - folk lytter. Jeg blir deretter kontaktet av NRK , de vil lage en dokumentar om foreldrerollen. De liker at jeg er så ærlig. Dokumentaren "Mammasjokket" kan sees her!

Livet går sin vante gang og jeg holder fast i håpet om at ting vil bli bedre mellom Tom og meg - vi må bare komme oss over denne ettårskneika en siste gang. Men da jeg tror at vi har klart det - at vi endelig kan puste lettet ut og gi hverandre en klein highfive - så raser plutselig hele min verden sammen.

Jeg finner ut at Tom, min kjæreste gjennom 8 år og far til mine barn, har vært utro - av og på, de siste fire årene!

Tankene svirrer rundt som en desperate møll i utelykten. Jeg  er forvirret , tom for ord og knust.

Blant den salige blandingen av fortvilelse, tårer og snørr bryter sinnet frem. Jeg blir så forbanna at halvparten kunne være nok. Nå er jeg lei!!!!! 

Lei av å bli tråkket på av mennesker, av menn!!  Jeg er lei av å bli holdt for narr og kødda med!! Jeg deler derfor historien og tankene mine. Folk elsker å lese om andres tragedie, men det som viktigere er: Folk finner trøst. 

Responsen er overveldene og jeg blir sjokkert og trist over hvor mange mennsker der ute som sitter med tanker og følelser de aldri tidligere har delt med noen.  Vi lever i liberale Norge , i en moderne tid, men likevel finnes det så mye skam , så mye tabuer og så mye som skal hysjes ned.  Nordmenn ass, trauste! Jeg har sett meg lei!!

Og plutselig - og egentlig litt bardust, er jeg blitt den stemmen jeg så sårt selv har hatt behov for - for andre. 

 

Woman comforting her upset friend
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


Så her sitter jeg, med mitt blødende hjerte i hånden, sårbar og 100 % ærlig og lurer på hvem Tom er, hva vi er og hvem JEG er.. 

Jeg vet ikke når jeg vil finne svaret  - men er det én ting som er sikkert så er det at jeg ALDRI skal slutte å være MEG. Jeg skal aldri slutte å skrive, dele og by på meg selv. For min stemme betyr noe, JEG betyr noe.

JEG ER ISELIN og JEG TRENGER MEG! 

 

og dere <3

 

 

 

 

 

 

 

MENSFEST!

28.05.2018 - 13:02 6 kommentarer

Dra meg i hormonspiralen, tampongtråden og klitten! 

Visste dere at det i dag er den internasjonale MENSdagen!!!  

28 mai altså !

Menstruasjonen, like normalt som hår i rumpa, like ekkelt som det er nydelig. MENS en av røttene til livet - høyt elsket og høyt hatet.

Ingenting er vel mer deilig når man i panikkanfall vurderer å kjøpe angrepille idet man kjenner varmen piple ut i trusa når man bøyer seg ned for å ta på seg skoen - og ingenting er mer jævlig enn når du må kjøre dobbel grønnfarge og bind krydret med en småfrekk kvisefest og humørsvigninger. 

woman hold tampon for menstruation
Licensed from: ssuaphoto / yayimages.com


 

Nei, mensen dere!! Dette må feires!!

Hadde jeg hatt uka mi nå -  skulle Tom fått lov til å gå ned på meg i ren seiersrus. 

Men siden underlivet mitt kun produserer gjørmefest for tiden-  så får jeg hylle denne dagen med et tilbakeblikk på "Sagaen om menstruasjonen" <3

 

HEIA ALLE KVINNER <3 VI ROCKER! <3

 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 1 - RIKETS TILSTAND


 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 2 - STALLTIPS

 
 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 3 - TELEFONSEX


 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 4 - SPIRALEN


 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 5 - SELVTILLITEN

 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 6 - THE END

 

 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 7 - DET VAR IKKE SLUTTEN LIKEVEL

Delt sorg er halv sorg.

14.05.2018 - 15:16 73 kommentarer

Innlegget er lest og godkjent av Tom. 

 

Stillhet.

Jeg har valgt det selv, å være helt stille her på bloggen den siste tiden.

Det har vært for mye følelser. Sorg, sinne, hat, frustrasjon, kjærlighet, lettelse - svik.

Jeg har nevnt i det små drypp på andre sosiale medier, facebook - instagram.

Jeg har snakket MYE om det på mammahjerter - snappen som jeg nå er fast medlem av.

Bilder med en viss tekst på facebook og instagram kan tolkes forskjellig. Jeg sier egentlig ikke så mye.

Ord og ekte følelser på snapchat er borte iløpet av 24 timer, glemt iløpet av noen uker.

Et blogginnlegg derimot. Det vil være der for alltid - selv om jeg sletter det. Nettet er farlig på den måten. 

