hits

Hvem er egentlig Iselin ?

Iselin, hvem er egentlig jeg?

Det sprsmlet har jeg stilt meg selv mange ganger.

Jeg har helt siden jeg var liten blitt beskrevet som hun utadvente veslevoksne frkna som alltid stod p bordet og holdt show foran hele familien. Jeg elsket vre i sentrum, jeg elsket underholde. 

Som nest eldst i en sskenflokk p fem, ble jeg fort en omsorgsperson. Jeg var sjefete og lagde egne ville regler. Jeg var bestemt og sta, men jeg passet alltid p sstrene mine. 

Fra venstre: LIllesster Annina, Lillesster Silje, vr herlige kusine og til slutt meg

I tillegg har jeg en lillebror og en storebror. Njrd og Nevjard - og vi er alle heldige som kan skryte av at vi har samme mamma og pappa.  Det er ikke lenger en selvflge eller hverdagskost.

Jeg hadde alts alt. En stor familie, brdre og sstre, et trygt og godt hjem med kjrlige foreldre. Jeg hadde alt - bortsett fra en storesster.  Jeg tenkte aldri over at jeg ikke hadde en eldre versjon av meg selv. Jeg hadde jo flokken min. Den var mer enn bra nok.

I voksen alder tenker jeg ofte p hvordan vanskelige situasjoner hadde vrt om jeg hadde hatt en storesster jeg kunne pratet med.  En storesster som hadde sttt bak meg og stttet meg, som hadde lyttet og trstet, som jeg kunne betro meg til og fortelle hemmeligheter til. 

Jeg har ofte tenkt: Tenk om jeg hadde hatt en Iselin, Annina eller Silje som storesster. Jeg hadde flt meg s vanvittig trygg!

Fra venstre: Lillesster Silje, meg og lillesster Annina

 

Jeg begynte tidlig ergre meg over urettferdigheter . Dette gjorde at jeg som ung ofte havnet i situasjoner jeg egentlig ikke hadde noenting med.

Jeg tok alltid de "svake" sin side og sa tydelig ifra hvis jeg syntes folk oppfrte seg urettferdig eller ekkelt. 

Jeg var en omsorgsperson og jeg ble derfor alltid satt i grupper med de som var litt utenfor - bde p barneksolen og p ungdomsskolen. Selvom jeg selv var den nye jenta i klassen - var jeg en inkluderende person med mye empati. Ble jeg ikke invitert til lek - s inviterte jeg meg selv - eller fant p noe annet. 

P barneskolen var jeg definitivt ikke en av de kule. 

Jeg var hun nyinnflytta taperen som gikk i arveklr etter storebror. Jeg var en raring som p en eller annen mte bde ble mobbet og samtidig sett opp til. Velger jeg tro ihvertfall. 

P ungdomsskolen var jeg hun rare med knallrd leppestift og rdt naglebelte i skinn. Jeg var 100% meg selv - og folk elsket gjre "narr" av meg eller ppeke hvor annerledes jeg var. 

Da jeg har spilt fotball siden jeg var liten, var idrettslinja et naturlig valg p videregende. Fotballen var en stor del av livet mitt.

P fotballbanen trivdes jeg ekstremt godt - jeg var til og med litt god. Her kunne jeg vre tff og r og f respekt. Selvom jeg var en typisk feminin jente med sminke og velstelt hr p banen, var det viktigere for meg score ml enn bevare sminka. Jeg elsket samholdet, humoren, jentene , prestasjonene og lagflelsen. P banen var jeg mer enn et jlete ytre ; her var jeg en bestemt og mlbevist leder, en kaptein! 

P banen glemte jeg alt annet.
Jepp, jeg har definitivt ben i nesa og det knakk.

 

Jeg vokste meg etterhvert til - fant min plass, min stemme og ikke minst min verdi. Jeg fortsatte ta vare p de som var litt utenfor og jeg begynte gi blanke i hva folk mtte mene.

Etter videregende og et hjerteknusende brudd med min ungdomskjreste, flyttet jeg til Oslo da jeg mtte en mann. En mann som skulle snu livet mitt totalt opp ned. Jeg levde i et mareritt. Historien om kuken K kan du lese/hre her.

Etter et trerig helvete klarer jeg endelig lsrive meg. Jeg blir boende alene i et rekkehus i Drammen. 22 r og med ln opptil halsen. K var kastet ut og jeg hadde ikke annet valg enn klare meg alene.

