Husets første interiør er kjøpt inn!!!! <3

Husets første interiør er kjøpt! Herregud jeg kan ikke tro det! Tenk det!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe noe som helst med det første. Hverken stort eller smått. Hvor skal man gjøre av det? Hvor skal man lagre det liksom, men i dag skjedde det altså!

Mine kjære svigerforeldre ( les: Hilde ) foreslo at vi skulle dra på Boligmessen og kikke litt.  Tja, hvorfor ikke? Tenkte jeg. Vi skal jo tross alt bygge et helt hus, jeg har behov for litt inspirasjon og titte litt.

Så der dro vi alle fire; mor, far, Ingelin og jeg.

Boligmessen var fantastisk! Det var stort og flott. Men neste gang, når huset faktisk nærmer seg ferdig skal jeg dra uten Ingelin. Det ble litt kaotisk med en oppmerksomhetssyk og trass treåring. Men hun var fantastisk flink! Jeg kikket på kjøkken og på bad, på tak og på senger – Herregud for en jobb vi har foran oss..

Ting jeg har sett for meg som en sjarmøretappe har plutselig blitt en kjempejobb! Så vanvittig mye forskjellig å velge mellom! Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Merker, priser, design, mål, matriale – et hav av detaljer som skal planlegges og plukkes ut, og jeg , jeg både gruer og gleder meg!

Men så kom dagen her, dagen hvor vi ( les: jeg ) kjøpt husets aller aller første interiør: Senga til Ingelin!

Jeg ønsker alle en god søndagskveld og en herlig kommende arbeidsuke <3

Selv skal jeg ligge med beina høyt litt til etter en fantastisk helg med min lille prinsesse som begynner å bli så stor:

Ingelin har starta ny mote – armbånd rundt benet 😀 Alle klærne og skoene er selvfølgelig handlet på RORTUNET <3 <3 <3

Huset med sjel <3

I kveld er det stille før stormen.
Morgendagen skal by på et fruktfat av jenter samlet rundt et bord med godt i glasset.
Et knippe flotte damer skal samles og lufte nye og gamle ammepupper.
Det er lenge siden jeg har vært ute nå, skitt, det er lenge siden jeg i det hele tatt har konsumert alkohol!
Men slik er jeg da, jeg drikker aldri alkhol med mindre det er fest eller en eller annen form for arrangement.
Jeg er ikke den som drikker vin til middag eller tar et glass rødt eller hvitt på kvelden.
Jeg har rett og slett ikke behov for det, min kos finner jeg enten i lørdagsgodt eller en deilig fruktkompott.
Så mens jeg ligger her på sofaen og gleder meg til morgensdagens aften i Drammen by, vil jeg dele noen bilder fra husprosjektet vårt.
Det går sakte men sikkert fremover – men det er nettopp det som har gjort at vi så langt, er langt fra lei.
Flere av dere lesere har sendt meg meldinger på facebook og mail om at dere kjenner til huset, dere har enten hatt bekjente som har bodd der eller gått på SFO der i sin tid.
Folk jeg møter her i Åros vet alle om den koselige gamle rektorboligen – alle vet at vi har en helvetes jobb foran oss og alle vet at det kommer til å bli fint når vi endelig er ferdig.
Og det gjør vi også, det vil ikke bare bli fint, det vil bli vår drøm som går i oppfyllelse!  Å få muligheten til å restaurere denne boligen og tilbakestille den slik den en gang var i sin tid, er ihvertfall for meg en stor ære.
Vi skal så godt det er mulig ta vare på husets sjel, men med mye råte og ødelagt treverk, får man ta det som det kommer.
Vi koser oss ihvertfall gløgg i frydenlundhaven vår og på solfylte dager er det deilig å dra opp hele familien, Tom, Ingelin og meg og bare utforske tomta og huset <3

Et lite epletre i full bromst

Den gamle trappa er gravd frem. Den lå godt gjemt under jord, sand og ugress.

Ingelin hjelper til <3

Mamma og pappas lille hjelper <3

Min kommende kosekrok <3

Besøk i andre etasje 🙂

Min kommende kosekrok 2 <3

Ingelin og mor – morellpikene:)

<3 Iselin

Prosjekt hus – Frydenlundhaven <3

Det har jo vært litt stille hva gjelder oppdatering på husprosjektet vårt i det siste.
I sommerferien har det jo stått litt stille og det har vært deilig å ta litt fri fra det hele.
Men nå er vi i gang igjen!

Etter gjennomgang av gamle plantegninger av bygget ser jeg at tomta vår heter Frydenlundhaven! Herregud, vi har ikke bare en koselig adresse men et koselig navn på selve stedet vårt! Jeg er enda mer forelsket!!

