Trausti my man!

12.05.2017 - 11:31 Ingen kommentarer

Innlegget er sponset.

 

Trausti Traustason! Min personlige trener! 

Hva skal jeg si? 

Uten ham hadde jeg aldri kommet igang med treningen igjen. Jeg mener det - virkelig! 

Jeg vet jo hva som skal til - jeg har gjort det før. Jeg kunne bare ha "slappet av" noen måneder til før jeg tok i et tak. Noen måneder -  pluss noen måneder til som plutselig er blitt til år. Jeg kjenner meg selv. Jeg tar meg ikke selv i nakkeskinnet før det egentlig er for sent. Før jeg virkelig har nådd bånnen av selvfølelse og forakt. 

Nei, jeg var lur denne gangen. Ba om hjelp FØR den tid. Trodde jeg skulle klare det alene. Men det gjør jeg ikke. Ikke når jeg skal komme i gang. Da trenger jeg hjelp. Skikkelig starthjelp. 



 

Jeg skal ikke lyve, denne gangen var det tøft. Skikkelig tøft! Tøffere enn forrige gang - selvom utgangspunket da - nesten var 10 kilo tyngre enn nå.

Mammakroppen er en seig nøtt. 

Derfor kan jeg ikke annet enn å hylle Trausti. En ung mann som definitvt ikke vet hvordan det er å gå gravid eller å føde. Dette er ingen kontaktannonse, men han har heller ei en fru som har gått - eller går gravid - han har forøvrig ingen fru ;D

I tillegg til å være en fantastisk trener er han også en fantastisk barnevakt :D <3



Men - han vet mye om kropp - han er dyktig. Men hvordan i alle dager skal han vite hva en nybakt mammakropp tåler når jeg ikke vet det selv engang? 

Sammen har vi begått oss ut på en reise på ukjent farvann. Og selvom jeg har hatt lyst til å gi full gass fra start kunne vi ikke tillate det. Kroppen ville nok ha klart det der og da, men ettervirkningene ville ikke vært heldige. 

Vi har prøvd og vi har måttet finne andre løsninger da kroppen har gitt tydelig beskjed. 

Vi har startet utrolig forsiktig. Lette øvelser - ingen belastning. Flaks for meg var det også at Susanne Marcussen startet "mammatrening" på samme tidspunkt. Slik har jeg både kunne utfordre meg selv med Trausti i et rolig tempo i takt med mer fokusert trening på en kropp som nettopp har født. 

Olympus Trening har derfor gitt meg i pose og sekk og jeg kunne ikke vært mer takknemlig <3









Jeg har nå holdt på i overkant av 9 uker. Ni seige og tøffe uker. Det har vært utrolig vanskelig å holde et sunt kosthold. Jeg har hatt et søtsug og en matlyst av de sjeldne. Det er jo ikke annet å forvente av en ammende kropp. Jeg har sprukket et par ganger - men hentet meg inn igjen. Kiloene har klamret seg fast og jeg har egentlig ikke helt sett den store forandringen.

Jeg har merket forandringene - at jeg er blitt sterkere og kroppen tåler mer, jeg har mindre vondt og føler meg lykkeligere. Jeg tar også på meg tøy jeg aldri ellers ville ha presset meg i - rett og slett fordi jeg føler meg sprek og flottere etter en treningsøkt.

Jeg har gitt alt jeg kan gi - og det skal jeg fortsette med.














 

Hadde det ikke vært for Trausti hadde jeg gitt opp for lengst. For det er utrolig demotiverende å føle at man gir alt og ofrer så mye - både på trening og med kosthold - uten å oppnå resultater. Men bodyscanningen lyver ikke. Hittil har jeg gått ned to kilo i fett og bygd 1 kilo med muskler . Ja det går tregt, men sånn er mammakroppen og det bør være greit etter en såpass stor påkjenning som det kroppen har vært igjennom. 

Etter denne avsløringen som svart på hvitt beviser det motsatte av det jeg ser i speilet - tok jeg på ny bilder. Og ja - resultatet ser dere her:

 

 

 

 

 

 

Det er blitt en forbedring synes dere ikke?

Nå er det bare å brette opp ermene og fortsette. Jeg er nå 100% tro mot kostholdet. Ingen sprekker. Ingen unnasluntring. Ingen unnskyldning. 

Så tusen takk Trausti, Susanne og Olympus Trening for at dere på ny lar meg lære min egen kropp å kjenne. For varmen, humoren, tålmodigheten og ikke minst støtten. Dere er unike!! <3



Har du lyst på en gratis bodyscanning og timer med Trausti? Sjekk ut min instagram nu! : iselinguttormsen

 

God helg! <3

Jeg er sliten, Tom er en trækuk. Sola skinner og jeg klager <3

05.05.2017 - 11:43 6 kommentarer

Kom mai du skjønne milde! <3

Herlighet! Endelig er våren her!

Lyden av fuglekvitter, varmende sol og krokuser i full blomst.

Ingelin er i barnehagen, Tom på jobb. Jeg har gått en trilletur i sola og sitter nå inne med kjøkkendøra på gløtt og skriver mens Iben ligger og sover i vogna utenfor. Vaskedama har vasket vinduene - så nå er det bare behagelig å la sollyset strømme inn gjennom rutene. Ingenting å irritere seg over. Akkurat nå er livet deilig! 

Ingelin og omi ( mormor ) har plukket nydelige påskeliljer <3


 

Se så rene vinduer!


 

Lys inn kjære sol - nå som all skit på glaaaasrutene er borte..

 

Hadde noen spurt meg forrige uke - not so much!!! 

I forrige uke hadde jeg hat på alt.

Eller hele april har stort sett vært et lite hat. Tom har vært fryktelig mye borte, dag og natt - døgnet rundt! Jeg har vært alenemor å regne - og ekstra fridager og helligdager har IKKE kommet godt med. Jeg elsker barna mine. Men ekstra fridager som resulterer i stengt barnehage er mer slitsomt enn nødvendig når du er alene hjemme - og ihvertfall når du har en liten baby i tillegg. Det er kos, men det er jobb - drit mye jobb !

Jeg vet ikke helt hva fedre tror. Men det virker som mange tror vi koser oss glugg når vi får to ekstra dager hjemme med barna. Som om barna sovner idet hodet treffer puta, at du har hele kvelden fri med noe godt å spise og et koselig program på TV. At du får sovet natten gjennom og står opp uthvilt klokken 0800. At vi sitter samlet som en liten familie og nyter en bedre frokost sammen - før jeg bare enkelt og greit kler på barna og tusler ut i det fine været. Her koser vi oss ute i flere timer før vi trekker oss inn igjen. Her finner barna sine egen rolige leker, mens jeg lager middag. Vi spiser sammen - før vi kan nyte litt kos i skåla til barneTV. Alle er happy og kveldsstell og badetid går som en drøm - før begge barna igjen sovner søtt..