Derfor har jeg valgt å være stille. Gråte i stillhet, sørge i stillhet, klikke i stillhet, kjenne på sviket i stillhet - ihvertfall så stille som jeg klarer.

 

Men nå er tiden inne. Jeg er klar. Klar for å sortere tankene mine. Klar for å snakke om det.

Et fåtall har sendt meg meldinger om jeg på død og liv må dele alt med alle hele tiden, et flertall har snakket om det bak min rygg. Folk jeg ikke kjenner, som ikke kjenner meg. Jeg har bare hørt fra noen at noen har sagt at noen har sagt. . . Men det må jeg vel nesten regne med - når jeg går offentlig ut med en slik privat krise.  Mange mener at noen ting bør holdes innad i familien.  Vel - det har ikke min samboer gjort! Han har tatt tilliten min, kjærligheten min, nedturene våre og den tøffe småbarnstiden LANGT utenfor familien. Han har rivd ut hjertet mitt, pakket sekken, løyet og funnet trøst hos andre og spesielt ei annen.

Min samboer, min mann og min kjærlighet,han jeg stolte mest på i hele verden har vært utro. Ikke som et uhell på byen - men som en aktiv søkende - og jeg - jeg sitter her sønderknust med uttalige spørsmål.  Det finnes langt verre ting som skjer i verden - men akkurat nå er min verden i grus. Alt føles som en løgn. Jeg har blitt løyet for i flere år. Livet mitt føles som en vits. JEG føler meg som en vits. 

sad lonely woman
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Jeg hater ham for sine bevisste valg og løgner, jeg hater henne for å ha fortsatt etter hun skjønte at han hadde barn og samboer, jeg hater at de to har ødelagt fremtiden for oss som en familie, at de har ødelagt familien til mine barn - og jeg hater meg selv fordi jeg har latt meg lure . Samtidig elsker jeg den personen jeg nå ser at Tom er - jeg "elsker" henne for at hun hadde mot til å fortelle meg alt og jeg elsker at jeg nå for første gang på flere år setter meg selv først.

Jeg er ikke ute etter å henge ut Tom - fortelle alle hvilken drittsekk han er. For han er ikke det. Tom er fantastisk på så utrolig mange måter. Tom er ikke et ræva menneske, han har kun gjort noen ræva valg!  Istedenfor å prate har han vært stille - unnlatt å fortelle hvordan han har det  -at han ikke føler seg sett - at jeg forandret meg idet jeg ble gravid første gangen - at barna tok alt fokuset og mer til. 

Jeg unnskylder ikke utroskap - tro dere meg - men det ligger så mye mer bak enn at man bare er  en drittsekk og er utro - mennesket er mer kompleks enn som så...

Men så sitter jeg her igjen. Med et blødende hjerte i hånden. Det pumper febrilskt - prøver å få oksygen - prøver å puste -overleve.

Men for hvert slag - tømmes det bare for mer blod, for glede og livslyst. 

broken heart - bleeding heart
Licensed from: Mibuch / yayimages.com


Jeg - Iselin - jenta med bein i nesa - som satser med begge beina først - som har stått i dritt før - som våger å stole på -og elske igjen - som sier det hun mener - som er tydelig på hvilke verdier og holdninger hun står inne for.  Hun som prøver med sin lille stemme å være høylydt. Bære fanen når det kommer til å snakke og skrive om den triste matchokulturen, påvirkningen av pornografi, likestilling, utroskap, tillit og respekt for kvinnen. HUN er blitt lurt! Gjort til narr!!

Jeg blir med i dokumentaren #mammasjokket og samtidig som jeg sitter og prater om den slitsomme småbarnsperioden, dårlig selvfølelse, kommunikasjon og lite sex, så blir jeg bedratt. Jeg føler meg så vanvittig dum!!!  

 ( Dokumentaren kan du forøvrig se her  - Den er sterk, rørende og fin på samme tid <3 )

 

Men så finner jeg en enorm trøst i å lette på sannheten - fortelle hvordan jeg har det og hvilket evig kaos Tom og jeg nå står i. For dette er livet! Dette er livet til så utrolig mange!! Men alle holder kjeft. Ingen sier noenting. For dette er privat - dette er flaut. Dette har ingen andre noenting med. 

Så sitter vi her - en haug av mødre, kvinner og par som går igjennom nøyaktig det samme. Som er blitt sviktet, som føler seg alene, oppløst i tårer - som føler at verden raser sammen under deres føtter. Men HYSJ! Ingen må få vite det! 

JlMTVA-Ghr8
Utdrag fra snapdag hos Mammahjerter

 

Og ja -  jeg har tenkt på hva mine kjære barn kommer til føle om dette - den dagen de blir gamle nok til å lete på det store nettet. 