Det skal dog nevnes at selvom vi ikke er på huset hver dag så er det jo andre ting som må ordnes.
Det er nemlig ikke bare bare å restaurere et verneverdig hus.
De rette matrialene skal bestilles i forhold til husets opprinnelige utseende, takstein, vinduer og panel, priser skal sammelignes og design skal godkjennes.
Foreløpig har vi kun holdt på inne i huset, men vi må snart begynnne utvendig.
Det er derfor tid for søknadshælvete!!
Nabovarsler skal skrives, sendes og godkjennes.
Plantegninger skal tegnes ( det er forøvrig gjort ), papirer på papirer skal skrives og fylles ut, det skal godkjennes og så må vi tålmodig vente på svar.
Det blir nok å gjøre i mellomtiden altså, så ikke bekymre dere for det!
I dag har jeg vært i huset og pælma ut murstein.
En jobb jeg har gjort ganske mange ganger før føler jeg, og den følelsen er helt rett, for jeg har gjort det før! Sykt mange ganger før faktisk!
Og slik er det når man holder på med et slikt vilt prosjekt.
Det blir liksom deja vu hver j#%@!a gang man går inn den døra.
For all rotet som man så fint røska ut og ble kvitt i går, ligger der på ny dagen etter.
Slik går det, man river, rydder og koster. Blir kvitt søppelet og så river man mer. Slik går nu dagan! Rundt og rundt!
Det skal dog nevnes at selvom vi ikke er på huset hver dag så er det jo andre ting som må ordnes.
Det er nemlig ikke bare bare å restaurere et verneverdig hus.
De rette matrialene skal bestilles i forhold til husets opprinnelige utseende, takstein, vinduer og panel, priser skal sammelignes og design skal godkjennes.
Foreløpig har vi kun holdt på inne i huset, men vi må snart begynnne utvendig.
Det er derfor tid for søknadshælvete!!
Nabovarsler skal skrives, sendes og godkjennes.
Plantegninger skal tegnes ( det er forøvrig gjort ), papirer på papirer skal skrives og fylles ut, det skal godkjennes og så må vi tålmodig vente på svar.
Det blir nok å gjøre i mellomtiden altså, så ikke bekymre dere for det!
I dag har jeg vært i huset og pælma ut murstein.
En jobb jeg har gjort ganske mange ganger før føler jeg, og den følelsen er helt rett, for jeg har gjort det før! Sykt mange ganger før faktisk!
Og slik er det når man holder på med et slikt vilt prosjekt.
Det blir liksom deja vu hver j#%@!a gang man går inn den døra.
For all rotet som man så fint røska ut og ble kvitt i går, ligger der på ny dagen etter.
Slik går det, man river, rydder og koster. Blir kvitt søppelet og så river man mer. Slik går nu dagan! Rundt og rundt!

Gleder meg til å kunne legge ut før og etterbilder etthvert! 🙂

Frydenlundhaven i mitt hjerte <3

Ha en nydelig dag dere!!
<3 Iselin

Ro i sjelen.

Ugress og ville blomster i fri utfoldelse i hagen vår. Elsk! <3

Det er bare helt vanvittig. Følelsen jeg får hver gang jeg tusler ned veien i Frydenlundbakken. Veien til huset vårt, hjemmet vårt! Eller kommende hjem.
Rett etter at jeg hadde levert Ingelin i barnehagen tutet jeg utover til Åros.
Tom og jeg skulle ta en økt sammen og fylle opp resten av containeren.
Den forrige veide åtte tonn! Åtte tonn med kun treverk!
Ikke rart vi kaller det en økt, for det er akkurat det det er. En skikkelig treningsøkt!
Nå har vi altså fylt opp to slike containere og den aller værste jobben er unnagjort!
Jeg har i tillegg begynt på tegningene til fasaden og vi begynner å gjøre oss klare til å fullføre søknaden vi må sende.

Denne containeren er nå fylt opp til randen og stapp full! Bakken opp er ikke lang, men bratt nok til at melkesyra sniker seg innpå når vi bærer tungt.

I det jeg svinger bilen opp på plassen kribler det i magen, og i det jeg tusler nedover bakken til huset blir jeg slått av en fantastisk ro. Lukten av varm sommer, uklipt gress og ville blomster. Varmen fra sola og lyden fra kuene som rauter i det fjerne, lyden av hakkespetten i skogholtet, lyden av åroselva som klokker nedi lia, lyden av stillhet.
Det gir en vidunderlig følselse. Det gir ro i sjelen.
20150610_094604
20150610_094551
20150604_130122

Denne fant vi i huset. <3 Evig elsket er alt som gror.