Hadde det bare vært så! - og selvom vi kanskje har dager som kan være i nærheten av slik, så tilhører det sjeldenhetene. Og selvom dagene er fine og går som smurt - så er det fortsatt tøft.

Med ei på snart 5 år og ei på snaue 15 uker, eksisterer ikke faste rutiner. Iben styrer sjappa - pokker om!

Jentene er vidunderlige - de er det - men det er likevel slitsomt - drit slitsomt.


Alt er på halv tolv og jeg rekker sjelden det jeg skal.
 

Dagene starter nå i 05.00 draget. Da har jeg allerede vært oppe og ammet et par ganger iløpet av natten. Når Iben endelig viser tegn til å være trøtt - våkner Ingelin. Noen ganger sovner Iben igjen når Ingelin våkner - andre ganger ikke. Noen ganger gjør jeg det lurt i å bruke 30 min på å få henne til å sovne. Andre ganger er det bare sløs med tid. Frokost skjer i en sliten ammetopp og natt-truse. Ingelin enten i pysj eller helt naken. Enten går frokosten fint fordi Iben finner seg i å bare bli plassert i et newbornsete på tripptrappen - eller å bare ligge på matta si og prate med uroen sin - andre ganger er det kaotisk og stressende - da er ingenting bra nok.

Å komme seg ut av døra på morningen er et kunsstykke som sikkert blir enklere med tiden. Per dags dato går det mye i setningen " jada, Iben, mamma er her" og "Jada, Ingelin, mamma skal hjelpe deg snart". Når vi endelig er ute av døra har også Iben endelig sovnet, Ingelin er dog grinete etter all ventingen og jeg er svett og lett irritabel.

Jeg kunne vel egentlig skrevet en hel bok om hvordan en hverdag med barn ser ut - hvordan et rutinepreget liv uten rutiner utarter seg her i hjemmet. Men kort fortalt. Alt jeg gjør invovlerer avbrytelser av enten ett eller to barn. Å gå på do, å dusje, å lage mat, å spise , å rydde, å vaske, å handle, å trene, å sove, å puste. Og om det ikke er Iben som vil ha pupp, så er det Ingelin som ikke har rukket do-skåla. Det er et helvete men herlig kaos av kjærlighet og vræl!  Mammahodet er i giv-akt døgnet rundt - alltid parat ! Og mammakroppen er sliten og slapp - uten energi.

Bildene nedenfor viser en melding jeg sendte ei venninne. Den oppsummerer egentlig fint hvordan dagene her hjemme er om dagen:









 

Jeg kunne vel også egentlig ha skrevet en hel bok om irritasjonsmomenter rundt min såkalte bedre halvdel. Men kort fortalt så føler jeg vel egentlig bare at jeg ikke blir sett godt nok. Jeg føler at han bagatelliserer følelsene mine, at han ikke ser all innsatsen jeg legger ned og ikke helt tror på meg når jeg forteller hvor sliten jeg er. For så "ille" kan det da ikke være. Så slitsomt kan det ikke være. 

Jeg føler jeg ikke får respekten jeg fortjener. Jeg har båret frem og født begge døtrene hans, jeg har ofret kropp, tid og psyke. Kroppen har gått gjennom en enorm fase og en smertefull fødsel. Hormonene er i ubalanse og psyken deretter. Dette kombinert med å være alene hjemme med to små -  så mye som jeg er om dagen, fortjener  intet annet enn respekt. JEG fortjener respekt og jeg fortjener omsorg!

Og jada, dette har jeg valgt selv.  Og nei, jeg ville ikke vært foruten. Men tanken på å bare fordufte har vært reel. Jeg snakker ikke om et lite poff - og så vekk i en rosa sky. Jeg snakker sette meg i bilen og kræsje i et tre. Avsisoverskrifter. En tragedie. Så kan Tom sitte der og se hvor "lett" det er å være alene hjemme med to små. Jeg hadde selvfølgelig aldri gjort det - men når det har stått på som værst her - har tanken dukket opp.

Og dere må misforstå meg rett. Barna mine er verdens nydeligste. Ingelin er verdens herligste jente. Hun hjelper meg så utrolig mye! Hun er så flink! Verdens beste storesøster og datter. Iben likeså. Blid og fornøyd , skravler i ett sett. Sovner like fort som hun våkner på nettene. Det er ikke mye gråt og trass. Jentene er bare barn - jeg forventer ikke noe annet av de - men det er forferdelig slitsomt å være alene med to små. Spesielt så tett etter svangerskap og fødsel og over en så lang periode.

Tom er fin altså - han er det. En leken og uhøytidelig moroklump. Handy og stødig. Kjekk og sterk og ikke minst flink med jentene. Og grunnen til at han jobber så mye er jo fordi han vil kunne gi jentene det han kan. Han er raus sånn. Vil kun det beste. Alt handler om å bli ferdig rundt huset her, så barna får en trygg og god hage de kan leke i fremover.

 

MEN -  når Tom endelig er hjemme - så er det som å ha tre barn - I shit you not!

Tom sørensen ( snart ) 30 år.



Han tramper inn i huset med sko, dagen etter vaskedama har vært her. Slenger fra seg sure sokker i sofaen og skjønner ikke hvorfor jeg blir forbanna når han prioriterer fotballkamp med gutta når han endelig er hjemme. Jeg vet ikke helt hvor hodet mitt har vært den dagen jeg tenkte : " la oss få et barn til". At jeg kan ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket er en mild underdrivelse. For jeg må jo ha ment det. Sett på Tom med beundringsverdige øyne og tenkt at : " Disse genene, de trenger verden flere av"!

Joda det er klart jeg vet hvor hodet mitt har vært :D <3 Ville selvfølgelig aldri vært foruten hverken Tom, Ingelin eller Iben <3

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. For akkurat NU er livet bare deilig!

Kanskje jeg vil bare få frem hvor sliten jeg har vært -og er?  Få frem at selvom jeg elsker Tom - så er han en trækuk?

Kanskje vil jeg få frem at det er lov å ha mørke dager selvom sola skinner? 

At det er lov å klage litt selvom man sitter i en situasjon man selv har valgt?

