Åh dere! Jeg har så mye jeg vil dele med dere, så mye jeg vil skrive om. Jeg vil skrive om mine meninger om debatten rundt halloween og julebukk. Som forøvrig kan dra åt helvete!!!Julebukk er koselig – halloween er spennende. Om jeg skulle vært hjemme i helgen, skulle jeg overøst alle de søte barna med godteri og entusiasme. Jeg hadde gått ute med Ingelin selv, og lusket lurt rundt med prinsessekroner og liksom sår i panna – Jeg har lyst til å vise dere hvordan det går med huset vårt og hvordan det går med kroppen min etter ca 4 måneder (!!!) uten styrketreningen jeg så strukturert satte av tid til før.
Og dere skal få innblikk i disse tingene – eller ikke bare innblikk – jeg SKAL vise dere alt 😀
I mitt forrige innlegg skrev jeg om mitt nyetablerte samarbeid med den herlige klesbutikken Ma Vie i Drammen <3
Jeg anbefaler dere så innmari å følge de på facebook og på instagram : @ma vie as
Deres nyheter er så absolutt verdt en titt! Klærne deres er handlet inn med omtanke, sjel og kjærlighet – og følelsen man får av å bære disse plaggene er fantastisk. Det er så mye å velge mellom av duse farger og toner – myke overganger og nydelig estetikk – råe og harde detaljer på urbane og kule plagg blandet med fjær og nydelige smykker.
Takk til fotograf Anniken Oline G B ved A&B Photography. Du er bare suuuper! <3
Hatt fra Hipanema og fantastisk rå jakke fra Loika. Denne finnes selvfølgelig i skapet mitt nå
Sixty days, love this Poncho
Hvis du liker denne favoritt jakken fra Senze of Joy, så har Ma Vie akkurat fått inn nye i offwhite, sort og lys grå. Den lysegrå finnes såklart også i skapet mitt <3
Rå skinnjakke med lekre detaljer fra Frontrow <3
Tøff, søt og vanvittig deilig topp og skjørt fra Ruga:)) Denne skal straks i skapet! Nydelig å ha på seg! <3
Jada jada, feminist meg her og feminist meg der! Rødstrømpe hit og rødstrømpe dit. Hva fader er galt med mannfolk som alltid må slenge feministkortet på bordet når en kvinne hever stemmen og sier sin mening. Jeg får stadig dette forbanna kortet gnidd i trynet. Hvor mannfolk oppgitt kan uttrykke sin frustrasjon over utsagnene mine.
Oppgitt over hva da? At jeg er feminist? At jeg er dame, at jeg har mine egne meninger, at jeg utrykker mine egne meninger? At jeg er ærlig? At jeg stiller spørsmål? At jeg snakker fra levra? Passer deg seg kanskje ikke? At jeg som et objekt for nytelse snakker om rennaræv og kjønnshår? Det er jo ikke særlig sexy og “jentete”, er det vel?
Vel…Ikke er jeg opptatt av å være sexy for noen andre enn meg selv ( og Tom da) og forventningene om at jenter skal være jentete er like idiotisk som forventningene til at gutter skal være “guttete”
Feminisme handler så vanvittig mye mer om den klassiske likestillingspolitikken hva omhandler arbeid og lønn. Jeg har så lyst til å skrive et laaangt innlegg om nettopp dette, men det får bli en annen gang.
I denne omgang vil jeg bare si: jada, gutter! Dere er sterkere enn oss, dere er høyere og tyngre oss, skulle mann og kvinne konkurrert i samme idrett, så hadde dere slått oss. Men la oss ikke glemme..- det faktum at vi som små embryoer alle hadde samme utgangspunkt. Vi er alle skapt med samme kjønn. At det kun ( nesten) er små tilfeldigheter som gjør at jeg har lepper og du har pung. At du som et macho og mandig embryo lå sammenkrøllet som en liten reke med kjønnslepper mellom bena! Det visste du kanskje ikke det!