Men om de finner det - vil jeg være ærlig og fortelle at mamma og pappa hadde en tøff periode i livet. At vi kjempet sammen og at kjærligheten overvinner alt. Samtidig håper jeg de vil se hvilken bautastein mammaen deres er. At man kan tilgi og se det gode i mennesker , men sette grenser og ikke finne seg i å bli behandlet dårlig. I tillegg vil de vokse opp med en pappa som behandler deres mamma med verdighet og kjærlighet. Jeg håper de vil se at en slik mann som pappaen deres er - er en type mann de selv vil finne en framtid med.  Mine barn kommer til å bli sterke selvstendige jenter med ryggrad, bein i nesa og masse kjærlighet! <3 

 

Verden vi lever i dag er så annerledes enn før. Vi blir så vanvittig påvirket av alt rundt oss og LIVET  selv er blitt en tabu. Jeg orker ikke være med på den seilasen! Jeg vil vise det gode og det dårlige. Lyse dager og mørke netter. Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg.

 

Alt negativt snakk fra folk orker jeg rett og slett ikke bry meg om  - for når jeg ser at det jeg  formidler betyr noe for andre - så forstår jeg at dette er rett! <3

Et utdrag av meldinger som sendes til meg hver dag. 
 

Tom og jeg har en lang reise fremfor oss - vi må begynne forfra - med blanke ark. Men vi skal stå i det. De tunge dagene og sorgfulle nettene , de gode stundene og den endeløse kjærligheten. Alle tårene - alle klemmene. Vi skal omfavne det!!

Tom er ikke en drittsekk for å ha driti seg ut, og jeg er ikke dum liten jente som i det hele tatt velger å gi ham en sjanse. 

Vi er bare to mennesker. To mennesker som elsker, som føler, som feiler, som  sørger, som hater, som innser og som tilgir. Vi er bare to mennesker som lever.

Og vi skal leve sammen. Som kjærester, sjelevenner og foreldre - nærmere hverandre og sterkere enn noen gang før!

 

P.s - Om trollene der ute tør vise i seg i sola- så ber jeg om saklighet. 

 

 

Historien om kuken 'K'

13.04.2018 - 13:04 13 kommentarer

Historien om 'K' er en historie om en ung jente som blir fanget i et nett av mystisk sjarme og  psykisk maktmisbruk. 

Om hvor vanskelig det er å forklare hva som egentlig foregår innenfor husets fire vegger og selv forstå alvorlighetsgraden i det som faktisk skjer. 

Historien om K fortalte jeg for en stund siden på snappen mammahjerter. Jeg synes det er trist at vi som samfunn ikke tar vold alvorlig hvis det ikke innebærer slag eller blåmerker. Psykisk vold og misbruk skaper minst like store sår og arr - de er bare vanskeligere å se og å bevise.  

Etter enorme tilbakemeldinger velger jeg nå og dele hele denne snapdagen her på bloggen - slik at alle kan gå inn og se - lytte - forstå - innse og kanskje hjelpe ❤


 

Iselin ❤ 

 


 

Nå må Tesla-førere ta seg en bolle

27.03.2018 - 13:26 2 kommentarer

... og stappe den langt oppi potta de ikke har. For makan til selvopptatte og selvhøytidelige bilister har jeg ikke vært borti på lenge!!

Jeg referer til saken som Drammens Tidene har skrevet om det siste døgnet - hvor en bilfører har parkert ulovlig på en handicap-parkering utenfor Kongsberg skisenter.

Familien med en 10 år gammel gutt i rullestol - la denne beskjeden på ruta til føreren som hadde okkupert parkeringsplassen.

 

Kort fortalt satte saken sinnene i kok hos flere Tesla-førere og det endte med trusler om bokikotting av Kongsberg skisenter. Skisenteret beklaget oppstyret og lagde derfor EGNE PARKERINGER kun for de som kjører TESLA!!  Man skjønner jo fort at dette er et humoristisk svar fra Kongsberg skisenter for å understreke hvor tåpelig det hele er. Men likevel!

 

Et utklipp av saken - hentet fra DT.no

Hele saken kan leses her.

 

Og jada, dere kan slappe helt av - jeg skal ikke gre alle under én og samme kam,  Jeg mener selvfølgelig ikke at ALLE som kjører Tesla er idioter - akkurat slik mange aldri mener ALLE kvinner - når de sier at kvinner ikke kan kjøre bil. 

 

women driving a car

"Kjerring" bak rattet   Licensed from: cookelma / yayimages.com


 

Kongsberg skisenter er politisk korrekte og sier poenget ikke er hva slags merke bilen har, men ærlig talt - det er ikke til å legge under en stol at førere med dyre, raske biler ofte oppfører seg som kongen på haugen - på lik linje som vi som kjører Mitsubishi Outlander leiker oss flotte med en "fattig"SUV.