Jeg har faktisk tatt meg av alt her hjemmet i så og si hele april. Morgenstell, kveldsstell. Frokost, middag. Levering i barnehage, henting i barnehage. Vasking og rydding. Klesvask og pakking. våkennetter og lite søvn. Helsestasjon og vaksiner. Barselgrupper og turn. Handleturer og gåturer. Pakket bort vinteren - tatt fram våren. I tillegg har jeg klart å trene 2-3 ganger i uka. 

Hver eneste kveld har jeg tenkt på alt jeg vil skrive om på bloggen, men da er lufta gått helt ut av meg. Jeg er fullstendig tom og hodet totalt frakoblet. Jeg hadde ikke engang forstått innholdet i Paradise Hotel!

 

Anyways: Jeg elsker å være mamma og jeg elsker jentene mine. Men jeg vil fortsette med å si ifra når jeg har det tøft og er sliten. Og Tom - han får bare bite tenna sammen. For inntil han er mer hjemme - har jeg faktisk enerett på å være sliten! :D

Sagt på en annen måte: Jeg skal slutte å klage over hvor sliten jeg er grunnet mammarollen jeg selv har pålagt meg, den dagen folk slutter å klage over fyllesyken de selv har påkostet seg ;)

Ønsker dere alle en strålende helg. Neste uke blir det konkurranse på instagram. Da kan dere vinne PT timer!!! :D

Enn så lenge..Klem fra jentene i Frydenlundhaven







 

Status mammakropp!

20.04.2017 - 14:31 3 kommentarer

At Trausti og hans program hittil har gjort meg mye godt, råder det ingen tvil om!

Hva skulle jeg gjort uten Olympus Trening!!?

Mammakroppen er seig. Den niholder på kiloene!! Som et reservelager liksom!! Ting tar lengre tid og kroppen må respekteres på en helt annen måte enn ellers. 

Vekta går litt opp og ned. Før påske var jeg nede på 71,9 kg!  stolt!! I dag var den plutselig på 73 og jeg bare............

 

Men kroppen er i forandring, den er det.  Magen er blitt mindre og jeg er definitvt blitt sterkere. 

Jeg får endelig på meg mitt gamle treningstøy .- og selvom forholdene er trange i tightsen for øyeblikket- så er jeg relativt fornøyd med kroppen min tre måneder etter fødsel.



Når det er sagt. Så skal jeg dog ikke holde dere for narr.

Jeg mente virkelig hva jeg skrev om den seige mammakroppen. Jeg kan nemlig jukse på meg smidigere fasong foran speilet i riktig positur.

Lyve for meg selv - lyve for dere. Men ingenting - absolutt ingenting kan gjemme det faktum at en nybakt mammakropp proppet full av hormoner er seig - den er sykt seig!



 

Dette bildet er fra i går. altså - FØR:


 

1 minutt ETTER




 

Bolletissen er riktig nok blitt mindre - men begynner å mistenke at det kun er grunnet en sykt trang tights som presser den oppover og over buksekanten!


 

Tror faktisk denne tightsen presser bolletissen helt opp under bh-kanten.

Såå....Heia alle mammaer der ute! Mammakropp eller ei. Vi er sabla fantastiske!!!  <3

Dette krangler vi om

13.04.2017 - 12:51 3 kommentarer

Så er påsken her for fullt! Tom er på jobb hele uken. Det vil si - han er borte fra mandag til fredag, natt og dag.

Jeg liker å være alene hjemme . jeg koser meg. Men det er ikke til å legge under en stol at det er slitsomt å være så mye alene med to barn. 

Hverdagene går egentlig fint. Det er litt styrete på morningen . så vi rekker barnehagen i god tid ( les: mellom kl 0930 og 1000 ). Døgnrytmen til babyer endrer seg jo fra dag til dag. Noen ganger sovner Iben rett etter pupp kl 0600 om morningen - da spretter jeg opp og fikser meg - ordner alt med Ingelin når hun står opp og når Iben våkner igjen er vi klare for å dra etter enda mer pupp. Problemet er jo ofte at Iben ikke sover sammenhengende i denne perioden - så ting tar tid! 

Dette er noe min bedre halvdel ikke helt forstår - for de gangene han er hjemme på morningen så går jo ting ganske greit. Ja - selvfølgelig går det greit! Da er vi jo to foreldre!!!!

Jeg skal ikke lyve - hormonene herjer i kroppen min. Akkurat som sist. Jeg har kort lunte, krisemaksimerer bagateller, tar fort til tårene og blir fort sliten eller fort lykkelig. Jeg vet rett og slett ikke hva dagen vil bringe før den er i gang. 

Forrige helg hadde jeg en real meltdown. Jeg vet ikke hva det går av meg - men jeg er mer oppptatt av ro og orden enn noen gang. Jeg må rett og slett ha det ryddig og ordentlig rundt meg for å kunne slappe av. Det er utrolig slitsomt - for kroppen og hodet mitt hviler aldri. Jeg er alltid på vakt i forhold til Iben og tenker alltid på hva skal jeg få gjort når Iben sover. Når hun endelig sover - stresser jeg med det jeg skal gjøre for å rekkke alt før hun våkner igjen. 

Og misforstå meg rett. Jeg behøver ikke ha det sterilt og vasket og strøkent. Jeg må bare ha en viss orden. Ting kan stå fremme og klær flyte, men det må være på en ryddig måte. Jeg vet ikke om jeg gjør meg forstått her, men det må være organisert rot.

Ta for eksempel Tom når han skal legge Ingelin. Istedenfor å la alle klærne hun har brukt ligge rundt i hele overetasjen når pysjen er tatt på og tennene pusset, så legg de i skittentøyskurven! Og kan det brukes igjen - så bare fold de, brett de eller rull de for min del og legg de enten på kommoden,krakken eller sofaen. Det er samme hvor - så lenge det ikke ligger i en haug og så lenge det ikke ligger på gulvet!
 

 

Tom er helt håpløs! I desember fikk vi endelig ny trapp i hus , en enkel, hvit og elegant trapp med kulehode nederst på rekkverket. Den er et fint blikkfang mot de store grå flisene og de 200 år gamle tømmerveggene i bakgrunn. Trappa passer fint inn i gangen og passer perfekt til den hvite store GARDEROBEN som vi også har der. 

Det virker dog som om Tom synes at en garderobe er overvurdert. Hvorfor henge jakka i garderoben - når du kan kan bruke trappa? Hvorfor bruke skap og skuffer når du kan bruke gulvet?

Synderen !!!


 

Hva er vitsen med en garderobe hvis den ikke blir brukt til dets formål?


 

Bare for å vise avstanden! Jeg forstår bare ikke hvorfor han ikke klarer det!!

