Hvem er egentlig Iselin ?

Iselin, hvem er egentlig jeg?

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger.

Jeg har helt siden jeg var liten blitt beskrevet som hun utadvente veslevoksne frøkna som alltid stod på bordet og holdt show foran hele familien. Jeg elsket å være i sentrum, jeg elsket å underholde. 

Som nest eldst i en søskenflokk på fem, ble jeg fort en omsorgsperson. Jeg var sjefete og lagde egne ville regler. Jeg var bestemt og sta, men jeg passet alltid på søstrene mine. 

Fra venstre: LIllesøster Annina, Lillesøster Silje, vår herlige kusine og til slutt meg

I tillegg har jeg en lillebror og en storebror. Njård og Nevjard – og vi er alle heldige som kan skryte av at vi har samme mamma og pappa.  Det er ikke lenger en selvfølge eller hverdagskost.

Jeg hadde altså alt. En stor familie, brødre og søstre, et trygt og godt hjem med kjærlige foreldre. Jeg hadde alt – bortsett fra en storesøster.  Jeg tenkte aldri over at jeg ikke hadde en eldre versjon av meg selv. Jeg hadde jo flokken min. Den var mer enn bra nok.

I voksen alder tenker jeg ofte på hvordan vanskelige situasjoner hadde vært om jeg hadde hatt en storesøster jeg kunne pratet med.  En storesøster som hadde stått bak meg og støttet meg, som hadde lyttet og trøstet, som jeg kunne betro meg til og fortelle hemmeligheter til. 

Jeg har ofte tenkt: Tenk om jeg hadde hatt en Iselin, Annina eller Silje som storesøster. Jeg hadde følt meg så vanvittig trygg!

Fra venstre: Lillesøster Silje, meg og lillesøster Annina

 

Jeg begynte tidlig å ergre meg over urettferdigheter . Dette gjorde at jeg som ung ofte havnet i situasjoner jeg egentlig ikke hadde noenting med.

Jeg tok alltid de “svake” sin side og sa tydelig ifra hvis jeg syntes folk oppførte seg urettferdig eller ekkelt. 

Jeg var en omsorgsperson og jeg ble derfor alltid satt i grupper med de som var litt utenfor – både på barneksolen og på ungdomsskolen. Selvom jeg selv var den nye jenta i klassen – var jeg en inkluderende person med mye empati. Ble jeg ikke invitert til lek – så inviterte jeg meg selv – eller fant på noe annet. 

På barneskolen var jeg definitivt ikke en av de kule. 

Jeg var hun nyinnflytta taperen som gikk i arveklær etter storebror. Jeg var en raring som på en eller annen måte både ble mobbet og samtidig sett opp til. Velger jeg å tro ihvertfall. 

På ungdomsskolen var jeg hun rare med knallrød leppestift og rødt naglebelte i skinn. Jeg var 100% meg selv – og folk elsket å gjøre “narr” av meg eller påpeke hvor annerledes jeg var. 

Da jeg har spilt fotball siden jeg var liten, var idrettslinja et naturlig valg på videregående. Fotballen var en stor del av livet mitt.

På fotballbanen trivdes jeg ekstremt godt – jeg var til og med litt god. Her kunne jeg være tøff og rå og få respekt. Selvom jeg var en typisk feminin jente med sminke og velstelt hår på banen, var det viktigere for meg å score mål enn å bevare sminka. Jeg elsket samholdet, humoren, jentene , prestasjonene og lagfølelsen. På banen var jeg mer enn et jålete ytre ; her var jeg en bestemt og målbevist leder, en kaptein! 

På banen glemte jeg alt annet.
Jepp, jeg har definitivt ben i nesa og det knakk.

 

Jeg vokste meg etterhvert til – fant min plass, min stemme og ikke minst min verdi. Jeg fortsatte å ta vare på de som var litt utenfor og jeg begynte å gi blanke i hva folk måtte mene.

Etter videregående og et hjerteknusende brudd med min ungdomskjæreste, flyttet jeg til Oslo da jeg møtte en mann. En mann som skulle snu livet mitt totalt opp ned. Jeg levde i et mareritt. Historien om kuken K kan du lese/høre her.