 

Det er jo like irriterende for oss alle å komme til overfylte parkeringsplasser. eller lange trange køer. Hva er det som gjør at visse mennesker tror at de har mer rett til å bryte regler enn andre? Hvor legger disse menneskene empatien sin hen, når de tilsynelatende ikke bryr seg en døyt om hva som vil skje når en som faktisk trenger plassen kommer? 

Nei kjøss meg på manda'n!!!

Nå får folk flest få blikket opp fra egen navle og ikke tro de er universets sentrum.  Ja vi skal fucke janteloven - men tro ikke du er bedre eller har mer rettigheter fordi du har leasa deg hestekrefter på batteri.

 

Meg og fattig-SUV'N min <3 <3 <3

 

NB: Metaforer i teksten som ikke er korrekte i forhold til biler  - fraskriver jeg meg ansvaret for - da jeg rett og slett ikke vet bedre/ ikke har peiling på bil!

 

God påske! <3 

Derfor viser jeg bollemusa!

22.03.2018 - 14:47 4 kommentarer

K R O P P !!

Fem enkle bokstaver - likevel så vanskelige.

K R O P P !!

Fem enkle bokstaver - likevel så vanvittig tunge.

KROPP!

 

I dag handler nesten alt om kroppen. 

Sommerkroppen, helårskroppen, sunn kropp, sterk kropp, mammakropp, pappakropp . KROPP!!

Jeg blir gaaaal! Og det siste den forskrudde verden vi lever i - det overfladiske samfunnet vi omfavner -  trenger -  er enda en teit blogger som skriver om kropp.

Likevel gjør jeg det. 

Og jeg synes det er utrolig vanskelig.

For nå - akkurat nå - bør vi la være å ha så mye fokus på kroppen. La den få hvile litt. Få en pause fra sosiale medier og medier forøvrig. Kan vi ikke finne noe annet ? Noe annet å strebe etter . Personlighet for eksempel? Kan vi ikke ha fokus på hvordan man som menneske bør behandle andre?

Det er garantert 10 ganger så vanskelig å skulle endre tankesettet sitt - kontra det å for eksempel gå ned i vekt - tror du ikke? 

I mange av mine innlegg skriver jeg om hvordan vi må slutte å sammenligne oss med andre. Være fornøyd med den man er - kroppslig. Se på kroppen din som en fantastisk maskin. Slutt å slanke deg - endre heller livsstilen din. Slutt å se på kroppen din som et objekt  - tenk isåfall heller helse. Kroppen vår fortjener en god helse. Vi skal bo i den resten av livet vårt. 

Jeg har delt bilder av hengemage og bolletiss, hengepupper og dobbelthaker. Kun i god tro. For å vise at det er OK. Det er normalt. Jeg vil vise at jeg som kvinne kan sminke og flotte meg som bare det. Kle meg fint og se ut som en stjerne , og under - så er jeg rett og slett en helt vanlig kropp. En kropp som i dag har båret frem, født og livnært to vidunderlige barn. 

Klassisk bolletiss/kanonkule etter svangerskap og fødsel <3

Jeg ønsker å vise at under sminken finnes det poser under øynene og kviser - at det under fine kjoler og sko, skjuler seg slitte BH'er og flassete neglelakk som igjen skjuler strekkmerker og cellulitter, åreknuter og ødelagte tånegler.

Jeg vil så gjerne at vi som samfunn skal slutte å ha så mye fokus på kropp. Men med dette så gjør jeg jo nettopp det motsatte. 

Jeg roper liksom høyt : SLUTT KROPPSPRESSET - også legger jeg ut et bilde av meg selv og fødemagen min.

Jeg burde egentlig ikke gjøre det. Jeg burde la være å skrive om kropp i det hele tatt. Kroppen vår burde ikke ta så mye plass i hverdagen.

Men sannheten er jo at kroppspresset aldri vil avta. Vi følger slavisk det media fremstiller som det perfekte. Slank og petit, trent og sterk, gap mellom lår, frodige former. Liten snerten rumpe, squats. Store bryster, små bryster. Store lepper og sorte øyevipper, naturlig skjønnhet. 

Presset vil for alltid eksistere - enten vi vil eller ei. Kanskje blir det værre, kanskje blir det bedre. Jeg vet ikke.

Disse bildene er tatt med to sekunders mellomrom. riktignok kun noen måneder etter fødsel men budskapet er likevel det samme: IKKE tro på alt du ser på sosiale medier og desto viktigere - ikke mål eller sammenlign deg selv med alt du ser. Være deg - KUN DEG <3

 

For meg handler det kun om selvfølelse. Sette meg et mål - jobbe mot det og oppnå resultater. Trening gjør meg glad ( i etterkant ). Jeg får mer energi og mer livsgnist. Det er utrolig deilig å se og kjenne progresjon. Føle at jeg blir sterkere. I tillegg nyter jeg helgene mer enn noen gang! Kosthold gjør meg enda bedre. Det gir meg bedre nattesøvn, mer energi, bedre hud og ikke minst et bedre tarmsystem! Livskvaliteten min blir bedre og som en bonus blir jeg seende godt ut.