 

En småfrekk klassiker: Hoppet-rett ut-av-boxer-syndromet. Altså hvorfor????!!!



 

Altså - det klikker for meg!

I helgen - før Tom dro avgårde på jobb - rant det over. Jeg ble så sint.  Jeg føler jeg ikke gjør annet enn å plukke opp klær etter han og Ingelin hele tiden! Jeg vasker og bretter klærne til hele husstanden her, legger inn i skap og skuffer ( Tom rydder sitt eget ) og med to barn - så blir det vask hver eneste dag. 

Tom mente jeg var hysterisk. Støv på hjernen. Jeg må da takle litt rot - vi er tross alt en småbarnsfamilie. 

Og ja, jeg kan tåle det. Det er egentlig ikke jakka i trappa eller sokkene på gulvet som irriterer meg - det er handlingen bak det! Her holder jeg på å rydde og plukke opp drit hver eneste dag. Sørger for at huset er ryddig og behagelig når Tom kommer hjem etter en lang uke på jobb. At han da bare slenger fra seg klær og ting i rom jeg akkurat har ordnet er som å bli driti i ansiket. Det er så respektløst! 

Jeg reagerer ofte med sinne hvorpå han uttaler at "dette var jo hyggelig å komme hjem til". Diskusjon i gang!

En stusselig jakke får det til å klikke for meg. Tom synes jeg er gal - men han har ikke sett hvordan jeg har sjonglert småbarnsliv alene hele uka, morgenstell, kveldstell, levering og henting i barnehage, matpakke og middager, turn med Ingelin og en liten baby på armen hele tiden. For å ikke nevne legging og nattakos. Først Iben, så Ingelin, andre ganger motsatt, noen ganger samtidig. Så tar man oppvasken og ryddingen og klær. Barseltid <3

EVERY DAY!!!!



Tom skjønner ikke hvorfor jeg er så stresset hele tiden - det er jo alltid så ryddig hjemme...... Trenger jeg si mer?

Vel - på mandag rant det over. Jeg hadde malt peisen til kl 01.00 på natten - var sliten og trøtt. Min feil - jeg vet, men peisen har stått slik siden vi flyttet inn. Jeg måtte bare bli ferdig med den.

Den ble forøvrig slik...


 

ville egentlig ha den litt mørkere, men det får gå for denne gang :)



I tillegg måtte jeg betale omregistrering på bilen vi kjøpte, da jeg ikke godkjente salgsmeldingen i tide. Det er visstnok 2 måneders frist på dette. Noe jeg aldri har hørt om! Burde reagert når jeg aldri fikk noe vognkort i posten, men jeg har liksom hatt hodet et helt annet sted. Flyttet inn huset, født og litt sånn bare. Så det var 6000 kroner rett ut av vinduet. Jeg ringte Statens vegvesen og grein - jeg kjeftet på det stakkars mennesket i andre enden!! I salgsmeldingen står det jo null kroner i omregistrering - så hvordan kan jeg vite at det kun gjelder i to måneder?

Anyways: Tom fikk den hysteriske telefonen - hvor jeg griner og banner. Livet er bæsj er og jeg er drittlei av å være så mye alene hjemme. Se bare hva som skjer! 6000 kroner rett ut vinduet!!! Jeg skal klage.  Omregistreringfaen! - og snart er hele verden stengt grunnet påske. Jeg vet jo at butikkene er åpne igjen på lørdag, men jeg er som nordmenn flest: total panikk over å ikke ha nok mat hjemme når butikkene er stengt i to dager på rad!!!

I tillegg til dette har vi jakka i trappa og klærne på gulvet. Jeg var rett og slett på randen av et sammenbrudd. 

Tom klarer på mirakuløst vis å roe meg ned. Kjipt med pengene sier han, men det er jo bare penger. Sånt skjer. Han lovte å bli flinkere til å ikke slenge ting rundt - og å være flinkere til å hjelpe til når han først er hjemme.

I tillegg gav han meg tidenes gave - nemlig en vaskedame! Eller to faktisk. Han ringte et firma på mandag og vips - så var de her på tirsdag! Annenhver uke skal de komme og jeg griner av glede! Jeg ble rett og slett litt nyforelska i Tom igjen! Dette gir meg en indre ro jeg ikke kan beskrive!

Jeg dro derfor med Iben på butikken og handlet inn før påske mens Ingelin var i barnehagen. Når jeg kom hjem var huset gyllende rent. Lister var vasket, kantene på skuffene var vasket - hele huset var rent og på kjøkkenet hadde damene lagt igjen dette :

Påskeblomster og sjokolade <3 Hverdagsgleder altså! <3 Kan forøvrig informere om at sjokoladen ikke er rørt. Ei heller et eneste påske-egg. Jeg skal vente til lørdag. Jeg er tro mot kostholdsplanen min - selvom det er påske ;)



 

Så nå er påskehandelen gjort, Ingelin levert hos besteforeldre for noen dager og Tom på jobb. Iben og jeg kan nyte et rolig og rent hjem og Tom - han kan nyte en smørblid dame. Husfred altså! <3 Beste investeringen noen gang! <3

God påske fra damene i Frydenlundhaven !  <3 ...... og Tom

 






 

Damene som gir meg bobler i tissen.

09.04.2017 - 17:51 Ingen kommentarer

Innlegget er sponset <3

Blomstene titter endelig frem, strekker hals mot den blåe himmelen. Solen skinner og fuglene kvitrer. Det er vår! Endelig! 

Det kiler i tissen! Eller nei - det bobler! De av dere som har jentetiss vet hva jeg snakker om. Som når man slipper en fis som går feil vei liksom - som smyger seg opp i tissekona og lager en boble. 

Slik føles det nå - og hadde ikke vært for at jeg vet at det er feberen som gjør meg varm - hadde jeg trodd jeg var rent våryr!

Hot - men langt fra våryr



Hjertet mitt banker på denne tiden av året. Og ekstra deilig er det når energien kicker skikkelig inn! Man får lyst til å ha en skikkelig vårrengjøring. Rydde og vaske hus - vaske vinduer - pakke bort vinterklærne og finne frem vårtøyet.

Denne våren er også ekstra spesiell - ikke bare fordi vi nå er en familie på fire, men fordi det blir vår første vår i huset!

Hjertet mitt banker for plassen vår. Frydenlundhaven! Åros!

Hvem skulle tro at vi skulle ende opp her?

At vi skulle bu der ingen skulle tru. I lille stille Åros.

Hvem skulle tro at jeg skulle føle meg så hjemme på dette lille stedet!