Foreløpig samarbeider Tom og jeg veldig godt. Nå skal jo alt bare rives.
Det blir værre når vi skal begynne selve byggingen innvendig. Hvordan skal vi dele inn rommene? Hva slags matrialer skal vi bruke og sist men ikke minst: Interiøret! Men vi er på så og si på samme side, så det vil nok gå bra.
Kjøkkenet er det jeg gleder meg mest til og vi ( les jeg ) er allerede i gang med tegninger. Det er jo et hav å velge i! Jeg har allerede bestemt meg for et kjøkken, men det røper jeg ikke enda 😉

Vegger skal rives og vinduer endres, men en ting er sikkert. Her, i dette rommet, skal mitt drømmekjøkken bli til!

I morgen skal jeg i musikkstudioet. For å få et innblikk i hva jeg gjør der burde du lese morgendagens innlegg:)
Ha en vidunderlig kveld – Hilsen toppmotiverte G. Sørensen & co.

Bankende hjerte i pøsende regn.

Sommeren i Norge starter ikke uventet med et brak.
Øspøsende regn.
Men jeg syns det er koselig. Sitte inne under pleddet, tenne lys og la tankene fare. Det er på slike dager at gitaren blir plukket frem og nye tekster finner veien til papiret.
Men når man har et hus som skal bygges bærer veien fort videre til andre prosjekter.
Da jeg kom til Åros, hadde Tom allerede hold på i mange timer og spiste lunsj hos foreldrene sine. De bor tre minutter unna huset vårt og det her vi skal bo når Ingelin starter i barnehagen her i august.
Vi får vårt eget anneks, med et rom til Tom og meg og et rom til Ingelin.
Min kjære svigermor har sagt hun skal male om hele annekset innvendig for å bli kvitt “badstude”-looken.
Det er absolutt ingen nødvendighet for oss, men er jo koselig at det blir modersnisert litt, da vi blir å bo der en god stund. Også blir det jo to flotte gjesterom når vi en dag flytter ut igjen.
Jeg stakk nesa innom for å se, og hjertet mitt hoppet.
Det var blitt så koselig! og på rommet hvor Ingelin skal bo, har hun malt i samme farge Ingelin hadde i det gamle huset vårt.
Til helgen vil senga hennes, kommoder, gardiner og lamper bli satt på plass og hun vil få det “gamle” rommet sitt tilbake, dog i en annen fasong og et annet sted vel og merke.
Jeg tror det vil bli så bra for henne og få et eget rom igjen hvor hun kan trekke seg tilbake og få følelsen av at det er hennes.

Rommet til Ingeling får en dus rosa farge. Jeg rett og slett elsker den.

Vi er så takknemlige for all hjelp vi får fra begge sider av familien. Uten deres hjelp og innsats ville ting ting tatt mye lengre tid og vært mye tyngre.
Etter lunsj dro vi opp på huset igjen. Haugene med planker vil aldri ta slutt! Når den ene er ryddet og pakket bort i containeren dukker en ny opp. Det er jo akkurat slik jeg forventet at det skulle være, og jeg har på ingen måte blitt lei. Men når jeg ser disse haugene, så skjønner jeg hvor iherdig innsats som blir gjort med rivingen inne.

Disse haugene er bare barnemat i forhold til de andre som har vært samlet opp utenfor huset her.

Tom er suveren! Kombinerer jobb og riving og er rett og slett fantstisk!
Det er vel heller ingenting som kan måle seg med det å se kjærsten sin rive ned vegger og tunge bjelker som en eksplosjon! Rimelig sexy om jeg får si det. Da føler jeg meg bare som en liten marihøne , i regnjakka mi, som ikke tør å gjøre annet enn å være stille og rydde bort plankene han river ned.
Er også utrolig befriende å se vegger bli borte! Da ser vi hvor stort huset egentlig er og kan tenke litt andre planløsninger enn hva vi først hadde sett for oss.

Dette blir hallen nede. Bare se hvor mye finere det ble når vi rev ned veggen, på bildet under.

Voila! Sexy hall med sexy mann! <3

Jeg gleder meg så syyyykt til fortsettelsen her, og for de av dere som syns det er gøy å følge med på husprosjektet vårt, så vil jeg jevnlig legge ut bilder, tegninger og fremgang. Herregud som jeg gleder meg til jeg kan begynne å legge ut interiørbilder!!!
Ha en strålende tirsdag. Nyt den, regn eller ei!
Dager blir hva man gjør de til <3   Iselin