Men jeg skal ikke lyve. For det er ikke  kun derfor jeg igjen velger å komme i gang med trening og endre kostholdet. Det er jo fordi jeg innerst ikke er fornøyd med det jeg ser i speilet.

Men jeg gjør det med måte. Jeg skal ikke bli noe bikinimodell - jeg vil alltid ha lår som gnisser - den ekstra lille magen og åreknutene!! - det er bare sånn jeg er. Det eneste jeg vil er å bli den beste utgaven av meg selv - for meg selv. Og når jeg har nådd målet mitt - når jeg med hånden på hjertet kan si at jeg liker den bleike kroppen jeg ser i speilet - at strekkmerker og pulserende blodårer ikke plager meg lenger - da er jeg i mål. Og hvis jeg kan lysne opp dagen til en eller annen der ute  - hvis jeg kun kan få en eneste person til å puste lettet ut og føle seg bra nok- da har jeg  bidratt mer enn jeg har gjort skade <3

 

Klem fra den største bollemus bruse <3 

 

 

 

 

 

Fremmedmus og pupper. Nå er det på tide å vokse opp!

19.01.2018 - 10:34 29 kommentarer

Hjertet mitt dunker hardt inni brystet. Jeg kan kjenne slagene som vonde knuter i magen. Det koker i hodet mitt. Jentene ligger og sover, det er kveld. Tom er ute og spiser med noen kamerater. Jeg håper han koser seg. Han fortjener det. Han har vært så utrolig flink nå som han har vært hjemme i permisjon med Iben. 

Jeg vet egentlig ikke hva som går av meg, men av en eller annen grunn får jeg en vanvittig trang til å sjekke facebooken hans.  Jeg aner ikke hvorfor - for jeg stoler 110% på han, men magefølelsen min sier at jeg bare bør.  , 

Jeg ser for meg alle kommentarene som som blir kastet etter meg etter jeg publiserer dette innlegget: " Stakkars mann - din psyko kjerring" , " Gi nå mannen et jævla privatliv" , " hadde du vært dama mi hadde du ryki på hue og ræva ut" , "Du stoler tydeligvis ikke på han, siden du sjekker facebooken hans"  - listen er kilometer lang. For å være sjalu er TABU og det å sjekke partneren sin telefon eller PC er TABU. Det skal man ikke gjøre!!  Og gjør man det - så er det ikke sunt for forholdet. Man har da for faen krav på et privatliv og dette, ja dette er et stort overtramp!! 

Likevel tror jeg det er fryktelig mange som meg. Som plutselig får det for seg. Den ene gangen, eller tre. Men man nevner det ikke til noen. Man skammer seg. Man skammer seg over sine egne følelser.

Det er egentlig litt trist.  Derfor kan jeg godt være en av de første til å rope høyt ut: JA JEG HAR SJEKKET FACEBOOKEN TIL KJÆRESTEN MIN!! 

 

Jeg tror ikke Tom har ei annen dame, jeg tror ikke han kødder det til på byen, jeg tror ikke han gjør noenting for å i det hele tatt risikere å ødelegge vår lille familie. Tom er fantastisk og jeg stoler virkelig 110% på ham. Det jeg dog har et problem med - er måten en viss type matriale blir delt på sosiale medier og privat. 

Det kan være memes, videosnutter eller bilder. Jeg har sett de før. Grove pornoavsnitt, ekle pornoavsnitt, ting man kan le av, ting man ikke orker se på. Jeg blir kastet tilbake på skolebenken på Drammen VGS  hvor gutta satt i ring rundt en pc og lo av pornoflauser, humoristiske videoer eller idiotiske bilder man kunne gremmes over. Gutta!!

Jeg har sett noen av videoene. Avsnitt av ei pornoskuespillerinne som får en pikk dytta inn i rumpa ved en feiltagelse. Kvinnen reagerer med smerte i øynene. Bildet fryser  og en skrift dukker opp på skjermen " Wrong hole!"  med en pil som peker på rumpa til den stakkars jenta. Gutta ler.  

En annen video viser en pornoskuespillerinne som kaster opp etter å ha fått sæd spruta ned i halsen. Kameramannen følger etter henne - der hun spyr mens hun prøver å søke dekning. Hun ser på mannen med valpeøyne, beklager - og skammer seg. Kommentarer til videoen er  : " rookie mistake"  og " amatør!! " . Gutta ler.  

Jeg kan ikke annet enn å bli totalt sjokkert over mannfolk som deler slike videoer og gir hverandre aksept på at dette er morsomt. Dette er humor!