Så avslappet.

Og hvem skulle tro at det var her jeg skulle finne min nye favorittbutikk!!

Det er riktignok en nettbutikk, men damene bak denne nystarta skattekista bor her i Åros. Rett oppi lia her faktisk.

Det sa "KLIKK" med en gang! Ihverftall for mitt vedkommende - eller kanskje mer som en sprekkende boble: "BLOPP".

Det er nemlig disse damene som får det til å boble i trusa mi om dagen! For herlighet for noen fantastiske klær - OG damer vel og merke !

Butikken heter Villa JC Design og de fører blant annet merker som Culture, Miss Me, Cocarra, Ajlajk, Comfy Copenhagen, OOTD Sverige, Jott, Anna Slow pluss mye mye mer. Ta en titt her!

Dette er virkelig butikken med det lille ekstra! Jeg elsker stilene og jeg elsker at det ikke er altfor dyrt. Vårgarderoben min blir garantert den fineste hittil og det er takket være Villa JC design! Jeg er rett og slett forelsket!

Se på disse lekre godbitene jeg fikk! Elsk på fargene, designet, alt! <3

Altså..bare se på noe av utvalget <3

Bukse fra Culture


 

OOTD Sverige <3


 

Oversized t-shirt fra Ajlajk <3


 

Genser fra Ajlajk <3


 

Silkebukse fra Ajlajk



 

Jeg skulle selvfølgelig ha lagt ut fine bilder av meg selv fra rett vinkel i klærne jeg har fått. Men jeg har liggi i vater på sofaen i helgen, så brifer heller litt ekstra når formen er bedre og jeg føler meg fjong :)

I mellomtiden kan dere tyvtitte litt på hjemmesiden deres www.villajcdesign.no , følge og like de på facebook her eller instagram: @villa_j.c_design.

DA vil dere i tillegg til å kunne følge med på nyhetene som kommer inn - sikre dere klær som ikke alle andre har - og ikke minst bli invitert til KUNDEKVELDEN de skal holde 19 april!! Her - i ÅROS!! <3 <3 Jeg håper å se dere der - Iben og jeg skal ihvertfall :) <3 

 

Ønsker dere en god påske med bilde av denne lille nyfødte harestumpen <3

Fra nyfødtfotograferingen med Alessandra Langum




 

Han har vært utro!

04.04.2017 - 22:20 5 kommentarer

Dette innlegget er dedikert til Lisa Tønne i duoen " Tusvik og Tønne"

Jeg hører med kilende sildring gjennom kroppen jevnlig på podcastene deres. Herregud for noen damer! De er brutale, ærlige, morsomme og direkte!

De sier absolutt det alle tenker men ikke tør si høyt. De byr på humor og latter, dagsaktuelle temaer og selvirioni!

Damer som disse - skulle samfunnet hatt flere av! Og en dag: når jeg blir stor - da skal jeg søren meg sitte sammen med dem og snakke om kuktroll og bollemus. 



 

Og på tala om kuktroll: I går fikk kjønnshåra mine bakoversveis!

En "ekstrasending" av podcasten ble publisert.  Denne kan dere høre her! Lisa hadde havnet på sykehus etter et illebefinnende da hun var på jobb torsdag kveld. I sykehussengen får hun en melding av mannen sin - som hun skjønner er blitt sendt feil. Den skulle vært sendt til en annen. Til en annen kvinne! 

Med et blødende hjerte, et åpent sår - forteller Lisa om denne vonde kvelden. Hun har havnet på sykehus og akkurat funnet ut at mannen er utro og få dager etter sitter hun og deler all elendigheten med humor (ja faktisk) , frustrasjon og ren ærlighet!

Så hva synes man om denne offentlige delingen? Hva synes man om at personer deler alle aspekter av privatlivet sitt med det ganske land?

Min mening: Helt innafor!

Når hun først må stå med dritt til anklene kan hun like gjerne tjene noe på det. 

Og ja jeg vet : det trengs to. Det er alltid to sider av en sak osv. Men det finnes faktisk ingen unnskyldning for dette. Hvis man som gift partner innleder et forhold til en annen - så har du driti deg loddrett ut!!! Hvorfor skal man da skånes? 

Jeg er så lei av at folk kan oppføre seg som rasshøl uten å få kjenne på konsekvensene. Og har man tatt imot mye drit eller blitt bedratt så skal man ihvertfall ikke rope høyt om det. Da skal du sørge i det stille - man skal ta hensyn - tenke på eventuelle barn som er inne i bildet. 

Vel - det bildet tenkte tydeligvis ikke det kuktrollet på.



 

Så Lisa Tønne - all kjærlighet og ære til deg. Og om barna dine skulle få med seg dette -er det så farlig?  De lærer jo kun at man aldri skal ties til taushet. At man aldri skal hate - men ei heller tillate å bil behandlet dårlig. 

Fortsett å være sterk! <3 <3 <3

Lots of love!!!

Iselin <3

 

oppdatering "mammakroppen" !

26.03.2017 - 22:35 Én kommentar

Ja- jeg lovte jo en oppdatering på prosjekt "mammakropp" ila helgen. 

Bloggen min har nå fått en liten makeover - men jeg skal fortsatt inn og rydde litt i arkivet og emner.

Våren har for alvor meldt sin ankomst, Tom er endelig hjemme igjen og jeg kan endelig ha en rolig morgen hvor han leverer i barnehage mens jeg kan amme i pysjen :)

Så her sitter jeg - i pysjen i stua. Iben er sovnet og jeg ser på den avhengigskapende serien "Pretty Little Liars" mens jeg prøver å komme på noen motiverende ord.

Men sannheten er at det ikke er skjedd en dritt! 

Ikke en jævla dritt!

Vekta har til og med gått oppover! - for å så gå ned til utgangspunktet igjen: 74,3 kg. ( Ok, nå løp jeg ned på vekta - : 73,9 kg! 73,9 kg! Ikke mye forandring her i gården for å si det sånn!!) 

Det er fryktelig frustrerende! Jeg går inn i min 4 uke med trening og bedre kosthold dog det kun er den siste uka her jeg virkelig har flink med maten.

Jeg vært dødsflink faktisk! Jeg har holdt kostholdsplanen til punkt og prikke.

Og det som gjør at jeg ikke gir opp er fordi jeg FØLER meg så utrolig bra når jeg lever sunnere og trener. Og den følelsen er verdt all skuffelsen tallene på vekta viser. Speilbildet i trusa jubler ikke akkurat tilbake til meg - det er faktisk ganske deprimerende - med tanke på hvordan jeg så ut før svangerskapet. Men likevel FØLER jeg meg såååå mye bedre! Så å holde på denne sunnere livsstilen er helt klart verdt hvert eneste søtsug og hver eneste skuffelse som måtte komme på veien.