Et kort liv som singel stod for dr. Min lillesster leide rom hos meg , slik at jeg skulle f endene til mtes. Jeg leide i tillegg ut et rom til en student. Det gikk greit. Men det beste av alt - jeg flte meg fri!

Noen f menn valset inn og ut av livet mitt i denne perioden. Noen fine - noen idioter. Jeg begynte miste troen p menn. Troen p mennesket. 

Bde jenter og gutter. Folk var s fle. Drittsnakk, utroskap, baksnakking, lgner og rykter.  Hvorfor kunne man ikke bare behandle hverandre med respekt?!

I en forvirra periode mter jeg Tom. Jeg forelsker meg ikke umiddelbart. Jeg har satt opp en solid mur. Men vi blir kjent og til slutt blir han og jeg - oss. 

Tom flytter etter kort tid inn hos meg . Sammen pusser vi opp hele kken og skaper oss et hjem. Ting gr fort og jeg er s takknemlig og glad for at jeg har funnet en mann som behandler meg slik jeg fortjener. Vi blir gravide. 

Hormonene herjer vilt - vi aner ikke hva vi driver med. Vi er unge - selvom vi da fler oss sykt etablerte og voksne. Verdens herligste Ingelin blir fdt og vi gr inn i en fantastisk  men likevel tung periode. Tom flykter s ofte han kan-  vekk fra kaoset - jeg er mye alene. En ond sirkel skapes. 

Jeg savner noen. Jeg savner han - og jeg savner en storesster

Jeg bestemmer meg til slutt for starte en blogg. Dette kunne vre min plattform for f utlp for flelser. Skape glede og kanskje f aksept p at jeg ikke er den eneste som har det slik jeg har det? Jeg tvilte, undret og stod lenge p kanten fr jeg turte. Janteloven hang rundt halsen min som et kvelende skjerf. Men jeg ga til slutt blaffen.

Aksepten kom som en tindrende foss. Jeg ble lettet , jeg var ikke den eneste.  Jeg blir plutselig den storessteren jeg selv aldri hadde!

Jeg merket fort at jeg hadde en solid og kraftig rst. Folk fant trst, glede og lettelse ved lese innleggene mine. Jeg flte meg dog ikke spesiell. Jeg var jo bare en av mange patetiske bloggere. Men de f som sendte meg takkemeldinger holdt gnisten ved like. Jeg betd NOE for NOEN. Om tekstene mine kunne gjre hverdagen til kun n person lettere, s skulle jeg jommen fortsette! S jeg fortsatte. Jeg skrev om pornokultur og machokultur, om feminisme og selvflelse, jeg skrev om kvinnekroppen og mammakroppen, om sex og selvtillit. Jeg prver vre en motvekt til det perfekte ytre vi alltid viser utad. Jeg vil vise meg fra min fineste side i min fineste kjole, men ogs hvordan jeg ser ut 85% av tiden, i en sliten og misfarget mensentruse og fett hr.  Jeg blir kontaktet av VG, de vil lage en artikkel om selvflelse , kropp og mammakroppen. Lokalavisen lager reportasjer. Jeg flte meg tffere og lagde til og med musikk.  Min aller frste lt heter "Ylva" og ligger p de fleste streamingtjenester.  

 

Jeg kontaktet flere bloggplattformer, stilte sprsml, var nysgjerrig og ivrig, men ingen kunne hjelpe meg. Jeg var FOR rlig og ingen var klar for det. 

Jeg ga egentlig litt opp, men fortsatte skrive. Drivkraften var jo at jeg hadde en stemme som betydde noe for noen.

Tom og jeg kjper s en gammel skolestue  - totalrenoverer, vi skal bygge drmmmehjemmet. Vi blir gravide og flytter inn 2,5 mned fr verdens beste Iben melder sin ankomst. Ting hadde hittil gtt fint - men vi gr igjen gjennom en heftig smbarnsfase, flelsen av ikke strekke til, drlig selvtillit - selvforakt og tanker som minner stygt om en depresjon . Veien er humpete , Vi er i samme rom, men vi ser hverandre ikke, vi snakker sammen men hrer ikke etter. Utad er jeg glad og positiv, men ogs streng og forbanna. Jeg finner trst i skrive. 