Etter et treårig helvete klarer jeg endelig å løsrive meg. Jeg blir boende alene i et rekkehus i Drammen. 22 år og med lån opptil halsen. K var kastet ut og jeg hadde ikke annet valg enn å klare meg alene.

Et kort liv som singel stod for dør. Min lillesøster leide rom hos meg , slik at jeg skulle få endene til å møtes. Jeg leide i tillegg ut et rom til en student. Det gikk greit. Men det beste av alt – jeg følte meg fri!

Noen få menn valset inn og ut av livet mitt i denne perioden. Noen fine – noen idioter. Jeg begynte å miste troen på menn. Troen på mennesket. 

Både jenter og gutter. Folk var så fæle. Drittsnakk, utroskap, baksnakking, løgner og rykter.  Hvorfor kunne man ikke bare behandle hverandre med respekt?!

I en forvirra periode møter jeg Tom. Jeg forelsker meg ikke umiddelbart. Jeg har satt opp en solid mur. Men vi blir kjent og til slutt blir han og jeg – oss. 

Tom flytter etter kort tid inn hos meg . Sammen pusser vi opp hele kåken og skaper oss et hjem. Ting går fort og jeg er så takknemlig og glad for at jeg har funnet en mann som behandler meg slik jeg fortjener. Vi blir gravide. 

Hormonene herjer vilt – vi aner ikke hva vi driver med. Vi er unge – selvom vi da føler oss sykt etablerte og voksne. Verdens herligste Ingelin blir født og vi går inn i en fantastisk  men likevel tung periode. Tom flykter så ofte han kan-  vekk fra kaoset – jeg er mye alene. En ond sirkel skapes. 

Jeg savner noen. Jeg savner han – og jeg savner en storesøster

Jeg bestemmer meg til slutt for å starte en blogg. Dette kunne være min plattform for å få utløp for følelser. Skape glede og kanskje få aksept på at jeg ikke er den eneste som har det slik jeg har det? Jeg tvilte, undret og stod lenge på kanten før jeg turte. Janteloven hang rundt halsen min som et kvelende skjerf. Men jeg ga til slutt blaffen.

Aksepten kom som en tindrende foss. Jeg ble lettet , jeg var ikke den eneste.  Jeg blir plutselig den storesøsteren jeg selv aldri hadde!

Jeg merket fort at jeg hadde en solid og kraftig røst. Folk fant trøst, glede og lettelse ved å lese innleggene mine. Jeg følte meg dog ikke spesiell. Jeg var jo bare en av mange patetiske bloggere. Men de få som sendte meg takkemeldinger holdt gnisten ved like. Jeg betød NOE for NOEN. Om tekstene mine kunne gjøre hverdagen til kun én person lettere, så skulle jeg jommen fortsette! Så jeg fortsatte. Jeg skrev om pornokultur og machokultur, om feminisme og selvfølelse, jeg skrev om kvinnekroppen og mammakroppen, om sex og selvtillit. Jeg prøver å være en motvekt til det perfekte ytre vi alltid viser utad. Jeg vil vise meg fra min fineste side i min fineste kjole, men også hvordan jeg ser ut 85% av tiden, i en sliten og misfarget mensentruse og fett hår.  Jeg blir kontaktet av VG, de vil lage en artikkel om selvfølelse , kropp og mammakroppen. Lokalavisen lager reportasjer. Jeg følte meg tøffere og lagde til og med musikk.  Min aller første låt heter “Ylva” og ligger på de fleste streamingtjenester.  

 

Jeg kontaktet flere bloggplattformer, stilte spørsmål, var nysgjerrig og ivrig, men ingen kunne hjelpe meg. Jeg var FOR ærlig og ingen var klar for det. 

Jeg ga egentlig litt opp, men fortsatte å skrive. Drivkraften var jo at jeg hadde en stemme som betydde noe for noen.

Tom og jeg kjøper så en gammel skolestue  – totalrenoverer, vi skal bygge drømmmehjemmet. Vi blir gravide og flytter inn 2,5 måned før verdens beste Iben melder sin ankomst. Ting hadde hittil gått fint – men vi går igjen gjennom en heftig småbarnsfase, følelsen av å ikke strekke til, dårlig selvtillit – selvforakt og tanker som minner stygt om en depresjon . Veien er humpete , Vi er i samme rom, men vi ser hverandre ikke, vi snakker sammen men hører ikke etter. Utad er jeg glad og positiv, men også streng og forbanna. Jeg finner trøst i å skrive. 