Så neste gang, min kjære mann, du himler med øynene og rynker på nesa av mitt jævla feministpreik, så glem ikke at stakan-kjakan som du så stolt bærer på – tett etterfulgt av rognpåsan – en gang i tiden var en liten klitoris omfavnet i kjønnslepper.
Og jeg – jeg skal aldri glemme – neste gang noen prøver å tilintetgjøre mine meninger – at jeg ER sterk og at mine meninger er likeverdige en manns, at jeg kan si hva jeg mener uten at jeg må bli stempla som en seig “rødstrømpe” , at jeg faen meg har en minikuk i trusa!
Fuck me! Jeg ser over mine siste innlegg. KRISE! Jeg er iferd med å bli en sånn døll blogger! En sånn kjedelig blogger som skriver om tingene jeg har gjort i dag. Hvem bryr seg egentlig om hva jeg har gjort i dag? Svært få vil jeg tro, med mindre jeg har tatt en saftig analbleking, da skal dere få høre det da, lese det, ja til og med se det!
Men faktum er at tidsklemme strammer seg rundt halsen min. Den holder et passe stramt tak rundt strupen min, men ikke så hardt at jeg ikke får puste, ikke enda. Jeg skal fortsette å skrive, men jeg kan ikke bruke flere timer på å tegne på meg kroppshår og late som jeg er en mann med tennissokker pakket inn i trusa. Bare sånn innimellom ;D
Men jeg kan jo skrive om mye annet, om fitteprump og fleskemage, om kroppspress og ungdommens stadige søken på det feilfrie liv. Om menneskets søken på det feilfrie liv!! Om stolte øyeblikk og flauser, om lykke og tragedie. Om småbarnsliv, mammaliv og kjærlighetsliv.Om arbeidslivet, musikklivet og leve livet. Om følelser og meninger.
Jeg har mange små overraskelser til dere, videre planer, konkurranser og små hint i forhold til musikken, men jeg må ta ett skritt av gangen, små skritt, musefiseskritt. <3
Jean Paul-sko fra Skogholt, lysegrå cardigan fra Ma vie, lue fra torgkjerringene i Drammen og en gammel herlighet av en veske fra Lindex.
Noen av dere har kanskje fått med seg min forkjærlighet til Sverige. Jeg vet ikke hvorfor, det bare er sånn.
Jeg elsker Astrid Lindgren og jeg elsker svensk komedie. Jeg elsker svensk krim og jeg elsker språket! Heldigvis og gudskjelov er jeg i besittelse av verdens skjønneste svenske svigerinne!
Jeg tror ikke vi skjønner omfanget av vold i hjemmet eller i nære relasjoner. Man må nemlig ikke bli banket gul og blå hver eneste dag for å falle under kategorien mishandlet.
Mishandling er både fysisk og psykisk!
I dag vil jeg at dere skal se på denne videoen, reflektere og dele innlegget. Det er så ufattelig mange som trenger å se denne – som trenger å få opp øynene – som trenger hjelp.
Jada, det kommer noen saftige skriverier snart. Om ting dere rynker på nesa av, ler av eller blir flau av. Men jeg må først få lov til å si at jeg er i en tilvenningsfase om dagen. Jeg må tilvenne meg min nye arbeidsplass! hehe.
Dagene går i ett, og dagene går altfor fort. Når klokken er slagen 1600, så vil jeg egentlig sitte der litt til. Men jeg kan jo ikke alltid det – køen på vei hjem må gjennomføres, barn må hentes, mat må handles og familietiden skal nytes.
Men poenget er uansett at jeg koser meg på jobb! Mulig tiden flyr fordi jeg er såpass ny at ting tar litt tid å få gjennomført. Kanskje går dagene altfor tregt når jeg endelig kan ting utenat – med bind for øynene, opp/ned eller bak/frem! Men jeg tviler 🙂
Det er så mye som skjer og jeg har så mye å lære. Gutta er så snille og tålmodige – både på kontoret og i bransjen generelt. Dette er en jo helt ny verden for meg!