Nå klarer jeg å ikke falle for fristelsene lenger.

Sjokoladen i kjøleskapet forblir uåpnet. Oboyen får stå i fred. Ingen ristede brød med smør og syltetøy til kvelds.Ingen saft, brus eller juice. Ingen småspising med mindre det er frukt og litt kokos eller kesam. Herregud kesam. For en reddende engel!! :D

Nå er jeg altså skikkelig i gang med mat og skikkelig i gang med trening. 

Eller - jeg må trene med forbehold. Det må og bør alle kvinner som nylig har født, gjøre,

Jeg har derfor mine økter med PT Trausti to ganger i uka i tillegg til mammagruppa jeg er med på hver fredag ( Også på Olympus Trening )

Jeg hadde aldri kavet meg på trening - hadde det ikke vært for denne mannen! Herregud så mye jeg hadde skulket hvis jeg skulle tatt disse takene alene.



Med Trausti får jeg kjørt meg skikkelig. Da ligger jeg hesblesende og kvalm på gulvet etter endt økt - i mammagruppa blir jeg kjørt på en helt annen måte. Der er det fokus på få kontakt med bekkenbunnen igjen og gjøre øvelser som ser utrolig lette og ukompliserte ut - men som svir langt fra hælen og opp i nakken. 

Mammagruppa i herlig kaos. Støle damer - unger og rot <3



Når tiden er inne og forandringene faktisk synes - skal jeg legge ut før -og etterbilder. Foreløpig er jeg kun før - og fortsatt før.

Det går sykt treigt denne gangene, Men sann mine ord! : Det skal gå ! 



Ha en nydelig uke <3

Iselin <3

 

Sliten og stolt :D

22.03.2017 - 21:49 2 kommentarer

Å herremin! 

Jeg har så mange tanker og ting jeg vil dele med dere. Alt fra oppdateringer på trening og kosthold til tanker rundt Paradise Hotel :D

Om den nye rollen som tobarnsmamma - hvor fantastisk det er - og hvor slitsomt det er. 

Hodet mitt blir fylt med nye idéer hver dag, men jeg har liksom ikke fått satt meg ned å skrevet. 

Jeg er mye alene hjemme med jentene. Tom jobber hele uker borte og mye natt/døgn - så som "alenemamma" flyr tiden virkelig fort og strekker dessverre ikke alltid til.

Men jeg skal skrive om alt som faller ned i hodet mitt om dagen, jeg skal det. Jeg skal bare komme meg etter sjokket som søvnløs da Iben i ny og ne har sluttet å sove på dagen. Jeg er så trøtt og sliten og må legge meg overdrevent tidlig.

I mellomtiden kan jeg dog dele en gladnyhet med dere: 

Jeg skal bli Nettavis-blogger!!

Foto: Alessandra Langum



Ja du leste riktig. Jeg har skrevet kontrakt med Nettavisen og skal bli en av deres bloggere!

Jeg er både stolt og takknemlig og gleder meg masse til dette samarbeidet!!

Dette vil blant annet innebære at bloggen min vil bli seende litt annerledes ut - men jeg vil fortsatt være den samme -fullstendig ærlig og med tekster som gjør deg flau ;D <3

Nå køyer denne slitne kroppen!

Over og ut <3



 

Glem bolletiss - her kommer kanonkula!

09.03.2017 - 17:14 9 kommentarer

Jeg kommer meg ikke ned trappa hjemme. Sånn helt seriøst. Ihvertfall ikke med Iben på armen. Jeg er rett og slett fanget i mitt eget hjem  - i 2 etasje. Jeg er så støl at det gjør vondt å gå..

På mandag hadde jeg min første PT-time med Trausti på Olympus Trening - og herregud som jeg trengte det. 

Jeg har en liten ZituaZione på gang - for å si det mildt!

Houston....We got a problem....


 

Altså - jeg elsker Kari Traa - men i denne tightsen når begrepet bollemus en helt annen dimensjon! Dette er jo ikke en bolle - det er en kanon!!! 



Man kan bli deprimert av mindre - Jeg hadde egentlig bare lyst til å gjemme meg under dyna - trekke for gardinene - ønske at mørketiden og vinteren varte i 6 måneder til og at jeg plutselig - vips - var tilbake i min gamle kropp.

Så enkelt er det dessverre ikke. Og i og med at jeg nekter å handle inn/bruke penger på nytt treningstøy - får jeg bare skvise kroppen min inn i det gamle og begynne på reisen. 



 

Vi startet veldig enkelt. Første dag bestod av bodyscanning og en test.

Bodyscanningen må jeg bare ha - dette er grunnlaget jeg skal jobbe ut ifra! Her står alt! Alt hva kroppen min består av. Den måler til og med massen i hver arm og hvert ben - øvre og nedre del av kroppen. Om en 3 måneders tid tar vi en ny og ser hva som har forandret seg. Dette er en sinnsyk motivasjon!! Resultatene lyver ikke - så her er det ergo ingen rom for juks! I tillegg er det veldig deilig å se hva som faktisk er blitt bedre når en selv føler at ting går treigt. 

Etter bodyscanningen utførte Trausti en test på meg. Det høres jo veldig dramatisk ut - men det var rett og slett en liten test for å se hvor i løypa jeg ligger. Det er fascinerende hvor svak kroppen min er blitt. Det var utrolig deilig og slitsomt med en slik test - og hadde jeg ikke akkurat født - hadde vi nok pushet meg mye mye mer.

Én ting er jo at det er lenge siden jeg har trent aktivt - det andre er nettopp det at det kun er 7 uker siden fødsel. Jeg kan derfor ikke presse kroppen min slik jeg hadde gjort hvis jeg ikke nettopp hadde gått gravid og født.

Ingen vekter ble brukt under denne testen - kun min egen kroppsvekt og ingen massive repitisjoner. Det holdt i massevis! Vi skulle kun se om kroppen min i det hele tatt klarte øvelsene - at jeg ikke fikk vondt og se om teknikken satt inne.

Testen gikk fint - men herregud så slitsomt!! Kroppen min trenger virkelig å komme i form igjen - for å ikke nevne psyken min.

Når kroppen min er i form er psyken min i form. Jeg er kanskje litt streng mot meg selv - men jeg er rett og slett ikke lykkelig når jeg ikke er i harmoni med min egen kropp. 