Jeg blir så fast medlem på snappen “mammahjerter”  – Jeg babler som en foss – folk lytter. Jeg blir deretter kontaktet av NRK , de vil lage en dokumentar om foreldrerollen. De liker at jeg er så ærlig. Dokumentaren “Mammasjokket” kan sees her!

Livet går sin vante gang og jeg holder fast i håpet om at ting vil bli bedre mellom Tom og meg – vi må bare komme oss over denne ettårskneika en siste gang. Men da jeg tror at vi har klart det – at vi endelig kan puste lettet ut og gi hverandre en klein highfive – så raser plutselig hele min verden sammen.

Jeg finner ut at Tom, min kjæreste gjennom 8 år og far til mine barn, har vært utro – av og på, de siste fire årene!

Tankene svirrer rundt som en desperate møll i utelykten. Jeg  er forvirret , tom for ord og knust.

Blant den salige blandingen av fortvilelse, tårer og snørr bryter sinnet frem. Jeg blir så forbanna at halvparten kunne være nok. Nå er jeg lei!!!!! 

Lei av å bli tråkket på av mennesker, av menn!!  Jeg er lei av å bli holdt for narr og kødda med!! Jeg deler derfor historien og tankene mine. Folk elsker å lese om andres tragedie, men det som viktigere er: Folk finner trøst. 

Responsen er overveldene og jeg blir sjokkert og trist over hvor mange mennsker der ute som sitter med tanker og følelser de aldri tidligere har delt med noen.  Vi lever i liberale Norge , i en moderne tid, men likevel finnes det så mye skam , så mye tabuer og så mye som skal hysjes ned.  Nordmenn ass, trauste! Jeg har sett meg lei!!

Og plutselig – og egentlig litt bardust, er jeg blitt den stemmen jeg så sårt selv har hatt behov for – for andre. 

 

Woman comforting her upset friend
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Så her sitter jeg, med mitt blødende hjerte i hånden, sårbar og 100 % ærlig og lurer på hvem Tom er, hva vi er og hvem JEG er.. 

Jeg vet ikke når jeg vil finne svaret  – men er det én ting som er sikkert så er det at jeg ALDRI skal slutte å være MEG. Jeg skal aldri slutte å skrive, dele og by på meg selv. For min stemme betyr noe, JEG betyr noe.

JEG ER ISELIN og JEG TRENGER MEG! 

 

og dere <3

 

 

 

 

 

 

 

    1. Herlig innlegg! Vakre gode menneske. Men Hææ, Iselin??? I 4 år??? Var det ikke bare et engangstilfelle? :ooo

    2. Hei
      Vil takke deg for at du er du, at du deler av deg selv og viser fram den virkelige verden. Kom over deg for ikke lenge siden, og har fått helt dilla på deg😂 stalker mammahjerter, kikka på mammasjokket, ser deg på Snap og insta. TAKK!
      Fødte mitt bøllefrø for 11 uker siden, å kjenner på kroppen at det er herlig og ha deg i min hverdag, nå i disse permisjons-bleie-amme-skrike-smile-sove dagene. IKKE slutt og være deg, for det er du for fantastisk til❤ finner motivasjon, glede og ikke minst litt meg selv, av og følge deg.

    3. Kjære Iselin <3
      Tusen takk for at du er så herlig ærlig og deler alt det de fleste ikke tør å si til sine nærmeste en gang. Du motiverer og inspirerer med åpenhet og humor 🙂
      Jeg heier på deg <3

    4. Du e bare så utrolig fantastisk menneske! Uendelig mange som bør se opp til deg! Så til di grader bein i nesa, fotan på jorda og tunga beint i munnen! Du skriver rå bra! Jeg også er Fan! 😄 Bare fortsett som du gjør du så vil du finne ut av det, det er jeg sikker på!! Og uansett hva som skjer så er jeg sikker på at du kommer deg mer enn helskinna igjennom♥️

    5. Hei 😊 vil være anonym da siden vi to vet hvem hverandre er hehe.
      Syntest du er utrolig sterk som forteller om dette. Jeg ble forlatt av min samboer for noen mnd siden etter at han nok en gang har tatt opp kontakten meď xen sin igjen. Han har gått frem og tilbake mellom oss to i 11 år og det som svir mest er at her sitter jeg og er halvveis til vårt andre barn kommer i høst 😯 jeg skjønner ikke hvordan menn tenker men en ting er sikkert. Jeg skal ikke la meg knekke.