Hvilke signaler sender de egentlig? Er det gøy å gjøre narr av mennesker i en sårbar posisjon?  - De kan jo selv prøve få en pikk smelt inn i rævhølet uten forvarsel og se hvor morsomt det er! Hvilke signaler sender man dersom man mener at en jente er amatør dersom hun blir kvalm av sæd? Er man kjip eller dårlig i senga? Er man en amatør fordi man ikke klarer, orker eller vil ha sæd i munn eller sex på viss måte?

Alle dere menn OG kvinner som deler slike videoer, bilder og kommentarer - selvom det kun er på gøy - guttas humor liksom. Se for deg at du som en voksen person blir kalt inn til foreldremøte på skolen. Ungdom eller videregående. Det er oppstått en situasjon. En video er blitt sendt rundt og har spredt seg som ild i tørt gress. Videoen inneholder to mennesker. En ung mannn og en ung kvinne i seksuell akt. Ansiktene er sladdet.. 

Videoen er blitt spredt. Jentene på skolen gnir seg skadefryd i hendene - gutta - de ler. Rektor snakker om alvorlighetsgraden rundt situasjonen. Foreldrene ser på hverandre. Alle nysgjerrige og engstelige på hvem ungdommene på bildet er. Du ser ned i fanget ditt. Begynner å svette. Du begynner å skamme deg. For dette var jo nøyaktig slike videoer og bilder du og gutta delta og lo av når du var yngre eller i værste tilfelle : her om dagen!! Du blir svett i hendene og hjertet ditt dunker. Du BØR føle skam !!! Og du BØR føle deg råtten når du ser at tapeten på veggen på bildet du nå har foran deg - er den samme som din datter har på rommet sitt. 

Når skal vi som voksne og oppegående mennesker forstå konsekvensene av handlingene vi utfører - selvom det for mange kanskje virker harmløst. Det var jo bare på gøy - guttas humor liksom!  Det er vel egentlig ikke så morsomt når man forstår hva slags signaler man egentlig sender videre, er det vel? Hva slags skammelige holdninger man egentlig legimeterer.

En ting er også å gjøre narr av folk i en seksuell setting - men må det på død og liv spres så mye jentetiss og guttetiss på sosiale medier til enhver tid? Er det rart enkelte går rundt og tenker på sex dagen lang når du faen ikke kan stå opp og levere i barnehagen uten å ha fått en fitte slengt i trynet via messenger?  Jeg er ikke imot porno - men nå som den er så lett tilgjengelig - mener jeg det blir usunt.  

 

Tom og jeg har snakket så vanvittig mye om dette her , og selvom han ikke er pådriveren av disse videoene og bildene, så respondere han på dem. Enten med et latterfjes, "haha" eller noe annet. Han viser altså at dette er gøy, dette er greit å le av og dette er greit at vi deler. Og jeg forstår han jo, herregud det er kamerater som prøver å være morsomme, da jatter man jo ofte med - selvom man kanskje ikke helt ser humoren. Man gidder liksom ikke ta moralpreken der og da. 

Likevel har jeg sagt klart ifra at han som far til to døtre  og som en oppegående stødig mann bør tenke over hva det er han egentlig legimiterer.  Det tar ikke langt tid før han skjønner hvor usamkelig dette egentlig er. Han svarer til og med avsenderen med at han ikke ønsker slike videoer lengre. 

Så denne kvelden sitter jeg alene hjemme mens jentene sover og Tom trøkker kyllingvinger og øl med gode kamerater - da jeg plutselig får denne trangen. Trangen til å sjekke at det faktisk ikke fortsetter å dukke opp flere slike videoer. 

Jeg kjenner på skammen. Herregud så stusselig jeg er som må krenke privatlivet hans på denne måten. Men finner jeg ikke noe nå - så føler jeg meg trygg på at han har forstått alt vi har snakket om . Da kan jeg legge hele "detektiv-Iselin-leken" død. 

Jeg åpner derfor meldinger fra gutta jeg vet har sendt slikt tidligere.  Jeg leser ikke hva de snakker om - ser bare etter videoer. Og like hardt som trangen til å sjekke facebooken - hans traff meg - slår nå hjertet i brystet mitt. Videoer!

 Avsenderen har sendt den med teksten om at han ønsker Tom som er glad i damer en god dag. Videoen inneholder lekre, slanke damer som gnir seg på puppene, fingrer seg selv, går naken fram og tilbake og vrikker på rumpa. 

Hjertet mitt synker ned i magen. Følelsen av skam, skuffelse, svik og  sårbarhet herjer mens selvtilliten og selvfølelsen siver ut av kroppen.  Her ligger jeg på sofaen - usminka med hårete legger, i  en sliten pysj - proppa full av sjokoladeis, mens Tom er dresset opp, ute med gutta og får tilsendt smellvakre , slanke kvinner som fingrer seg selv.