Den islandske maskin og tullete tysker

I tillegg til hva trening gjør med humør og kropp er det lettere å holde seg til kostholdet. Jeg vil jo ikke ødelegge alt arbeidet på trening ved å spise usunt. Jeg kjenner dog at jeg må bruke sunn fornuft da ammingen tapper meg for energi og gjør meg ekstremt sulten. Jeg spiser derfor litt oftere i døgnet - men jeg velger ihvertfall sunnere alternativer.

I går hadde jeg min første treningsøkt. La meg igjen påpeke at vi tar det veldig rolig - og det har vi tenkt til å gjøre den første måneden. Jeg kan love dere at jeg ALDRI hadde dratt på trening hvis det ikke var for Trausti. Jeg hadde tenkt at jeg aldri hadde fått til noe uansett. Vi vet jo at dag to alltid er værst etter en økt. Jeg klarte ikke sette meg på do - men dra å trene - det skulle jeg.

Økten ble fullført - med støle bein herfra til evigheten og Iben i bilsetet :D



Det er ikke alle steder man får PT og barnevakt i ett ! :)




Så takk - Trausti - og Olympus trening - for at dere har tatt på dere denne utfordringen :D Jeg lover å gjøre mitt beste!! 

 

 

 


 

Verdens fineste gave og sliten HENGEMAGE!!!!!

03.03.2017 - 15:58 11 kommentarer

Det er ikke til å legge under en stol at jeg igjen kommer til å blogge om kropp fremover.

Det faller meg naturlig når kroppen min igjen har gått gjennom store forandringer.

To år etter svangerskapet med Ingelin - tok jeg et skikkelig tak og gikk ned nesten 20 kg!

Jeg har aldri følt meg bedre. Både fysisk og psykisk! Jeg hadde masse energi, orket mye mer, var mindre syk og hadde et fantastisk avføringsmønster. Ja du leste riktig. AVFØRINGSMØNSTER! Jeg vet ikke engang om det er et ord - men det ble det nå.

For det å slippe luft og oppblåst mage eller ikke være på et dobesøk på flere dager grunnet forstoppelse er i seg selv en meget god grunn til å endre livsstil. Dette igjen gjorde meg, bokstavelig talt , lettere til sinns. Psyken min ble sterkere og jeg var rett og slett veldig lykkelig. Jeg ble mer tålmodig og mer tolerant. Happy wife - happy life. Eller: Glad mamma - glade barn. <3



 

Så ble jeg gravid igjen - denne gangen med et bedre utgangspunkt - men jeg ville løyet om jeg fortalte at vektoppgangen denne gangen utelukkende skyldtes svangerskapet. Å nei du! Jeg har spist! Jeg har spist alt jeg har hatt lyst på! og treningen - den har uteblitt. 


 

Nå som lille Iben endelig er her -  har vekta sakte men sikkert gått litt ned igjen. Jeg har ca 10 kg ned til vekten før graviditet -  og kroppen bærer preg av svangerskap og en usunn livsstil.

Verdens fineste gave: Lille Iben min. Foto: Alessandra Langum


 

Men nå blir det andre boller. Noen stiller seg kritisk til at jeg skal ta grep kun 7 uker etter fødsel. Skal jeg ikke slappe av litt liksom? Nyte barseltiden og bare ta ting helt med ro? Joda - jeg skal nyte - jeg skal ta ting i mitt tempo. Men jeg har absolutt ikke en kropp som skrumper inn under amming. Langt derifra!! Kroppen min niholder på hvert eneste gram og er tilsynelatende ti ganger mer sulten enn vanlig. Jeg tenker på mat hele tiden!!

Jeg klarer ikke nyte barseltiden hvis jeg ikke er lykkelig. Og jeg - jeg fortjener faktisk å være lykkelig!!!! Og alt sitter i hodet!!

Jeg kan se meg i speilet eller titte på vekta og være strålende fornøyd med det jeg ser fordi jeg vet at jeg har spist riktig og trent dagen før.

Har jeg derimot ikke trent og spist mye usunt vil jeg blir trist av det jeg ser - selvom synet er akkurat det samme som over. 

Jeg fortjener å føle meg bra - og da må jeg gjøre det jeg kan for å oppnå nettopp dette. 

 

Så hva skal jeg? Jo - jeg skal begynne hos Olympus Trening igjen!! jeg har jo begynt å endre kosthold - tenke på hva jeg putter i munnen og ta sunne valg. Jeg har falt for fristelsen et par ganger - men nå som jeg skal begynne med en personlig trener igjen - blir det andre saker. Da har jeg en som følger med og oppmuntrer -  og jeg vet at jeg vil bevise ham at jeg klarer dette!!

På mandag braker det løs! Med den Islandske maskinen - Trausti!!! Jeg har aldri møtt han før  -  men jeg gleder meg masse!! Ting vil jo være litt annerledes denne gangen - siden det ikke er lenge siden fødsel og det faktum at jeg ammer og er mye mer sliten enn hva jeg var sist. Men nå skal jeg ihvertfall sette igang igjen. Jeg er superklar og jeg er klar for å dele denne reisen med dere! 

Den Islandske Maskin! Vet han hva han går til ved å godta meg som kunde? :D


Avslutningsvis vil jeg legge ved noen bilder av status kropp pr 03.03.2017. For ser dere meg med klær vil dere si: slapp av Iselin - du er jo så flott! 

Vel - ja det er mye man kan gjøre med sminke og riktige klær Men jeg vil FØLE meg flott - både med og uten klær.

Jeg skal ikke ha sixpack og mellomrom mellom lårene, jeg skal ikke trene hver bidige dag og drikke avskyelige smoothier. Tallet på vekta skal ikke bestemme. Jeg skal FØLE meg flott i harmoni med en hverdag som nybakt tobarnsmor. <3


 

Må bare skryte av de fineste gummistøvlene og cardiganen jeg har kjøpt hos Mae Vie i Drammen <3 <3 <3



Jeg kan altså føle meg fin akkuart nå. Når jeg har fått på meg litt sminke og kledd på meg noen fine klær. Men det som skjuler seg under fortjener også å føle seg bra..


 

#6weekspostpartum . Ser jo rimelig fin ut. ikke mye som egentlig minner om en kropp som akkurat har født. Folk ville garantert lagt igjen kommentarer om at jeg ser fin og slank ut....Men slapp helt av...." imageid="101738768" src="http://bloggfiler.no/iselinguttormsen.blogg.no/images/20170303_104453-1996655-12-1488551574085.jpg" />
Jeg kunne løyet og lagt ut et bilde av meg selv i strømpebukse med #6weekspostpartum . Ser jo rimelig fin ut. ikke mye som egentlig minner om en kropp som akkurat har født. Folk ville garantert lagt igjen kommentarer om at jeg ser fin og slank ut....Men slapp helt av....
mammakroppen lever i beste velgående!