Fryd i Frydenlundbakken

Hjertet mitt hopper hver gang jeg er innom huset vårt. Det skjer så mye for hver gang!
For andre vil det kanskje virke som små forandringer, men med tanke på at vi ikke leier inn hjelp syns jeg det går i et veldig fint tempo. Tom er så flink!
I dag hadde vi stor drahjelp fra familie og venner og det settes så vanvittig stor pris på.
Hele andre etasje er tømt og “heldige” som vi er, så brukte man jo sagflis som isolasjon før i tiden!!
Sagflis i vegger, sagflis i gulv og i tak. Det er helt vanvittig! Vi har fylt over 100 søppelsekker med sagflis!
Vi har fylt en STOOOOOR container med plank og vi er nå igang med å tømme første etasje. Denne boligen har så utrolig stort potensiale og idéene mine bare strømmer på. Herregud som jeg gleder meg til fortsettelsen her.
Videre nedover i innlegget kan dere se bilder fra huset innvendig.
Vi har også tatt vare på gamle dører, så tips og forslag til hva vi eventuelt kan gjøre med/bruke de til, taes imot med stor takk. Alle forslag er velkommen <3
Ha en videre fin pinseaften, kjære godtfolk.
<3 Iselin

Når svigermor/mor varter opp med hjemmelagde vafler og syltetøy er det ingen sak å være med på befaring 🙂

Dette er bare et lite utdrag av hvor mye sagflis vi har måttet spa og koste opp.

Voila! Her oppe i 2 etasje blir det tre soverom, bad og TV stue.

Her blir det spisestue. Se på de flotte tømmerveggene som kommer frem! Vi skal beholde mye, men veggene til høyre blir revet for å lage en åpen løsning inn til kjøkkenenet.

Her skal det bli kjøkken med egen gang/kjøkkeninngang til venstre

Her skal TV-stua i første etasje etterhvert komme.

Våre nye naboer – jeg er forelsket <3

Bildet er hentet fra salgsoppgaven på nett.
I mai overtok vi endelig drømmehuset vårt! Eller rønna, prosjektet, reiret, kall det hva du vil.
Mange vil kanskje ikke forstå valget vårt, og vi har fått en del tilbakemeldinger og spørsmål om “hvordan orker dere?”, “Vet dere hvor mye jobb dere har foran dere?”, ” Hvordan skal dere klare det?” osv.
Jeg kan forstå bekymringene.
Vi solgte ( for oss, vårt perfekte, lille ) rekkehus, for å oppnå vår store boligdrøm.
Vi har alltid snakket om å en dag kjøpe et oppussingsprosjekt. Som vi kan bygge som vi vil, hvor barna kan vokse opp , og vi kan bli gamle sammen.
Ja, vi våger å drømme og for noen måneder siden hoppet vi bare oppi det, kjøpte drømmehuset med drømmetomta , gærne som vi er!
Dette betyr at vi nå bor i kofferter og esker hos foreldre og svigerforeldre og vi blir boende slik til vi er ferdig med huset – om ett år!!
Ja vi er gærne! Men dette skal vi klare og hittil har det bare gått bra! Vi er nå en stor klase med familie trøkket på samme sted og det er overraskende koselig å bo hjemme hos mamma og pappa igjen. Ingelin har forstått situasjonen og gleder seg bare til hun skal få nytt prinsesserom og sklie, huske, dukkestue og trampoline i hagen, hun er også blitt forberedt på barnehagebytte til høsten og vi er så åpne som vi kan med henne om hele situasjonen.
I disse dager er vi derfor så mye på huset som mulig. Jeg glemte kanskje å si det? Vi skal gjøre alt selv!!
Ja vi har kanskje fått helt “huemist”, men hadde det ikke vært for Tom, hadde jeg aldri gått med på noe slikt. Vi skal selvfølgelig få hjelp til mye også, men mesteparten skal vi stå for, les: Tom.
Huset er verneverdig, så utvendig starter vi ikke før aktuelle søknader og papirer er sendt inn og godkjent,
men innvending kan vi gjøre som vi vil.
Jeg er dog opptatt av å fange så mye av sjelen i boligen som mulig, så selvom det blir modernisert innvendig, tar vi vare på dører, bjelker, tømre osv som vi kan bruke senere i prosessen.
På mandag var vi i huset og rev og ryddet til den store gullmedaljen. Solen strålte på den nå grønne tomta. Jeg åpnet vinduet i 2 etasje for å lufte og synet som møtte meg ga meg ro i hjertet,
Rett utenfor vinduet, der hvor Ingelin kanskje skal få sitt soverom, tusler vår nærmeste og vakreste nabo.
En fredfull og nydelig hest i gyllen mørkebrun farge. Det er to hester til, litt bortenfor og sammen danner de et bilde jeg ikke ante skulle gi meg slik tilfredstillelse.
Kanskje man blir litt blind på hvilke vakre omgivelser som egentlig omringer en, når man bor nærmere eller i byen?
Jeg finner ihvertfall roen her i Frydenlundbakken. Finner tid til å tenke , sette pris på det jeg har. Det VI har.
Og dét, det er et kaotisk deilig eventyr hvor vi våger å drømme, våger å gjøre, våger å være.
Ta vare på øyeblikkene –  Iselin <3