    6. Rart. Jeg husker deg definitivt som en av de kule på barneskolen. Du var tøff, sterk, pen. Alt jeg ikke var. I envied you! Rart hvor forskjellig man opplever ting, og at de som andre anser som ?kule? har sine ting de og.

    7. Anonym: Åh, nå ble jeg lei meg på dine vegne!! <3 Så utrolig leit å høre!! MEN en ting er sikkert! VI kvinner er faen meg vanskelig å knekke!! VI er stødigere enn fjell! <3 Jeg tenker at når sannheten først skulle komme frem, så er det godt den kom nå, så kan du allerede nå innstille deg på livet etter barnet er født. Du vil kunne gå svangerskapet , gjennomføre fødsel og nyte barselperioden med hevet hode og et ikke altfor knust hjerte. <3 Jeg heier på deg din ukjente kriger som jeg egentlig vet hvem er - men ikke vet hehe <3 Klem fra Iselin

    8. LilleMy: Åh! <3 Jeg elsker at du stalker meg ! 😀 Og jeg elsker meldingen din! Den gir meg mot, håp og inspirasjon til å nettopp fortsette å være meg! Tusen takk fine du!! <3 Nyt tiden hjemme med ditt lille bøllefrø <3 <3 <3

    9. Har du sminkevideo her på bloggen ? Eller kanskje du vil lage?
      Du så så awesome ut siste video på insta ;-D

    10. Jeg heier også på deg. Ingen fortjener å opplevde et slikt svik. Håper du kommer deg gjennom det 🙂

    11. Synes det er innmari tøft og inspirerende at du deler noe så personlig.
      Har selv opplevd å bli sviktet av det mennesket jeg stolte mest på gjentatte ganger. Når jeg etter mange år med elendig selvbilde og ødelagt tillit endelig kom meg ut av forholdet, opplevde jeg å møte en mann hvor jeg følte det var full klaff ved første blikk. Med han var jeg dønn ærlig om alt jeg hadde opplevd og var klinkende klar på at om han ville ha meg så kom det til å bli krevende, da jeg sliter fryktelig med å stole på folk. Han lovte på tro og ære at han ALDRI ville svikte meg.
      Sitter her idag og vet at forholdet er over…han har holdt ting skjult, vært utro etc etc…
      Istede for gråte og synes syndt på meg selv, tenker jeg at det er han det er syndt på. Er iallefall ferdig med å ta på meg skyld for andre sin oppførsel og vet at det ikke er noe galt med meg.
      Du er ikke alene!! <3

    12. Altså…du er den råeste dama!
      Jeg bøyer meg i støvet for din klokskap, styrke og sårbarhet midt i det som er livet!
      Du treffer med latter, gråt, sjokk og beundring…💗
      Dæven – du er bra! 🙌🏼❤️🤩

    13. Så trist å lese om utroskapen i dagens VG! Det er så en så egoistisk og ødeleggende handling og ingen fortjener å bli behandlet slik. Likevel får jeg litt vondt i meg av artikkelen fordi privatlivet deres blir såpass offentliggjort. Jeg skjønner ikke hvordan det skal hjelpe dere i prosessen med å finne tilbake til hverandre?<3