 

Akkurat ja..Jeg har tidligere skrevet om hengepupper - men hengemage? Hva tar du meg for?? Den skulle bare komme denne gangen den da liksom. javel.
rumpe
stumpen

Wish me luck! Nü kör vi!


Over og ut - snørrklut!

Vi trenger å bli satt pris på!

02.03.2017 - 09:08 4 kommentarer
Foto: Alessandra Langum



 

Er du en mamma som føler deg utmattet på slutten av dagen?

Hvordan er det mulig når babyer bare spiser og sover?

Hvis du noen gang er blitt fortalt dette, må du forsvare deg selv! For du har nemlig all rett til å føle deg uendelig sliten!

Som eksperter forteller oss - setter foreldrerollen deg i en dimensjon som kalles "stress av vaktsomhet".

Dette er det samme som soldater lider av i forbindelse med krig, grunnet behovet for å alltid være på vakt i påvente av risikoer og farer.

Alle sansene dine er på full vakt for å gi barna det beste., for å garantere deres sikkerhet og lykke.

Mødre er soldater i våre daglige slagmarker med kun ett formål: Å ta vare på, beskytte, og gi det beste til sine barn.

Så ja: Du har all rett til å være sliten på slutten av dagen - men samtidig vil du også føle deg ekstremt lykkelig! <3

 

Kilde: Veien til Helse

 

#Alenemamma #tobarnsmamma 

Ja det er akkurat det jeg er om dagen, tobarns -og alenemamma. Tom jobber nå fast turnus. Det vil si at jeg to ganger i måneden er gressenke.

Dét er nytt for meg. Å ha to barn er nytt for meg og det å være alenemamma er nytt for meg - derfor er dette innlegget ikke noe annet enn selvskryt til meg selv og alle mødre der ute! Ikke bare de som er alene hjemme med barn - men alle!!! 

 

Det bør jo ikke være nødvendig å si til alle fedre og partnere der ute - men fytti pokkern for en jobb vi gjør!!!!

Og om du som far - mann og samboer ikke sier nettopp dét til din bedre halvdel, hvis du ikke viser at du setter pris på henne og jobben hun gjør - så bør du gjøre det - NÅ! Du kan faktisk ikke få sagt det nok! 

Én ting er all jobben vi gjør som du faktisk SER - en annen ting er alt det usynelige arbeidet som utføres!! Og jeg må si: Jeg hyller alle mammaer som har fått barn tett etterhverandre!! Hvordan klarer dere det?? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde klart dette hvis ikke det var for at Ingelin er blitt såpass stor og selvstendig! Hadde jeg hatt to bleieunger hadde jeg nok måtte begynt med bleie selv! skuta hadde sunket til bånn - med meg oppi!! 

 

I natt har Iben holdt det gående. Ingelin kom inn og klagde på kvalme i hodet (??) og hals. Jeg satt med to unger midt på natten - med såre pupper og trøtte øyne. Iben er forkjølet, Ingelin er forkjølet og jeg er forkjølet. Når begge barna endelig var sovnet og jeg følte at jeg akkurat hadde rukket å lukke øynene -våknet Iben igjen. Jeg hadde da faktisk fått sovet 2 timer  - det virket overhodet ikke slik - dagen var i gang. Etter amming, raping ,gulping og bleieskift - står jeg opp. kl er 06.00. Ingelin står opp med meg. 

Hun blir sittende under teppet i sofaen og se på barneTV. Jeg prøver å få Iben til å sovne igjen. Men uten kroppskontakt nytter det ikke. Iben sliter veldig med å finne roen uten å bli båret på eller bare ligge inntil. Det er utrolig koselig og jeg gir henne all nærhet hun trenger - det er dog slitsomt - når du må få laget frokost og matpakke til barn nr 1 og sørge for at hun får på seg klærne samtidig.

Takket være bæresjal får jeg kombinert dette. Iben blir festet til brystet mitt og under klesvask, bretting og rydding, matpakkelaging og frokost sovner hun. Kl er nå 07.30 og jeg har vasket tre vask - fått tørket to - brettet alle klærne , Iben sine, Ingelin sine og mine. Jeg har brettet og rullet alle håndkledene og båret de på plass. Jeg har laget matpakke og skåret opp frukt til Ingelin og det samme til frokosten hennes. Jeg har fått tørket barnehagetøyet, gjort sekken klar og til og med fått på meg litt sminke. Alt dette før min bedre halvdel i det hele tatt har stått opp der han befinner seg. 

Panikk!!! Derfor vil jeg gjerne være med å kle på Ingelin om morningen. Så jeg slipper at det blir seende slik ut!!


 

Hei! God morgen barselhår, barseltåke og barselhormoner


 

En selvfølgelig prioritering på travle dager ..ehm!!





 

All denne jobben er hva jeg mener med usynlig arbeid. Mannen legger jo ikke merke til at alt dette blir gjort og han behøver absolutt ikke å jobbe turnus og være borte for å ikke legge merke til det!

Det er ikke det at jeg behøver en diplom for hver eneste dag jeg faktisk gjør dette. Jeg MÅ ikke vaske alle klærne akkurat i dag, jeg må ikke støvsuge, bake boller eller sitte å skrive et blogginnlegg når jeg egentlig burde sove. Men jeg får ikke ro i sjela hvis ikke ting er helt på stell. Litt rot kan jeg takle. Men er det fullstendig kaos i hus - blir det fullstendig kaos i hodet. Det orker jeg ikke.

Jeg elsker å slappe av og nyte barseltiden, men jeg gjør det aller best i en ryddig stue med tente lys og en varm kopp te.

Jeg trenger ikke røde roser og takkekort hver dag, men i ny og ne hadde vært koselig.

Jeg trenger ikke å få ros og skryt hver dag - men en klapp på skulderen i ny og ne hjelper.

Når jeg stresser for ingenting - så ikke himle med øynene og spør hvorfor jeg stresse så fælt - bare hjelp meg.

Jeg er ikke den eneste mammaen i verden som har en travel hverdag - men det gjør jo ikke all jobben jeg gjør mindre viktig eller beundringsverdig. 

Jeg trenger ikke bli sett hele tiden - for meg holder det at du vet. 

At du vet at jeg gjør en satans bra innsats!!!

For meg holder det at du SER alt det USYNLIGE!



 

hits