Tom har ikke gjort noe galt - han har fått tilsendt en video. Han kunne latt være å respondere, men denne videoen inneholder jo ingen latterligjøring av andre. Ingen ekle scener. Bare overdrivne deilige damer. Jeg føler meg stygg. Jeg føler meg feit, jævlig og ekkel. Jeg angrer på bollen med is jeg sekunder fortærte med god samvittighet.  Tom har svart med : " Takk, nå holdt jeg på å kjøre av veien" . Han jatter med.  Jeg blir forbanna - selvom jeg også forstår at dette er en måte å imøtekomme kameraten på. 

Alle fine komplimenter han har gitt meg  -alle gode ord blir svarte skyer. Alle tegn på at han har lyst på meg - alle berøringer renner ut i likegyldighet. Det er jo ikke rart mannen kommer kåt inn døra etter en lang dag, når han får pupper og fitter kasta etter seg på vei hjem. 

Jeg er jo ikke dum. Det er nydelige damer - selvfølgelig skjønner jeg at det er deilig å se på. Men jeg føler meg ussel. Jeg som har båret frem og født to barn, forandret kroppen min totalt!!!  Strekkmerker, åreknuter, slappe pupper, hengemage, hormoner. Jeg føler meg så sykt jævlig!!  Jeg føler meg ikke lenger spesiell. 

Tom har ikke vært utro , han har ikke gjort noe galt - han har fått tilsendt en video og han har svart. Likevel sitter jeg mutters alene - såret, sint og så skuffet at jeg får lyst til å rope høyt!

Ja, det er dumt av meg å sjekke facebooken hans - hadde jeg ikke sett dette - hadde jeg heller ikke hatt disse følelsene, og for Tom så betyr disse videoene garantert INGENTING. Han ser et par deilige damer og ferdig med det. Så vil han hjem og kose med strekkmerkene og hengepuppene til dama han elsker. 

Jeg føler likevel at en tredje person har blandet seg inn i forholdet vårt. Hvem er denne personen til å sende slike videoer til min samboer? Har Tom bedt om det? Har jeg bedt om det? Jeg føler meg invandert og jeg føler meg krenket. Kan vi ikke selv få velge når vi vil se på porno?? Sex, nakenhet, porno og orgasmer  - alt det som egentlig er så utrolig rått,deilig og sexy  - blir bare grisete og ekkelt når det spres på denne måten. 

Jeg er så mett! Mett på sjokoladeis og mett på alt fokuset rundt kvinnnen og kvinnekroppen !! Jeg er vokst opp med at kvinner overalt rundt meg er blitt kommentert. Enten det er værdama på TV, dama på gata, servitøren på restauranten , bartenderen i baren, politikeren i debatten. De blir alltid kommentert, sett på og målt. Jeg har fra tidlig ung alder forstått at kvinnen er viktig for mannen.  Værdama har fått mer oppmerksomhet for hvordan hun ser ut, fremfor været hun faktisk melder. Ergo: Utseende er viktig!  

Og eg synes det er viktig at man hyller kroppen - nakenhet skal ikke være flaut. Jeg forstår at videoene, bildene og kommentarene som blir sendt gutta imellom bare er "harmløs moro" - men er det gøy når det ender i at partneren din blir såret? Er det verdt det - når det bidrar til at personen du elsker får et dårligere forhold til seg selv og kroppen sin fordi dere bare MÅ dele?

Hva skal du si når datteren din kommer hjem i tårer fordi gutten hun dater synes hun er kjedelig fordi hun ikke suger ham eller tar den i toern? Hva skal du si når datteren din hater seg selv og kroppen sin  eller føler hun ikke strekker til - for hvor enn hun går - så blir hun målt opp og ned - hvorhen hun går så blir hun bombandert med hvordan en virkelig sexy jente bør se ut og oppføre seg.

Da får du grave dypt ned i sjela di og innse sannheten - DU har vært med på å skape dette presset! DU - sammen med gutta. Dere- VI - samfunnet!

Dette fokuset på hva som er sexy, hva som er deilig, hva som er flaut - hva som "riktig" og hva som er "galt". Den dagen du får lyst til å filleriste mannen som har såret datteren din - så får du starte med å filleriste deg selv aller først! Deretter kan du angre. Angre på at du bare himlet med øynene og fnyste av en blogger som "preika". 

Når en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan viser at mer enn hver tredje ungdom mener russelåter er med på å legitimere overgrep - så kan man jo tenke seg hva man legimiterer med visse holdninger på nett og sosiale medier også. Da blir det plutselig ikke bare på gøy lenger. 

Dere er voksne ! VI er voksne! Nå er det faen på tide å vokse opp!

Iselin

 

 

 

Hvem har sex hver dag???

05.12.2017 - 14:39 3 kommentarer

Jeg har gått litt i dvale om dagen. Jeg har latt neglelakken flasse av. Latt håret på tåballene gro. Leggene og rumpehullet har sett lysere dager og brunfargen som klamrer seg fast i det hvite fjeset er kun en billig selvbruningskrem. 