    14. Mulig jeg banner litt i kirka her nå, siden jeg jo er mann – og håper ikke kommentaren min blir helt malplassert. Fant bloggen din tilfeldigvis, og fikk lyst til å legge igjen noen få ord.
      Jeg gikk gjennom det samme helvete med min “utkårede”. Løgn, bedrag og utroskap, etter 11 år sammen. Vi ble på en måte voksne sammen og kjøpte hus, fikk barn og alt det der. Jeg trodde alt var på stell, selv om det var en tøff tid med et lite barn, mye jobb og ikke lenger så mye tid til hverandre. Men jeg anså det som normalt, og tenkte at denne kneika kommer vi jo over. Ante derfor nesten fred og i allefall ingen fare, helt til hun fant ut at en annen fyr var såpass interessant at noen sekunders orgasme med han var verdt våre år med historie og en fremtid som familie sammen. Kalkulativt og planlagt – og med overlegg langt utover å “drite seg ut” på et julebord.
      So be it. Men det er klart verden raser sammen. Hva skjer nå? Husker jeg at jeg tenkte mange, mange ganger. Heldigvis går det faktisk over. Kanskje sakte, men merkbart fort allikevel. Men sviket glemmes aldri.
      For meg var det i allefall følelsen av tillitsbruddet og selve sviket som er verst. Ikke sexen. Hvordan en person som skal være så glad i deg, og som du er så glad i tilbake igjen – kan stå der, kveld etter kveld og lyve deg rett opp i ansiktet. Late som ingenting. Det er verst. Hva feiler det genene til folk?
      For min del ble det kroken på døra. Raskt. Jeg nektet å finne meg i det. Det ble jo gjort noen korte vurderinger, men nå – etter noen få år – er jeg veldig glad for valget om å fortsette med bare MEG – og annehver uke – med meg og barn. Jeg lever fortsatt alene og selv om det innimellom er tøffe tak rundt helligdager, ferier etc. går det heldigvis helt strålende å fortsette livet uten den som en gang var en bedre halvdel. Den største jobben føler jeg var å klare og tenke at det var i hvertfall ikke min skyld. Det var ikke min feil.
      Ryggen min gjorde ikke vondt i kniven hennes.
      Heier på deg, og håper du gir deg selv tid til å reflektere og oppdage at livet faktisk ikke er så aller verst uten folk som lyver og bedrar, selv om det kanskje kommer noen bølger av sorg, skuffelse, sinne og fortvilelse enda. Men de bølgene blir kortere og kortere og færre og færre etterhvert.
      Lykke til videre 🙂

    15. Du er så fin og du er så, så sterk og jeg har sett hele videoen om historien om K hvor du forteller at du ikke finner deg i noe piss lenger, ikkeno piss, du orker ikke, du gidder ikke mer! Så er Tom utro! Hvorfor finner du deg i det!? Ønsker alt godt for deg og dine, men får en vond følelse av at Tom er en ny K.

    16. Du har hatt din dose med dritt i tillegg til triumfer i livet, og det er nettopp det som gjør deg til et flott & ikke minst interessant menneske.
      Jeg kjenner jo selvsagt ikke forholdene godt nok til å si at du IKKE burde fortsette forholdet til Tom, men ut fra det som blir sagt her, vil jeg si han burde måtte jobbe noe jævlig for å komme på ‘godsiden’ igjen, for å si det sånn!..

    17. Du er ei tøff og sterk dame. Og i tillegg så er du veldig vakker, akurrat som datteren min Iselin. Når det gjelder det som har skjedd med deg og Tom, så deler dere skjebne med mange småbarnsfamilier. Det er så trist at historien gjentar seg, dette er ikke et nytt fenomen. Til og med vi gikk i den fella, ikke med småbarn men i en mellomfase. Det var et kjempesjokk, mtp at vi jobbet hardt for å unngå denne når ungene var små. Jeg skulle ønske at de som blir voksne nå ikke har så høye forvetninger til seg selv og voksenlivet. Man må ikke ha alt på stell før fylte 40, prioriter hverandre og familien. Det grunnlaget som blir lagt når ungene er små er så viktig for parforholdet. Man glemmer hverandre fort i den travle hverdagen. Jeg håper alt ordner seg mellom dere, ønsker familien deres alt godt.