Jeg blir s fast medlem p snappen "mammahjerter"  - Jeg babler som en foss - folk lytter. Jeg blir deretter kontaktet av NRK , de vil lage en dokumentar om foreldrerollen. De liker at jeg er s rlig. Dokumentaren "Mammasjokket" kan sees her!

Livet gr sin vante gang og jeg holder fast i hpet om at ting vil bli bedre mellom Tom og meg - vi m bare komme oss over denne ettrskneika en siste gang. Men da jeg tror at vi har klart det - at vi endelig kan puste lettet ut og gi hverandre en klein highfive - s raser plutselig hele min verden sammen.

Jeg finner ut at Tom, min kjreste gjennom 8 r og far til mine barn, har vrt utro - av og p, de siste fire rene!

Tankene svirrer rundt som en desperate mll i utelykten. Jeg  er forvirret , tom for ord og knust.

Blant den salige blandingen av fortvilelse, trer og snrr bryter sinnet frem. Jeg blir s forbanna at halvparten kunne vre nok. N er jeg lei!!!!! 

Lei av bli trkket p av mennesker, av menn!!  Jeg er lei av bli holdt for narr og kdda med!! Jeg deler derfor historien og tankene mine. Folk elsker lese om andres tragedie, men det som viktigere er: Folk finner trst. 

Responsen er overveldene og jeg blir sjokkert og trist over hvor mange mennsker der ute som sitter med tanker og flelser de aldri tidligere har delt med noen.  Vi lever i liberale Norge , i en moderne tid, men likevel finnes det s mye skam , s mye tabuer og s mye som skal hysjes ned.  Nordmenn ass, trauste! Jeg har sett meg lei!!

Og plutselig - og egentlig litt bardust, er jeg blitt den stemmen jeg s srt selv har hatt behov for - for andre. 

 

Woman comforting her upset friend
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


S her sitter jeg, med mitt bldende hjerte i hnden, srbar og 100 % rlig og lurer p hvem Tom er, hva vi er og hvem JEG er.. 

Jeg vet ikke nr jeg vil finne svaret  - men er det n ting som er sikkert s er det at jeg ALDRI skal slutte vre MEG. Jeg skal aldri slutte skrive, dele og by p meg selv. For min stemme betyr noe, JEG betyr noe.

JEG ER ISELIN og JEG TRENGER MEG! 

 

og dere <3

 

 

 

 

 

 

 

40 kommentarer

Herlig innlegg! Vakre gode menneske. Men H, Iselin??? I 4 r??? Var det ikke bare et engangstilfelle? :ooo

Iselinfan: sexen var et engangstilfelle, flrten, videoer og bilder har vrt av og p i 4 r. P.s liker kallenavnet ditt :D hehe <3

Hei

Vil takke deg for at du er du, at du deler av deg selv og viser fram den virkelige verden. Kom over deg for ikke lenge siden, og har ftt helt dilla p deg😂 stalker mammahjerter, kikka p mammasjokket, ser deg p Snap og insta. TAKK!

Fdte mitt bllefr for 11 uker siden, kjenner p kroppen at det er herlig og ha deg i min hverdag, n i disse permisjons-bleie-amme-skrike-smile-sove dagene. IKKE slutt og vre deg, for det er du for fantastisk til❤ finner motivasjon, glede og ikke minst litt meg selv, av og flge deg.

LilleMy: h! <3 Jeg elsker at du stalker meg ! :D Og jeg elsker meldingen din! Den gir meg mot, hp og inspirasjon til nettopp fortsette vre meg! Tusen takk fine du!! <3 Nyt tiden hjemme med ditt lille bllefr <3 <3 <3

Kjre Iselin <3

Tusen takk for at du er s herlig rlig og deler alt det de fleste ikke tr si til sine nrmeste en gang. Du motiverer og inspirerer med penhet og humor :-)

Jeg heier p deg <3

Tusen takk for herlig melding. Dere som sender meg slikt, gir meg motivasjon og styrke. S takk! Du er gull verdt! <3 <3

Du e bare s utrolig fantastisk menneske! Uendelig mange som br se opp til deg! S til di grader bein i nesa, fotan p jorda og tunga beint i munnen! Du skriver r bra! Jeg ogs er Fan! 😄 Bare fortsett som du gjr du s vil du finne ut av det, det er jeg sikker p!! Og uansett hva som skjer s er jeg sikker p at du kommer deg mer enn helskinna igjennom♥️

Litjpia: S utrolig koselig melding!!! <3 blir glad langt inni sjela! Tusen tusen takk skjnne deg <3 <3 <3

Hei 😊 vil vre anonym da siden vi to vet hvem hverandre er hehe.