Jeg er jo vandt med garderobehumoren til gutta, jeg tåler en del og er ikke så “nøye på det”, men dagen i dag overrasket til og med meg. Jeg var blitt invitert bort for å se på en mobil steinknuser og en siktemaskin. Jeg visste jo hvordan noe av det skulle se ut, men det var noe helt annet å se det i virkeligheten! Å klatre opp på maskinene, blir forklart og vist de forskjellige funksjonene og delene. Å befinne seg på en steinknuser når motoren brøler var faktisk helt rått – og det UTEN stein som ble knust!! Jeg ble så gira! Jeg fikk liksom en enorm respekt for maskinene. Jeg mener det! Jeg dæver av meg selv, men adrenalinet begynte å pumpe og jeg ble skjelven!
Haha, herregud jeg tror jeg dåner! Hvem skulle tro det?: At jeg skulle føle meg som et lite barn på tivoli av å gå rundt på et tåkete pukkverk. At jeg i det hele tatt skulle vite noenting som helst om sikteduker, mantler og knuseplater. At jeg noen gang skulle eie et par vernesko og en selvlysende varseljakke. At jeg skulle bli gira av å se store maskiner i aksjon. At det skulle kile i tissen av steinknusere!!
Takk, Scandiamaskin – for at dere gir meg denne muligheten – denne nytelsen! 😀 <3
Oppi her var jeg da. Passer meg perfekt – med min lidenskap for høyder!
Jeg beklager! Jeg beklager at det er stund siden sist. Men jeg har vært bortreist noen dager. På årskonferanse i Sverige med jobben. En utrolig givende og spennende opplevelse med en bransje jeg faktisk gleder meg stort til å lære mer om. Hvem skulle tro det? Jeg, ivrig på grus og pukk! Ivrig på steinknuserbransjen! 😀
Jeg nærmer meg med stormskritt 29 år. Begynner jo å bli litt voksen da. Å reise alene bør da være en enkel sak. Ihvertfall til SVERIGE! 😀
Men på denne ensomme reisen, innså jeg hvor vandt jeg er med å reise med andre. Jeg har alltid hatt en å lene meg på. Alltid en som finner ut hvilke perrong vi skal på, når flytoget går, som finner ut hvilken gate flyet går fra og som skriver ut boardingkort. Jeg har alltid vært hun som har passet på bagasje og barn – nå skulle jeg være min egen reiseleder.
Og det gikk jo smertefritt. Herregud det er begrensa hvor galt det kan gå. Med det er helt seriøst unødvendig ekkelt å reise alene. Allerede på flytoget begynte hodet og snurre: Tenk om jeg sitter på feil tog?!
Vel fremme på flyplassen gikk det jo greit, jeg fikk skrevet ut boardingkort og bagasjelapp, bagasjen ble sjekket inn, jeg ble sjekket inn, gaten var lokalisert og jeg kunne bare sette meg ned og slappe av. Men hodet mitt snurrer fremdeles: sitter jeg ved riktig gate? hvor er billetten, har jeg med alt? og jeg dobbelsjekker alt minst 6 ganger. jeg legger billetten lett tilgjengelig i den ene lommen i vesken, så det skal bli lettere å finne den etterpå, og to minutter senere sjekker jeg at den fremdeles ligger der, Hvor skulle den liksom ha tatt veien?!
Jeg skulle helt seriøst hatt et reiser alene skilt!!
Men jeg kom jo trygt frem, helt uten problemer, ble plukket opp av min svenske kollega og hadde noen fine dager i Sverige før hjemreise. Og for de av dere som har fått med seg min forkjærlighet for dette landet og dette språket, så kan dere tro jeg koste meg! Jeg har pratet svensk i tre dager og føler meg nå halvt tyks-halvt svensk! 😀
Hjemreisen slappet jeg mye mer av, da skulle jeg jo ikke rekke noe. Og timene på flyplassen var en sann gledde. Spise, handle og lese i total fred – var rett og slett nydelig 🙂
Å komme hjem til min herlige familie var enda bedre, det er deilig med litt tid fra hverandre, kjenne på savnet og omfavne hverandre igjen. <3 I morgentimene i dag har Ingelin ligget klint opptil meg i sengen, holdt tundt meg og fortalt hvor glad hun er for at jeg er hjemme. Jeg brukte så lang tid på å komme meg hjem fra jobb, hehe. <3
Helgen skal nytes med mine fine – og følg med!!! Snart kommer en deilig overraskelse fra Zen Hairlounge!!!! JIPPI!!!!!!
Den svenske toppbloggeren Alexandra Nilsson (24) har fått ekstra mye oppmerksomhet i det siste etter at hun la ut et instagrambilde av seg selv med en ubarbert armhule.
Hun har fått mange reaksjoner på dette bildet og mange har blant annet uttrykt hvor ekkelt det er og hvor dobbeltmoralsk det er da hun også har tatt plastiske operasjoner.
Hva er det med enkelte menn? Hva er det de tror? At vi damer mister håret på kroppen før vi har fått det?
Jeg skylder igjen på motebildet, pornografien og medienes bilde av kvinnen. Når unge gutter vokser opp med feilaktig bilde av hvordan en “normal” og ekte kvinnekropp ser ut, så er det jo ikke så rart de blir forvirra når ei med skjegg på tissen plutselig danser foran dem .
Disse ungguttene kan man jo forstå er blitt feilinformert, jeg kan tilgi dem liksom, men voksne mannfolk!!!
Nei fy farao! At voksne mannfolk med hår tredd nedover på ryggen kan si det er ekkelt med en kvinnelig hårete armhule, eller en hårete tissekone skjønner jeg ikke! De vil tydeligvis at kvinnen skal være en hårløs nytelse!
Jeg skjønner at smaken er som baken, misforstå meg rett. Jeg liker også helst at det litt orden i rosebusken og at ting ser stelt ut. Noen liker det, andre ikke – og noen bryr seg ikke i det hele tatt, men kom ikke her og si det er ekkelt. De burde kanskje ta en titt i mannefitta si før de uttaler seg.
Hårete ekkel dame! Pass deg! Hvis ikke kommer jeg og smitter deg med kroppshår!!!
Tom er stødig her, han kunne ikke brydd seg mindre. <3 Sier han ihvertfall. Heldige meg! Tom er fin. Men når jeg tenker meg om, så kan han jo egentlig ikke si så mye annet 😀 <3
Her fra våre glansdager i 2010 <3
Hvis en mann noen gang kommenterer hvor ekkelt håret på leggene, under armene, på tissen, på tærne, eller i rumpa mi er så, skal jeg klippe kjønnshårene mine og lime de med superlim på overleppa hans! Bare sånn til info.
Helgen nærmer seg med stormskritt. Høsten er allerede her, en mild, men frisk og nydelig høst. Til tross for at naturen er i ferd med å “dø” , er den mer fargerik og levende enn noen gang.
Facebooken min er full av statusoppdateringer om hvor vakker himmelen er i kveld – og den er det! Som et praktfullt maleri!
Hvor heldige er ikke vi som får oppleve dette – nyte dette deilige synet – dette livet!
Hadde jeg ikke hatt barn, skulle jeg sikkert dratt ut i helgen – feste litt med venninner. Drikke deilige drinker, danse, le – leve!
Jeg hadde garantert dratt rett i butikker etter endt arbeidsdag på fredag og handlet inn nye klær for denne lørdagen. Jeg er sånn – de fleste damer er sånn ( tror jeg ), at selvom klesskapet er fult så må man ALLTID kjøpe noe nytt når man skal ut. Det behøver ikke være mye, men det bør definitivt være noe !!!
Jeg hadde handlet ny neglelakk fordi den jeg har hjemme vet jeg ikke helt hvor er og det er kjedelig hvis jeg ikke finner den og angrer på at jeg ikke kjøpte en ny, når jeg hadde mulighet. 172 kroner.
Jeg hadde kjøpt nye strømpebukser i tilfelle jeg ville gå i skjørt. Jeg har jo noen hjemme, men er ikke helt sikker på om de er fine. Jeg kjøper to – i tilfelle den ene rakner. 198×2 = 396 kroner
Siden jeg fortsatt ikke har handlet et nytt antrekk – økonomisk som jeg er – så kan jeg koste på meg litt nytt glitter og fjas. Dette kjedet på lindex var fint – og så billig da gitt. 179 kr.
Dette armbåndet hos H&M var dødslekkert! 149 kr.
Øredobber fra Gina. Nei det paret der var også fint – og jeg mister jo øredobbene mine hele tiden. Og det må jeg også ha! 594 kr .
Hårspray, selvbruningskrem til ansiktet, neglelakkfjerner, bomullsdotter, ny bodycreme, you name it.
Iløpet av kort tid har jeg brukt rundt 2.000 kr på drit! Drit jeg allerede har eller som jeg ikke behøver.
Men jeg føler meg veldig flott – og mens jeg ler, skåler med mine venninner, skravler og nyter – nyter livet, lever livet !!- så er det noen andre som kjemper for det.
Når en person du vet hvem er rammes av sykdom – blir det hele plutselig mer virkelig. Når en ung jente på 26 år får beskjed om at kreften hun har er så aggressiv at det ikke lenger er annet å tilby en livsforlengende medisiner – da blir ting iløpet av få sekunder satt i et voldsomt perspektiv.
Bildet er hentet fra nett
Janicke fikk i fjor sommer diagnosen livmorshalskreft. Etter cellegift og flere behandlinger fikk hun i juni i år den fatale beskjeden om at videre behandlinger kun vil være livsforlengende.
Bildet er hentet fra hjemmesiden: Sammen for en kreftfri Janicke <3
Janicke måtte derfor se døden rett i øynene. Sine egne øyne. En ung jente som burde ha hele livet foran seg blir lenket fast til en virkelighet om å ikke kunne leve lenger. I Tyskland er det dog håp – der finnes flere behandlinger som ikke gis i Norge og de gir henne gode prognoser.
Men hva er prisen for et liv? Slike behandlinger i utlandet er svært kostbare og familien vet ikke hvor mye det vil ende på, de kan dog med sikkerhet fortelle at det er snakk om ihvertfall én million kroner!!!
Hele familien har bidratt med det de kan og Janicke har selv bidratt med alle pengene hun har spart opp gjennom hele livet. Men det er dessverre ikke nok. Dette er prisen på livet til Janicke.
Det er derfor nå er blitt satt igang en innsamlingsaksjon for denne unge tapre jenta, og jeg håper så inderlig at vi alle kan bidra litt.
Bildet er hentet fra facebooksiden: Sammen for en kreftfri Janicke <3
En neglelakk der, et armbånd der…. Det behøver ikke være mye, men det bør definitivt være noe. <3
For å lese hele historien til Janicke, vise støtte og gi donasjoner – gå inn på http://sammenforenkreftfrijanicke.blogg.no/ eller klikk her!!
Man kan også gi direkte donasjoner på kontonummer: 1503 664 2979
Vi setter også umåtelig pris på om dere går inn på facebooksiden: sammen for en kreftfri Janicke, og sprer budskapet slik at alle som vil, kan bidra <3
I anledning oktober, høst, falne blader, Janicke og rosa sløyfe aksjon vil jeg igjen dele sangen jeg lagde til lille Ylva, som 06.11-2013 kun 7 år gammel måtte gi tapt for kreften. <3
Ja , hvordan blir man det egentlig? For ingen er perfekte det vet vi. Vi har alle våre feil og mangler. Men vi kan alltids bli bedre på ting – vi kan bli en bedre utgave av oss selv!!
“Man elsker ikke det andre mennesket på tross av dets feil og mangler, men elsker det med dets feil og mangler”
Dette ordtaket liker jeg svært godt og det forteller en hel masse. For jeg elsker virkelig ikke Tom på tross av – men med hans feil og mangler -og jeg håper, tror og egentlig vet, at han elsker meg med mine feil og mangler.
Men hvis jeg kan bidra til at mine feil og mangler blir færre – ja da må jeg jo prøve det – ikke bare for han sin skyld, men for min egen.
For når jeg føler meg bra ( både på utsiden og innsiden ) så ER jeg bra!
Jeg skal ikke komme med belærende ord og tips til dere – jeg er ingen professor i faget, men jeg kan fortelle dere om hvordan jeg fikk åpnet mine egne øyne og sett på meg selv utenfra. Det høres kanskje rart ut, men det er sant – å se på seg selv uten-ifra kan være en fin tankevekker.
Jeg elsker å prate om meg selv – de fleste mennesker gjør det. Derfor er det for meg superfint med en blogg – da får jeg klappet egoet mitt ekstra godt på hodet 😀
Jeg har gjennom mitt liv som voksen hatt mange oppturer og nedturer og ofte har jeg tenkt tanken på at jeg burde prate med noen. Jeg burde prate med noen som kun lytter. Jeg burde egentlig pratet med en psykolog – ikke fordi jeg er syk i hodet, slik mange forbinder dette med å gå til psykolog med, men fordi jeg trenger en objektiv samtalepartner som jeg kan miste huet helt til.
Det har selvfølgelig aldri blitt noen samtaler med psykolog, jeg har aldri helt turt det, men da jeg for noen uker siden kom i kontakt med en gammel barndomsvenninne, følte jeg at tiden var inne – ikke for psykologtime, men for personlig coaching!
Nicole Jaqueline Schmitz er en varm og trygg person som i tillegg til sin coaching-virksomhet er Roede-Kursleder! Her får man altså i pose og sekk ! 😉
Da nettopp denne dama foreslo en prøvetime, nølte jeg ikke et sekund!
Bildet er hentet fra nett.
Dagen var kommet og jeg var både spent men samtidig veldig avslappet, jeg visste jo ikke helt hva jeg gikk til. Jeg hadde laget en idé i hodet mitt. En idé om at man hos en psykolog graver mye i fortiden for å finne ut hvorfor man har det som man har det i dag, mens en personlig coach ser fremover. Litt sånn: ok , dette er deg i dag – hva skal vi gjøre fremover?!
Og akkurat slik var det! Nicole lagde et “hjul” med punkter vi sammen kom frem til. Punktene var kategorier jeg per dags dato følte jeg kunne bli bedre på. Som feks: bloggingen, musikken, samboerskap, selvtillit osv osv. Jeg skulle så på en skala fra 1 til 10 fortelle hvor hen i landet jeg lå pr dags dato, og på samme skala fortelle hvor jeg egentlig ville ligge hen.
Det er viktig å presisere at man absolutt ikke behøver å ønske å ligge på en 10’er. I mange av kategoriene var jeg mer enn fornøyd med å bare ligge på 5. Det er viktig å sette seg realistiske mål man selv tror man vil klare – og leve med!
Jeg inviterer dere herved inn i min private time med Nicole. Den rosa linja er der jeg er i dag, den grønne er dit jeg vil.
Det ble selvfølgelig mye prat, spørsmål, konklusjoner og løsninger gjennom hele timen og jeg ble virkelig overrasket over å se meg selv, svart på hvitt, på et papir fremfor meg!
Det gikk opp et lys! Jeg ble ikke bare enda mer klar over hva jeg ville endre på og hva som måtte til for å klare å gjennomføre det – jeg ble motivert! Motivert til å bli en bedre utgave av meg selv – for partneren min, men aller mest for meg selv!
Takk Nicole , for en inspirerende og motiverende time hos deg! Du har virkelig fått meg til å tenke annerledes <3
Klikk deg inn her for å bli bedre kjent med Nicole.
Du kan også sende en melding eller ringe henne på TLF 918 01 888 og be om en uforpliktende prat for å se hva dette dreier seg om.
Da får du som meg, en rask gjennomgang og noen fokusområder dere går igjennom. Jeg kan love dere at det er verdt det. Første gangen er gratis, så det helt ufarlig og man sitter igjen med en god følelse etterpå. Vinn-vinn kaller jeg det! 😉