Tom maser om "sexytime".

Jeg finnes ikke der i det hele tatt!

Dagene går i ett!! Misforstå meg rett.  Det er helt fantastisk å være tilbake i jobb. Være meg selv igjen og ikke kun rugemaskinen, ammestasjonen og bekymringsfulle Iselin.

Men tiden går så fort - og før jeg vet ordet av det ligger jeg blytung i senga. Bagen jeg skulle pakke, blogginnlegget jeg skulle skrive, regningene jeg skulle betale - de får bare vente til i morgen. Jeg er så sliten og trøtt at jeg ikke makter holde meg våken.

Jeg prioriterer to treningsøkter i uka. Den ene gangen er før jobb, den andre etter. Jeg prøver så godt jeg kan å være flink med kostholdet, men det er fader ikke lett i disse juletider. Jeg har ikke tid til solarium, shopping, stelle hår eller negler. Jeg vil hjem til barna mine. Spise middag med dem, se barnTV og kysse de god natt. 

Jeg aksepterer kroppen min for det den er akkurat nå. En 11 måneder gammel fødekropp med fødetiss. Jeg aksepterer at den er blitt herja med. At jeg har fått åreknuter, ende flere cellulitter, løsere hud på magen, for å ikke snakke om to stykk varme ballesteiner som henger på brystkassa!

Jeg liker ikke det jeg ser i speilet, men jeg aksepterer det. Slik er bare kroppen min akkurat nå og jeg får værsegod å gi den den tiden den trenger for å komme til hektene igjen. 

Tom derimot - han elsker seg selv- Han elsker seg selv så sykt hardt og kan ikke skjønne hvordan jeg kan motstå dette kjøttsykket av en "gresk Gud" som han er. 

Og joda, Tom er kjekk, han er flott, han er deilig. Men min sexlyst avhenger av så vanvittig mye mer enn kun min kjærlighet til ham - den handler om min kjærlighet til meg selv!!! Sykt klisjé å si - men sykt sant!

For når jeg føler meg råtten - da er jeg definitivt ikke klar for "sexytime". 

Når huden er tørr og bleik og ammehårene på hodet ramler av i takt med hårene som gror på leggene - da føler jeg meg ikke sykt fin.  Når den forbanna hormonspiralen lager kvisefest i ansiktet og etterveksten skriker i en fett hodebunn - da føler jeg meg ikke fin. Når puppene praktisk talt forsvinner  INN I kroppen når jeg ligger på ryggen og tissen har fått det for seg at den skal produsere litt ekstra utflod - da føler jeg meg for faen ikke fin!

Klassisk ammehår
nyplukkede kviser på en eng av blek hud
Trenger ingen forklaring

 

Og kom ikke her og si at jeg er kjedelig og en kjip kjæreste fordi jeg ikke har sex med kjæresten min annenhver dag. Det er for fader ikke normalen ! Hvem har fått det for seg at det normale gjennomsnittet på sex er 2-3 ganger i uka? Hvem faen knuller så mye?? Vi har ikke sex 2-3 ganger i måneden engang!!

Og joda - det er mange som har sex hver eneste dag, flere ganger om dagen til og med - og det er flott - det er fint!! Men dere blir ikke sett på som unormale - dere er liksom slik det skal -og bør være. Vi andre ( les: IKKE TOM ) vi er kjedelige, vi er gråe, unormale og bør jobbe med oss selv.  Vel - prøv ut oppskriften på hvordan ikke føle deg fin ovenfor her og kombiner det med romatikk fra ypperste klasse - så kanskje du klarer å forstå hvordan jeg har det til tider..

Romantikk fra Tom...

Samliv, småbarnsliv , tørke, kall det hva du vil - men dette urealistiske bildet på hvor ofte par bør ha sex skaper et usunt press og DEN valsen der vil jeg absolutt ikke være med på.

Men! Jeg skal faktisk "jobbe" litt med meg selv. Skru AV noen brytere og PÅ noen andre. Jeg skal løfte blikket fra egen navle og forstå Tom så godt jeg kan. Jeg skal kjøpe Tom en sexy julegave !! For man skal jo både gi og ta - er det ikke det man sier?

Og jeg skal gi, gjett om jeg skal gi...

Bildet er hentet fra www.bonkshop.no . Sånn - nå skal vi kose oss !

 

Ha en strålende , sexy uke. 

Hilsen den greske guden og pungbrystet <3


 

 

 

 

 

S for sex og småbarnsliv

05.11.2017 - 13:18 Ingen kommentarer
Alle småbarnsforeldre vet at sex kombinert med småbarnsliv er en sjelden vare. Jeg måtte ut av permisjonsbobla og tilbake til hverdag og jobb før jeg klarte å legge sexen bittelitt høyere opp på prioriteringslista. Tom er fornøyd med det.