Syntest du er utrolig sterk som forteller om dette. Jeg ble forlatt av min samboer for noen mnd siden etter at han nok en gang har tatt opp kontakten meď xen sin igjen. Han har gtt frem og tilbake mellom oss to i 11 r og det som svir mest er at her sitter jeg og er halvveis til vrt andre barn kommer i hst 😯 jeg skjnner ikke hvordan menn tenker men en ting er sikkert. Jeg skal ikke la meg knekke.

Anonym: h, n ble jeg lei meg p dine vegne!! <3 S utrolig leit hre!! MEN en ting er sikkert! VI kvinner er faen meg vanskelig knekke!! VI er stdigere enn fjell! <3 Jeg tenker at nr sannheten frst skulle komme frem, s er det godt den kom n, s kan du allerede n innstille deg p livet etter barnet er fdt. Du vil kunne g svangerskapet , gjennomfre fdsel og nyte barselperioden med hevet hode og et ikke altfor knust hjerte. <3 Jeg heier p deg din ukjente kriger som jeg egentlig vet hvem er - men ikke vet hehe <3 Klem fra Iselin

Rart. Jeg husker deg definitivt som en av de kule p barneskolen. Du var tff, sterk, pen. Alt jeg ikke var. I envied you! Rart hvor forskjellig man opplever ting, og at de som andre anser som ?kule? har sine ting de og.

Anonym: Ja er det ikke rart ? Barneskolen var forvrig pyton. Ikke p Konnerud, men p Danvik. Ikke lett vre ny p en skole ;/ <3

Du er bare R!!!

Endelig en ORDENTLIG blogger som snakker om ting som er ekte👍🏻

Anonym: og du er R som gidder gi meg den tilbakemeldingen :D <3 Tusen takk! <3 <3 <3

Du er amazing.

Jeg heier virkelig p deg og hper du snart kommer deg opp p topp. <3

Siri: <3 <3 <3 takk! <3 <3 <3

Har du sminkevideo her p bloggen ? Eller kanskje du vil lage?

Du s s awesome ut siste video p insta ;-D

Janne: kommer p snappen min iselin.g p sndag :)

Jeg heier ogs p deg. Ingen fortjener opplevde et slikt svik. Hper du kommer deg gjennom det :)

Nina Ballerina

Nina Ballerina

Synes det er innmari tft og inspirerende at du deler noe s personlig.

Har selv opplevd bli sviktet av det mennesket jeg stolte mest p gjentatte ganger. Nr jeg etter mange r med elendig selvbilde og delagt tillit endelig kom meg ut av forholdet, opplevde jeg mte en mann hvor jeg flte det var full klaff ved frste blikk. Med han var jeg dnn rlig om alt jeg hadde opplevd og var klinkende klar p at om han ville ha meg s kom det til bli krevende, da jeg sliter fryktelig med stole p folk. Han lovte p tro og re at han ALDRI ville svikte meg.

Sitter her idag og vet at forholdet er over...han har holdt ting skjult, vrt utro etc etc...

Istede for grte og synes syndt p meg selv, tenker jeg at det er han det er syndt p. Er iallefall ferdig med ta p meg skyld for andre sin oppfrsel og vet at det ikke er noe galt med meg.

Du er ikke alene!! <3

Alts...du er den reste dama!

Jeg byer meg i stvet for din klokskap, styrke og srbarhet midt i det som er livet!

Du treffer med latter, grt, sjokk og beundring...💗

Dven - du er bra! 🙌🏼❤️🤩

Torunn: Du er bra! Som gidder ta deg tid skrive s fine ord. Takk <3

S trist lese om utroskapen i dagens VG! Det er s en s egoistisk og deleggende handling og ingen fortjener bli behandlet slik. Likevel fr jeg litt vondt i meg av artikkelen fordi privatlivet deres blir spass offentliggjort. Jeg skjnner ikke hvordan det skal hjelpe dere i prosessen med finne tilbake til hverandre?<3

Mulig jeg banner litt i kirka her n, siden jeg jo er mann - og hper ikke kommentaren min blir helt malplassert. Fant bloggen din tilfeldigvis, og fikk lyst til legge igjen noen f ord.

Jeg gikk gjennom det samme helvete med min "utkrede". Lgn, bedrag og utroskap, etter 11 r sammen. Vi ble p en mte voksne sammen og kjpte hus, fikk barn og alt det der. Jeg trodde alt var p stell, selv om det var en tff tid med et lite barn, mye jobb og ikke lenger s mye tid til hverandre. Men jeg ans det som normalt, og tenkte at denne kneika kommer vi jo over. Ante derfor nesten fred og i allefall ingen fare, helt til hun fant ut at en annen fyr var spass interessant at noen sekunders orgasme med han var verdt vre r med historie og en fremtid som familie sammen. Kalkulativt og planlagt - og med overlegg langt utover "drite seg ut" p et julebord.

So be it. Men det er klart verden raser sammen. Hva skjer n? Husker jeg at jeg tenkte mange, mange ganger. Heldigvis gr det faktisk over. Kanskje sakte, men merkbart fort allikevel. Men sviket glemmes aldri.

For meg var det i allefall flelsen av tillitsbruddet og selve sviket som er verst. Ikke sexen. Hvordan en person som skal vre s glad i deg, og som du er s glad i tilbake igjen - kan st der, kveld etter kveld og lyve deg rett opp i ansiktet. Late som ingenting. Det er verst. Hva feiler det genene til folk?

For min del ble det kroken p dra. Raskt. Jeg nektet finne meg i det. Det ble jo gjort noen korte vurderinger, men n - etter noen f r - er jeg veldig glad for valget om fortsette med bare MEG - og annehver uke - med meg og barn. Jeg lever fortsatt alene og selv om det innimellom er tffe tak rundt helligdager, ferier etc. gr det heldigvis helt strlende fortsette livet uten den som en gang var en bedre halvdel. Den strste jobben fler jeg var klare og tenke at det var i hvertfall ikke min skyld. Det var ikke min feil.

Ryggen min gjorde ikke vondt i kniven hennes.

Heier p deg, og hper du gir deg selv tid til reflektere og oppdage at livet faktisk ikke er s aller verst uten folk som lyver og bedrar, selv om det kanskje kommer noen blger av sorg, skuffelse, sinne og fortvilelse enda. Men de blgene blir kortere og kortere og frre og frre etterhvert.

Lykke til videre :)

Mann: Du banner ikke i kirka ;) Takk for at du deler og takk for melding <3

Du er s fin og du er s, s sterk og jeg har sett hele videoen om historien om K hvor du forteller at du ikke finner deg i noe piss lenger, ikkeno piss, du orker ikke, du gidder ikke mer! S er Tom utro! Hvorfor finner du deg i det!? nsker alt godt for deg og dine, men fr en vond flelse av at Tom er en ny K.

Kathinka: K og Tom er to helt forskjellige menn. K er kynisk og mishandler - bde fysisk og psykisk. Det er og har Tom aldri gjort. K er et rasshl, Tom er en god og fantastisk mann som har driti seg ut . .

Du har hatt din dose med dritt i tillegg til triumfer i livet, og det er nettopp det som gjr deg til et flott & ikke minst interessant menneske.

Jeg kjenner jo selvsagt ikke forholdene godt nok til si at du IKKE burde fortsette forholdet til Tom, men ut fra det som blir sagt her, vil jeg si han burde mtte jobbe noe jvlig for komme p 'godsiden' igjen, for si det snn!..

Gry H.: Ja jeg har brukt opp kvota mi med dritt n fler jeg, hehe. Takk for melding <3 Tom jobber hardere enn noen gang <3

Du er ei tff og sterk dame. Og i tillegg s er du veldig vakker, akurrat som datteren min Iselin. Nr det gjelder det som har skjedd med deg og Tom, s deler dere skjebne med mange smbarnsfamilier. Det er s trist at historien gjentar seg, dette er ikke et nytt fenomen. Til og med vi gikk i den fella, ikke med smbarn men i en mellomfase. Det var et kjempesjokk, mtp at vi jobbet hardt for unng denne nr ungene var sm. Jeg skulle nske at de som blir voksne n ikke har s hye forvetninger til seg selv og voksenlivet. Man m ikke ha alt p stell fr fylte 40, prioriter hverandre og familien. Det grunnlaget som blir lagt nr ungene er sm er s viktig for parforholdet. Man glemmer hverandre fort i den travle hverdagen. Jeg hper alt ordner seg mellom dere, nsker familien deres alt godt.

Connie: Tusen takk for reflektert og fin melding <3

Etter at jeg idag s din blogg for frste gang, ble jeg hektet og har lest meg gjennom alt! Alle innlegg! Det kom ikke som noe sjokk om utroskapen, hvorfor? Jeg leser ogs mellom linjene om pornovideoer/pene kvinner p FB, at T kan finne p g ut en fredagskveld uten ha gitt beskjed p forhnd osv osv. Nei, jeg er ikke gammeldags! Jeg svelger sd, velger bort toern fordi det er dritvondt. Jeg er Lege, gift med en og vi har et barn. Jeg er dessverre alvorlig syk, kan derfor ikke ha sex som fr. S det blir en G PR uke. Han har sluttet ta initiativet, fordi han er usikker. Jeg ofrer meg til han fordi han trenger det. Kanskje vanskelig forst, men sex er en s viktig ting i ett forhold. Vi ser ikke porno, vi mottar ikke slike videoer, og hadde ikke like det hvis vi fikk det. Min mann gr p jakt, fjellklatrer og gr aldri ut for drikke, kun en sjelden G et par pils. Du bommer p menn. Jeg fler med deg. Jeg hadde et langt forhold fr mannen min. Han var modell, og vi tok oppdrag sammen. S ble han fersket! Trist historie, jeg mistet min grunnmur. N har jeg ogs en rsexy mann som jeg vet sikles p, men jeg vet s inderlig godt hva han er god for! Hvem vil ikke ha en hy, veltrent Lege? Men jeg er hans! Vi ser bare hverandre i rom sammen med andre. Blikket sker etter hverandre! Jeg har snakket med kollegaer av han som ikke vet jeg er kona hans. Da fr jeg hre at, nei han ser ingen andre enn konen sin! Det er en slik du m ske kjre deg. En m sunne interresser som setter kone og barn verst! Jeg vet du klarer det. Jeg skal flge deg, heie p deg videre. Du er helskjnn, og heldigvis har du selvtillit! Kan du legge ved VG intervjuet i neste innlegg? Jeg kommer meg ikke noen sted idag. Jeg lurer p hvorfor du er intervjuet etc. St p, grt, vr sint! Du har lov til det, og husk: du er for god for slike menn! Klem fra meg.💜

Line: Hei og takk for melding <3 Jeg ble intervjuet da VG lager en rekke med saker rundt temaet utroskap. De kom tilfeldigvis over blogginnlegget mitt og spurte om jeg ville ta en prat med de. Det ville jeg og Tom godtok det . Klem iselin <3

Innlegget ditt her er noe av det fineste, sterkeste og hjerteskjrende jeg har lest.

Du er s fantastisk vakker og sterk, p bde utsiden og innsiden.

Sender deg kjrlighet og tusen klemmer fra en kvinne til annen.

G: Tusen tusen takk ! <3 <3 <3

Digger at du er rlig og sier ting som det er. Synes det er bra at du ikke bare viser de perfekte bildene, men ogs hvordan det vanligvis ser ut. MEN, det er noe jeg tenker p nr du leggee ut et hverdagsbilde som det du la ut i innlegget her. Jeg synes at dette bilder og flere av de i samme sjanger blir s overdrevet. Er ganske sikker p at det ikke er slik du ser ut til vanlig og nr du overdriver fler jeg det blir et slags fake syn p virkeligheten. Det blir se hvor stygg jeg kan ordne meg mer enn hva jeg synes det blir et bilde p den virkelige Iselin. Kan godt hende jeg tar feil og at alle digger disse bildene. Men jeg fr en bismak. Bra at du legger ut uredigerte bilder av virkeligheten, men ved overdrive og fjase s mister det litt av den flelsen jeg fr av at det er realiteten.

Men som sagt, digger det du gjr, og du er ikke den eneste som fjaser og overdriver de ekte og r bildene av virkeligheten. Dette er noe jeg ser ofte hos personer som nsker vise livet bak kameraet p sosiale medierz

Ha en riktig god kveld :)

C: Ja det er jo ogs noe irritere seg over :D <3 Jeg legger ut det meste jeg :) Bde fine bilder, jlebilder, stygge bilder samt overdrevne og iscenesatte bilder. Ikke alle kan like alt ;)

Skriv en ny kommentar

FLG MEG P INSTAGRAM