    18. Etter at jeg idag så din blogg for første gang, ble jeg hektet og har lest meg gjennom alt! Alle innlegg! Det kom ikke som noe sjokk om utroskapen, hvorfor? Jeg leser også mellom linjene om pornovideoer/pene kvinner på FB, at T kan finne på å gå ut en fredagskveld uten å ha gitt beskjed på forhånd osv osv. Nei, jeg er ikke gammeldags! Jeg svelger sæd, velger bort toern fordi det er dritvondt. Jeg er Lege, gift med en og vi har et barn. Jeg er dessverre alvorlig syk, kan derfor ikke ha sex som før. Så det blir en G PR uke. Han har sluttet å ta initiativet, fordi han er usikker. Jeg ofrer meg til han fordi han trenger det. Kanskje vanskelig å forstå, men sex er en så viktig ting i ett forhold. Vi ser ikke porno, vi mottar ikke slike videoer, og hadde ikke like det hvis vi fikk det. Min mann går på jakt, fjellklatrer og går aldri ut for å drikke, kun en sjelden G et par pils. Du bommer på menn. Jeg føler med deg. Jeg hadde et langt forhold før mannen min. Han var modell, og vi tok oppdrag sammen. Så ble han fersket! Trist historie, jeg mistet min grunnmur. Nå har jeg også en råsexy mann som jeg vet sikles på, men jeg vet så inderlig godt hva han er god for! Hvem vil ikke ha en høy, veltrent Lege? Men jeg er hans! Vi ser bare hverandre i rom sammen med andre. Blikket søker etter hverandre! Jeg har snakket med kollegaer av han som ikke vet jeg er kona hans. Da får jeg høre at, nei han ser ingen andre enn konen sin! Det er en slik du må søke kjære deg. En m sunne interresser som setter kone og barn øverst! Jeg vet du klarer det. Jeg skal følge deg, heie på deg videre. Du er helskjønn, og heldigvis har du selvtillit! Kan du legge ved VG intervjuet i neste innlegg? Jeg kommer meg ikke noen sted idag. Jeg lurer på hvorfor du er intervjuet etc. Stå på, gråt, vær sint! Du har lov til det, og husk: du er for god for slike menn! Klem fra meg.💜

    19. Innlegget ditt her er noe av det fineste, sterkeste og hjerteskjærende jeg har lest.
      Du er så fantastisk vakker og sterk, på både utsiden og innsiden.
      Sender deg kjærlighet og tusen klemmer fra en kvinne til annen.

    20. Digger at du er ærlig og sier ting som det er. Synes det er bra at du ikke bare viser de perfekte bildene, men også hvordan det vanligvis ser ut. MEN, det er noe jeg tenker på når du leggee ut et «hverdagsbilde» som det du la ut i innlegget her. Jeg synes at dette bilder og flere av de i samme sjanger blir så overdrevet. Er ganske sikker på at det ikke er slik du ser ut til vanlig og når du overdriver føler jeg det blir et slags fake syn på virkeligheten. Det blir «se hvor «stygg» jeg kan ordne meg» mer enn hva jeg synes det blir et bilde på den virkelige Iselin. Kan godt hende jeg tar feil og at alle digger disse bildene. Men jeg får en bismak. Bra at du legger ut uredigerte bilder av virkeligheten, men ved å overdrive og fjase så mister det litt av den følelsen jeg får av at det er realiteten.
      Men som sagt, digger det du gjør, og du er ikke den eneste som fjaser og overdriver de «ekte og rå bildene av virkeligheten». Dette er noe jeg ser ofte hos personer som ønsker å vise livet bak kameraet på sosiale medierz
      Ha en riktig god kveld 🙂

    21. C: Ja det er jo også noe å irritere seg over 😀 <3 Jeg legger ut det meste jeg 🙂 Både fine bilder, jålebilder, stygge bilder samt overdrevne og iscenesatte bilder. Ikke alle kan like alt 😉

    22. Line: Hei og takk for melding <3 Jeg ble intervjuet da VG lager en rekke med saker rundt temaet utroskap. De kom tilfeldigvis over blogginnlegget mitt og spurte om jeg ville ta en prat med de. Det ville jeg og Tom godtok det . Klem iselin <3

    23. Kathinka: K og Tom er to helt forskjellige menn. K er kynisk og mishandler – både fysisk og psykisk. Det er og har Tom aldri gjort. K er et rasshøl, Tom er en god og fantastisk mann som har driti seg ut . .

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg