Innlegget er lest og godkjent av Tom.

 

Stillhet.

Jeg har valgt det selv, å være helt stille her på bloggen den siste tiden.

Det har vært for mye følelser. Sorg, sinne, hat, frustrasjon, kjærlighet, lettelse – svik.

Jeg har nevnt i det små drypp på andre sosiale medier, facebook – instagram.

Jeg har snakket MYE om det på snap.

Bilder med en viss tekst på facebook og instagram kan tolkes forskjellig. Jeg sier egentlig ikke så mye.

Ord og ekte følelser på snapchat er borte iløpet av 24 timer, glemt iløpet av noen uker.

Et blogginnlegg derimot. Det vil være der for alltid – selv om jeg sletter det. Nettet er farlig på den måten.

Derfor har jeg valgt å være stille. Gråte i stillhet, sørge i stillhet, klikke i stillhet, kjenne på sviket i stillhet – ihvertfall så stille som jeg klarer.

 

Men nå er tiden inne. Jeg er klar. Klar for å sortere tankene mine. Klar for å snakke om det.

Et fåtall har sendt meg meldinger om jeg på død og liv må dele alt med alle hele tiden, et flertall har snakket om det bak min rygg. Folk jeg ikke kjenner, som ikke kjenner meg. Jeg har bare hørt fra noen at noen har sagt at noen har sagt. . . Men det må jeg vel nesten regne med – når jeg går offentlig ut med en slik privat krise.  Mange mener at noen ting bør holdes innad i familien.  Vel – det har ikke min samboer gjort! Han har tatt tilliten min, kjærligheten min, nedturene våre og den tøffe småbarnstiden LANGT utenfor familien. Han har rivd ut hjertet mitt, pakket sekken, løyet og funnet trøst hos andre og spesielt ei annen.

Min samboer, min mann og min kjærlighet,han jeg stolte mest på i hele verden har vært utro. Ikke som et uhell på byen – men som en aktiv søkende – og jeg – jeg sitter her sønderknust med uttalige spørsmål.  Det finnes langt verre ting som skjer i verden – men akkurat nå er min verden i grus. Alt føles som en løgn. Jeg har blitt løyet for i flere år. Livet mitt føles som en vits. JEG føler meg som en vits.

Licensed from: adrenalina / yayimages.com

 

Jeg hater ham for sine bevisste valg og løgner, jeg hater henne for å ha fortsatt etter hun skjønte at han hadde barn og samboer, jeg hater at de to har ødelagt fremtiden for oss som en familie, at de har ødelagt familien til mine barn – og jeg hater meg selv fordi jeg har latt meg lure . Samtidig elsker jeg den personen jeg nå ser at Tom er – jeg “elsker” henne for at hun hadde mot til å fortelle meg alt og jeg elsker at jeg nå for første gang på flere år setter meg selv først.

Jeg er ikke ute etter å henge ut Tom – fortelle alle hvilken drittsekk han er. For han er ikke det. Tom er fantastisk på så utrolig mange måter. Tom er ikke et ræva menneske, han har kun gjort noen ræva valg!  Istedenfor å prate har han vært stille – unnlatt å fortelle hvordan han har det  -at han ikke føler seg sett – at jeg forandret meg idet jeg ble gravid første gangen – at barna tok alt fokuset og mer til.

Jeg unnskylder ikke utroskap – tro dere meg – men det ligger så mye mer bak enn at man bare er  en drittsekk og er utro – mennesket er mer kompleks enn som så…

Men så sitter jeg her igjen. Med et blødende hjerte i hånden. Det pumper febrilskt – prøver å få oksygen – prøver å puste -overleve.

Men for hvert slag – tømmes det bare for mer blod, for glede og livslyst.

Licensed from: Mibuch / yayimages.com

Jeg – Iselin – jenta med bein i nesa – som satser med begge beina først – som har stått i dritt før – som våger å stole på -og elske igjen – som sier det hun mener – som er tydelig på hvilke verdier og holdninger hun står inne for.  Hun som prøver med sin lille stemme å være høylydt. Bære fanen når det kommer til å snakke og skrive om den triste matchokulturen, påvirkningen av pornografi, likestilling, utroskap, tillit og respekt for kvinnen. HUN er blitt lurt! Gjort til narr!!

Jeg blir med i dokumentaren #mammasjokket og samtidig som jeg sitter og prater om den slitsomme småbarnsperioden, dårlig selvfølelse, kommunikasjon og lite sex, så blir jeg bedratt. Jeg føler meg så vanvittig dum!!!

( Dokumentaren kan du forøvrig se her  – Den er sterk, rørende og fin på samme tid <3 )

 

Men så finner jeg en enorm trøst i å lette på sannheten – fortelle hvordan jeg har det og hvilket evig kaos Tom og jeg nå står i. For dette er livet! Dette er livet til så utrolig mange!! Men alle holder kjeft. Ingen sier noenting. For dette er privat – dette er flaut. Dette har ingen andre noenting med.

Så sitter vi her – en haug av mødre, kvinner og par som går igjennom nøyaktig det samme. Som er blitt sviktet, som føler seg alene, oppløst i tårer – som føler at verden raser sammen under deres føtter. Men HYSJ! Ingen må få vite det!

 

Og ja –  jeg har tenkt på hva mine kjære barn kommer til føle om dette – den dagen de blir gamle nok til å lete på det store nettet.

Men om de finner det – vil jeg være ærlig og fortelle at mamma og pappa hadde en tøff periode i livet. At vi kjempet sammen og at kjærligheten overvinner alt. Samtidig håper jeg de vil se hvilken bautastein mammaen deres er. At man kan tilgi og se det gode i mennesker , men sette grenser og ikke finne seg i å bli behandlet dårlig. I tillegg vil de vokse opp med en pappa som behandler deres mamma med verdighet og kjærlighet. Jeg håper de vil se at en slik mann som pappaen deres er – er en type mann de selv vil finne en framtid med.  Mine barn kommer til å bli sterke selvstendige jenter med ryggrad, bein i nesa og masse kjærlighet! <3

 

Verden vi lever i dag er så annerledes enn før. Vi blir så vanvittig påvirket av alt rundt oss og LIVET  selv er blitt en tabu. Jeg orker ikke være med på den seilasen! Jeg vil vise det gode og det dårlige. Lyse dager og mørke netter. Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg.

 

Alt negativt snakk fra folk orker jeg rett og slett ikke bry meg om  – for når jeg ser at det jeg  formidler betyr noe for andre – så forstår jeg at dette er rett! <3

Et utdrag av meldinger som sendes til meg hver dag.

Tom og jeg har en lang reise fremfor oss – vi må begynne forfra – med blanke ark. Men vi skal stå i det. De tunge dagene og sorgfulle nettene , de gode stundene og den endeløse kjærligheten. Alle tårene – alle klemmene. Vi skal omfavne det!!

Tom er ikke en drittsekk for å ha driti seg ut, og jeg er ikke dum liten jente som i det hele tatt velger å gi ham en sjanse.

Vi er bare to mennesker. To mennesker som elsker, som føler, som feiler, som  sørger, som hater, som innser og som tilgir. Vi er bare to mennesker som lever.

Og vi skal leve sammen. Som kjærester, sjelevenner og foreldre – nærmere hverandre og sterkere enn noen gang før!

 

P.s – Om trollene der ute tør vise i seg i sola- så ber jeg om saklighet.

 

 

At innlegget jeg skrev i går ville skape debatt er jeg fult klar over, men da jeg tydeligvis har gjort meg uklar i noen av mine synspunkter velger jeg å gjøre rede for disse akkurat nå. 

1) Hvis gårsdagens innlegg var blitt skrevet av en mann – så hadde jeg vært en av de første til å påpeke at dette ikke er bra! Det er  ikke sunt å sette et usynlig håndjern på kjæresten sin. Jeg ville definitivt oppfattet skribenten som kvinneundertrykkende.

Men med én gang en kvinne hadde hatt samme behov, ville jeg nok tenkt at her ligger det noe mer bak. Hvorfor er hun så redd for hva han skal finne på?  Hvorfor behøver hun innetid på kjæresten sin?  Rart vil kanskje noen mene. Hyklersk ? Nei- det vil jeg ikke si. Jeg tror vi mennesker er bygd opp slik, at man ofte automatisk tar parti med noe man kjenner seg igjen i, enten det er kjønn eller for eksempel livssituasjon. Kvinner forstår ofte kvinner bedre, menn forstår ofte menn bedre. Par med barn forstår andre foreldre bedre – par uten barn forstår bedre andre mennesker i samme situasjon som dem.

 

2) Begrepet “innetid” blir tolket svært forskjellig av oss alle. Jeg burde kanskje forklart meg bedre, men følte jeg gjorde meg relativt klar på at min samboer får lov til å gjøre det han vil. Om det er gutteturer , byturer, lønningspils, middager, utenlandstur, innenlands, you name it.  Han får dra å kose seg. Det unner jeg ham virkelig. Han fortjener det.  Men skulle forespørsel om lønningspils eller bytur ramle i fanget mitt , midt under fredagstacoen eller kveldsstell med barna – så kan du banne på at jeg forventer at han er hjemme til rimelig tid etter byen er stengt. DET er hva JEG mener med “innetid”. Ikke at man har meldeplikt til enhver tid eller må være hjemme klokken 0200 hvis ikke så…. Dette henger nok også mye med at vi bor et stykke utenfor byen – så hvis han først skal ut – så må det planlegges litt. Det kan virke rått og brutalt og bruke et ord  som INNETID og jeg forstår 100% at det kommer reaksjoner. Jeg burde heller kanskje ha brukt begreper som at her i hus har vi en åpen dialog og enighet rundt ting. Men for de av dere som ikke forstår hvorfor jeg brukte begrepet “innetid” – så er det fordi jeg resonnerte til Martine Halvorsen sitt innlegg hvor hun bruker nettopp dette ordet. 

3) Meningen med gårsdagens innlegg var -og er å sette fokus på at dersom man som menneske ( i dette tilfelle en ung jente ) blir nervøs og fra seg fordi kjæresten avlyser eller velger gutta fremfor seg, ikke trenger å få høre fra andre jenter som ikke kjenner seg igjen i disse følelsene, at hun er usexy eller bare bør slutte å la kjæresten gå sulten ut døra . At en kvinne til andre kvinner kan gi råd om å “gi kjæresten sex” før han går ut av døra så man skal slippe å være nervøs for utroskap er helt på trynet! Å insinuere at det er kvinnens egen feil dersom mannen er utro er så galt som det går an å bli! Jeg forstod det slik i etterkant at dette var ment som en spøk. Men tydeligvis ikke en særlig gjennomtenkt en og ikke minst veldig skummelt for alle unge lesere der ute som ikke forstod det. Jeg gjorde nemlig ikke det!

4) Det er en vesentlig stor forskjell på å bli såret fordi kjæresten din avbryter en avtale kontra det  å bli stresset og urolig fordi han skal ut på byen med gutta.  Jeg føler dog  det henger litt sammen.  Jeg mener at det selvfølgelig er lov å bli skuffet og såret hvis en avtale blir brutt. Og hvis man blir såret av dette så føler man seg kanskje nedprioritert – man føler at man ikke er så viktig. Da er det fort gjort å tenke på hva det er som er så mye viktigere enn kvelden dere hadde planlagt sammen.  Det er kanskje ikke like lett å tenke rasjonelt og tenke at det absolutt ikke er noe som er viktigere enn deg, han har bare behov og lyst til å være med gutta. Det er ikke verre enn det. Dessverre er det ikke alltid like lett å se dette. Og det er her jeg mener det er viktig å bygge opp og ikke bryte ned. Ikke fortell denne jenta at det er usexy å føle det slik, fortell henne heller at hun aldri må finne seg i å bli så avhengig og oppslukt av en kar at hun ikke unner han en kveld alene med gutta. Dette gjelder også gutten. Hadde jeg hatt en sønn som fortalte om en jente som krevde at han var hjemme til en viss tid eller ikke lot han dra ut – så ville jeg rådet ham om å bryte ut av forholdet. Hvis han derimot forventer det samme av henne – ja da har de jo funnet en greie som fungere for de. 

Er det derimot  snakk om en sjalusi som er giftig – som at hver eneste gang partneren skal ut – så blir det bråk. Da blir det en annen sak. Hvis man hver eneste gang er redd for utroskap og fyllerør – så er det definitivt usunt og kvelende. Og er det slik at denne sjalusien alltid kommer fordi man alltid blir nedprioritert – ja da bør begge finne seg en ny partner.   Det er ikke bra for noen at en av partene til stadighet er sjalu og det er ikke bra hvis den ene alltid prioriterer andre fremfor kjæresten. Da er man rett og slett ikke enige om ting og det blir vanskelig å være i et forhold. 

 

Ja, det er kanskje driti ut å be en annen blogger om å være mer tydelig i hva hun mener – også klarer jeg det ikke selv. Og som en offentlig blogger så man tåle . Skal man være med på leken så må man tåle steken. Men i dette tilfelle så står jeg 100% ved alt jeg har skrevet. Jeg mener hvert eneste ord og føler jeg har vært tydelig, MEN jeg forstår hvordan det er mulig å mistolke innlegget mitt. Jeg gjør det. For alt jeg vet har jeg mistolket innlegget til Martine til de grader 😉 

 

Jeg vet ikke om dette var oppklarende nok, men jeg håper jo at de fleste nå bedre forstår mine synspunkter.

 

Sjallabais! 

Hilsen den eiesyke, sjalue, usexye sexye kjæresten med INNETIDER!!!!!!! 😉 <3

P.s  bildetekst ironisk! Her i huset har vi like betingelser og gjensidig forståelse  – dessuten er jeg faktisk litt sexy her. Og NEI det er ikke ekte pels 😉

 

 

 

 

 

Høsten herjer for fult! Både utenfor vinduet mitt og inni kroppen min! Det er så utrolig koselig! Å sitte inne med tente lys, fyr i peisen, en god genser og en deilig kopp med varm te. Det som derimot ikke er fult så koselig er sykdommene høsten tar med seg.

Tom er borte på jobb hele uka. Det vil si; han dro mandag morgen og kommer ikke hjem før fredag ettermiddag.! Deretter drar han fredag kveld og jobber natt til lørdag , natt til søndag og natt til mandag!! 

Og her sitter jeg , dævsyk og mutters alene med to barn. Og JA,  jeg synes fryktelig synd på meg selv! Og det må værra lov!

Influensasymptomene spiser meg opp innvendig. Feber, hodepine, hoven hals, tett nese, vondt å svelge, vondt å hoste, vondt i alle muskler, ledd og hårsekker på hele kroppen!

Begge barna har også vært forkjølet. Tette neser, grønt snørr, hoste og våkennetter. Jeg er totalt utslitt! Og som om ikke det er nok, så har jeg fått mensen på toppen av det hele! Bare sånn for å sikre seg at hodepinen og muskelsmertene virkelig får jobba denne uka!  Og denne skrotten her, den leiker ikke akkurat butikk! 

Her kommer gårsdagens “episoder” fra Sagaen om menstruasjonen!

Del 1: status MENS

Troll!

De finnes i alle slags størrelser og uendelige fasonger.

Noen spiser stein , Noen blåser ballonger

Det finnes store, Det finnes små

Det finnes de med skrukker på.

Noen er skumle , Noen er søte.

Noen er harde , Noen er bløte.

Det er finnes skogstroll, hagetroll, småtroll og lykketroll. Det finnes rumpetroll og skrukketroll, nettroll og de som rett og slett bare er TROLL. Jeg har både hørt historier om dem, sett dem, og blitt utsatt for dem. Jeg har stort sett vært borti ganske mye -og mange troll !!

Og så har du de som bare daler ned fra himmelen. Som fløyelsmyke snøfnugg på en på vakker vinterdag. Små søte troll ,  Tiny Trolls!  – Tiny Trolls of Norway.

 

Hold nå derfor godt på hatten, men bli ikke lei – sponset innlegg nr 2 er på vei!

 

Som mange vet, har jeg et samarbeid med den herlige butikken Lille Skatt i Drammen. Der får du tak i mammatøy, ammetøy og ikke minst spedbarn -og barnetøy samt nydelige småting og naturlige produkter til våre minste. Våre søte små – småtroll. 

Man kan ikke alltid kjøpe de dyreste merkene til barna sine, jeg kan i hvert fall ikke det. Det er dyrt – svindyrt!  Man kan jo bruke opp en hel månedslønn på klær og utstyr til podene. Men er det noe jeg virkelig mener er riktig og viktig, så er det kvalitet til barna. Spesielt nå som vi går kaldere tider i møte. Da er det kjekt med samarbeidspartnere som tipser om merker som virkelig leverer. 

Da Heliya på Lille Skatt introduserte meg for Tiny Trolls of Norway , hadde jeg aldri hørt navnet før! Jeg visste ikke hva , hvem eller hvor. Jeg måtte umiddelbart google de opp og jeg ble umiddelbart forelsket!  Hadde de bare hatt klær til voksne også!

Ikke før jeg hadde rukket å kjenne på denne forelskelsen , så lå det en pakke i posten. 

En fantastisk herlig gave, med det nydeligste og mykeste joggesettet Ingelin noen gang har eid.

Ikke bare er det god kvalitet, men det er óg et fantastisk design! Det er både nydelig og kult på samme tid. Det er utrolig solid og mykt , varmt og godt, uten sømmer som irriterer eller klør og uten lapper som stikker. Klærne er romslige og normale i størrelsen da dette er et norsk design – og passer derfor perfekt til mine små som slekter på et langt og høyt pappatroll. 

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har kjøpt det dyreste og beste i god tro, men som Ingelin aldri vil bruke fordi det er ubehagelig. Hos Tiny Trolls of Norway får du virkelig tøy barna dine kommer til å elske!!! Joggesettet har allerede vært i vask to ganger og det er fortsatt like fint, like mykt og like godt å ha på seg. At klærne er designet for aktive barn er lett å merke. Under en hel dag med leking var det ingen kald mage eller rørlegger-sprekk på tur. klærne sitter med andre ord utrolig godt på aktive kropper.

I tillegg er Tiny Trolls of Norway de eneste jeg vet om som leverer egne barnehagepakker til barna! Her får du alt du trenger til småtrollene som går i barnehagen uten å måtte lete deg i hjel i jungelen av tøy. Skal du kjøpe barnehagetøy eller bare klær nå som høsten er i anmarsj er det salg på disse akkurat nå – og jeg anbefaler dere på det sterkeste å klikke dere inn og se på barnehagepakken fra 1-3 år her eller 2-8 år her.  

Og ikke nok med det! Nå får dere, mine kjære , fine lesere,  20% rabatt på HELE nettbutikken ved bruk av rabattkoden : vipiselin ( kan ikke kombineres med andre kampanjer ) .

Dette vil jeg definitivt kalle for en av mine varmeste anbefalinger i høstregnet! Dere vil ikke angre og småtrollene vil ikke klage <3

Og om det skulle råde noen tvil: Så har selvfølgelig Lille skatt i Drammen dette fantastiske merke i butikk – så kan dere selv se, kjenne, føle og lukte <3

 Ønsker dere alle en god uke! 

Iselin <3

 

 

 

 

“Jeg går bare ut og snekrer litt på terrassen jeg” – lyder det fra Tom som allerede har tatt på seg skoene.

“Nei det gjør du så faen ikke ” svarer jeg fra stua med én unge på armen, én lekende på gulvet og et stinkede hår fult av gulp.

“Du kan gjøre som meg” – fortsetter jeg. ” Du kan gjøre alt det du vil ETTER at du har tatt hånd om barna. Du kan gjøre det du vil ETTER ungene er lagt for kvelden”

Tom ser spørrende på meg. Han er bortskjemt. Han har da aldri fått et nei før?

Jeg ser tilbake på ham med selvfølge i øynene: ” Du kan snekre nå om du vil – men da får du ta med Iben ut i vogna og få henne til å sovne først”.

Tom uffer seg og påpeker hvor kjedelig det er – han vil jo ut å holde på NÅ.

Jeg skjønner han godt – jeg vil jo også gjøre alt jeg vil NÅ! Jeg vil også gjøre alt jeg vil -når jeg vil – hvor lenge jeg vil. Men det går ikke det!!! Ikke når du har barn!!! Det er derfor jeg alltid kommer meg så sent i seng – for alt jeg ellers uforstyrret kunne ha gort på dagen, må gjøres på kvelden – alene – når barna sover!!!

Han legger Iben i vogna.

“Ja også må du skifte bleie på henne først da!” Tillegger jeg med en kvass tone.

Tom uffer seg igjen, men trasker inn på badet og skifter bleie – gidder ikke kneppe igjen bodyen – lar den bare henge som en skjortel på henne. 

Jeg smiler falskt til Tom – innvendig kveler jeg ham med bare nevene. Hva inni svarteste skrukken er det som får enkelte mannfolk til å tro at det er mindre kjipt for oss mammaer?  Hva er det som får dere til å tro at det ikke er like kjedelig for oss å måtte få babyen til å sovne før vi går ut og holder på i hagen, gjøre husarbeid, blogger, går på dass eller spiser??

Jeg er forbanna på Tom. Han høster store ord og klapp på skuldrene fra alle hold. Han har jo vært så flink her. Bygd hus – bygd terrasse. Ingen som tenker på at han alltid har hatt totalt frie hender. Ingen barn som avbryter han, ingen unger som krever noe – ingen forstyrrelser . Han har kun seg selv og sitt.

For hvor er barna? Jo de har jeg!

 

Jeg holder på med barn dag ut og dag inn og når jeg har lagt ungene for kvelden og Tom kommer inn – da setter han seg rett ned i godstolen og spretter en pils – fornøyd med dagen. Han fortjener å slappe av nå.

Jeg sitter på gulvet og bretter 10 hauger med tøy, rydder bort etter middag og rydder badet som ser ut som en krigssone etter at tre jenter har dusjet og badet der.  Dette er så klassisk gammeldags kjønnsrollefordelig at jeg blir kvalm!

Jeg mener: Gi meg den drillen og ungefri – så skal jeg fader snekre en platting jeg óg!!! 

Tom tar uansett Iben med ut. Får henne til å sovne  – før han stille og rolig prøver å jobbe ute – uten å vekke henne.

Det tar ikke altfor lange tiden før han er inne igjen – Hun er våken.

“Fikk du gjort noe?”  smiler jeg hånlig.

Jeg gosser meg! Jubler innvendig. Der kan du se din lille j#”%&l – Det er ikke så lett å få gjort ting når du har et barn på slep.

Jeg snur meg fornøyd med hevet hode – fortsetter med middagen – for en deilig følelse – seier!

Jeg danderer middagen på et brett. Bærer det bort til terrassedøra. Nå skal vi nyte deilig mat ute i sommervarmen

Solen skinner og sommerbrisen puster lett i nakken. Jeg trer barbeint ut – men må snu.

Trappa ned til terrassen er ikke ferdig.

 

 

Kom mai du skjønne milde! <3

Herlighet! Endelig er våren her!

Lyden av fuglekvitter, varmende sol og krokuser i full blomst.

Ingelin er i barnehagen, Tom på jobb. Jeg har gått en trilletur i sola og sitter nå inne med kjøkkendøra på gløtt og skriver mens Iben ligger og sover i vogna utenfor. Vaskedama har vasket vinduene – så nå er det bare behagelig å la sollyset strømme inn gjennom rutene. Ingenting å irritere seg over. Akkurat nå er livet deilig! 

 

 

 

Hadde noen spurt meg forrige uke – not so much!!! 

I forrige uke hadde jeg hat på alt.

Eller hele april har stort sett vært et lite hat. Tom har vært fryktelig mye borte, dag og natt – døgnet rundt! Jeg har vært alenemor å regne – og ekstra fridager og helligdager har IKKE kommet godt med. Jeg elsker barna mine. Men ekstra fridager som resulterer i stengt barnehage er mer slitsomt enn nødvendig når du er alene hjemme – og ihvertfall når du har en liten baby i tillegg. Det er kos, men det er jobb – drit mye jobb !

Jeg vet ikke helt hva fedre tror. Men det virker som mange tror vi koser oss glugg når vi får to ekstra dager hjemme med barna. Som om barna sovner idet hodet treffer puta, at du har hele kvelden fri med noe godt å spise og et koselig program på TV. At du får sovet natten gjennom og står opp uthvilt klokken 0800. At vi sitter samlet som en liten familie og nyter en bedre frokost sammen – før jeg bare enkelt og greit kler på barna og tusler ut i det fine været. Her koser vi oss ute i flere timer før vi trekker oss inn igjen. Her finner barna sine egen rolige leker, mens jeg lager middag. Vi spiser sammen – før vi kan nyte litt kos i skåla til barneTV. Alle er happy og kveldsstell og badetid går som en drøm – før begge barna igjen sovner søtt..

Hadde det bare vært så! – og selvom vi kanskje har dager som kan være i nærheten av slik, så tilhører det sjeldenhetene. Og selvom dagene er fine og går som smurt – så er det fortsatt tøft.

Med ei på snart 5 år og ei på snaue 15 uker, eksisterer ikke faste rutiner. Iben styrer sjappa – pokker om!

Jentene er vidunderlige – de er det – men det er likevel slitsomt – drit slitsomt.

Alt er på halv tolv og jeg rekker sjelden det jeg skal.
 

Dagene starter nå i 05.00 draget. Da har jeg allerede vært oppe og ammet et par ganger iløpet av natten. Når Iben endelig viser tegn til å være trøtt – våkner Ingelin. Noen ganger sovner Iben igjen når Ingelin våkner – andre ganger ikke. Noen ganger gjør jeg det lurt i å bruke 30 min på å få henne til å sovne. Andre ganger er det bare sløs med tid. Frokost skjer i en sliten ammetopp og natt-truse. Ingelin enten i pysj eller helt naken. Enten går frokosten fint fordi Iben finner seg i å bare bli plassert i et newbornsete på tripptrappen – eller å bare ligge på matta si og prate med uroen sin – andre ganger er det kaotisk og stressende – da er ingenting bra nok.

Å komme seg ut av døra på morningen er et kunsstykke som sikkert blir enklere med tiden. Per dags dato går det mye i setningen ” jada, Iben, mamma er her” og “Jada, Ingelin, mamma skal hjelpe deg snart”. Når vi endelig er ute av døra har også Iben endelig sovnet, Ingelin er dog grinete etter all ventingen og jeg er svett og lett irritabel.

Jeg kunne vel egentlig skrevet en hel bok om hvordan en hverdag med barn ser ut – hvordan et rutinepreget liv uten rutiner utarter seg her i hjemmet. Men kort fortalt. Alt jeg gjør invovlerer avbrytelser av enten ett eller to barn. Å gå på do, å dusje, å lage mat, å spise , å rydde, å vaske, å handle, å trene, å sove, å puste. Og om det ikke er Iben som vil ha pupp, så er det Ingelin som ikke har rukket do-skåla. Det er et helvete men herlig kaos av kjærlighet og vræl!  Mammahodet er i giv-akt døgnet rundt – alltid parat ! Og mammakroppen er sliten og slapp – uten energi.

Bildene nedenfor viser en melding jeg sendte ei venninne. Den oppsummerer egentlig fint hvordan dagene her hjemme er om dagen:

 

Jeg kunne vel også egentlig ha skrevet en hel bok om irritasjonsmomenter rundt min såkalte bedre halvdel. Men kort fortalt så føler jeg vel egentlig bare at jeg ikke blir sett godt nok. Jeg føler at han bagatelliserer følelsene mine, at han ikke ser all innsatsen jeg legger ned og ikke helt tror på meg når jeg forteller hvor sliten jeg er. For så “ille” kan det da ikke være. Så slitsomt kan det ikke være. 

Jeg føler jeg ikke får respekten jeg fortjener. Jeg har båret frem og født begge døtrene hans, jeg har ofret kropp, tid og psyke. Kroppen har gått gjennom en enorm fase og en smertefull fødsel. Hormonene er i ubalanse og psyken deretter. Dette kombinert med å være alene hjemme med to små –  så mye som jeg er om dagen, fortjener  intet annet enn respekt. JEG fortjener respekt og jeg fortjener omsorg!

Og jada, dette har jeg valgt selv.  Og nei, jeg ville ikke vært foruten. Men tanken på å bare fordufte har vært reel. Jeg snakker ikke om et lite poff – og så vekk i en rosa sky. Jeg snakker sette meg i bilen og kræsje i et tre. Avsisoverskrifter. En tragedie. Så kan Tom sitte der og se hvor “lett” det er å være alene hjemme med to små. Jeg hadde selvfølgelig aldri gjort det – men når det har stått på som værst her – har tanken dukket opp.

Og dere må misforstå meg rett. Barna mine er verdens nydeligste. Ingelin er verdens herligste jente. Hun hjelper meg så utrolig mye! Hun er så flink! Verdens beste storesøster og datter. Iben likeså. Blid og fornøyd , skravler i ett sett. Sovner like fort som hun våkner på nettene. Det er ikke mye gråt og trass. Jentene er bare barn – jeg forventer ikke noe annet av de – men det er forferdelig slitsomt å være alene med to små. Spesielt så tett etter svangerskap og fødsel og over en så lang periode.

Tom er fin altså – han er det. En leken og uhøytidelig moroklump. Handy og stødig. Kjekk og sterk og ikke minst flink med jentene. Og grunnen til at han jobber så mye er jo fordi han vil kunne gi jentene det han kan. Han er raus sånn. Vil kun det beste. Alt handler om å bli ferdig rundt huset her, så barna får en trygg og god hage de kan leke i fremover.

 

MEN –  når Tom endelig er hjemme – så er det som å ha tre barn – I shit you not!

Han tramper inn i huset med sko, dagen etter vaskedama har vært her. Slenger fra seg sure sokker i sofaen og skjønner ikke hvorfor jeg blir forbanna når han prioriterer fotballkamp med gutta når han endelig er hjemme. Jeg vet ikke helt hvor hodet mitt har vært den dagen jeg tenkte : ” la oss få et barn til”. At jeg kan ha vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket er en mild underdrivelse. For jeg må jo ha ment det. Sett på Tom med beundringsverdige øyne og tenkt at : ” Disse genene, de trenger verden flere av”!

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. For akkurat NU er livet bare deilig!

Kanskje jeg vil bare få frem hvor sliten jeg har vært -og er?  Få frem at selvom jeg elsker Tom – så er han en trækuk?

Kanskje vil jeg få frem at det er lov å ha mørke dager selvom sola skinner? 

At det er lov å klage litt selvom man sitter i en situasjon man selv har valgt?

Jeg har faktisk tatt meg av alt her hjemmet i så og si hele april. Morgenstell, kveldsstell. Frokost, middag. Levering i barnehage, henting i barnehage. Vasking og rydding. Klesvask og pakking. våkennetter og lite søvn. Helsestasjon og vaksiner. Barselgrupper og turn. Handleturer og gåturer. Pakket bort vinteren – tatt fram våren. I tillegg har jeg klart å trene 2-3 ganger i uka. 

Hver eneste kveld har jeg tenkt på alt jeg vil skrive om på bloggen, men da er lufta gått helt ut av meg. Jeg er fullstendig tom og hodet totalt frakoblet. Jeg hadde ikke engang forstått innholdet i Paradise Hotel!

 

Anyways: Jeg elsker å være mamma og jeg elsker jentene mine. Men jeg vil fortsette med å si ifra når jeg har det tøft og er sliten. Og Tom – han får bare bite tenna sammen. For inntil han er mer hjemme – har jeg faktisk enerett på å være sliten! 😀

Sagt på en annen måte: Jeg skal slutte å klage over hvor sliten jeg er grunnet mammarollen jeg selv har pålagt meg, den dagen folk slutter å klage over fyllesyken de selv har påkostet seg 😉

Ønsker dere alle en strålende helg. Neste uke blir det konkurranse på instagram. Da kan dere vinne PT timer!!! 😀

Enn så lenge..Klem fra jentene i Frydenlundhaven

 

Så er påsken her for fullt! Tom er på jobb hele uken. Det vil si – han er borte fra mandag til fredag, natt og dag.

Jeg liker å være alene hjemme . jeg koser meg. Men det er ikke til å legge under en stol at det er slitsomt å være så mye alene med to barn. 

Hverdagene går egentlig fint. Det er litt styrete på morningen . så vi rekker barnehagen i god tid ( les: mellom kl 0930 og 1000 ). Døgnrytmen til babyer endrer seg jo fra dag til dag. Noen ganger sovner Iben rett etter pupp kl 0600 om morningen – da spretter jeg opp og fikser meg – ordner alt med Ingelin når hun står opp og når Iben våkner igjen er vi klare for å dra etter enda mer pupp. Problemet er jo ofte at Iben ikke sover sammenhengende i denne perioden – så ting tar tid! 

Dette er noe min bedre halvdel ikke helt forstår – for de gangene han er hjemme på morningen så går jo ting ganske greit. Ja – selvfølgelig går det greit! Da er vi jo to foreldre!!!!

Jeg skal ikke lyve – hormonene herjer i kroppen min. Akkurat som sist. Jeg har kort lunte, krisemaksimerer bagateller, tar fort til tårene og blir fort sliten eller fort lykkelig. Jeg vet rett og slett ikke hva dagen vil bringe før den er i gang. 

Forrige helg hadde jeg en real meltdown. Jeg vet ikke hva det går av meg – men jeg er mer oppptatt av ro og orden enn noen gang. Jeg må rett og slett ha det ryddig og ordentlig rundt meg for å kunne slappe av. Det er utrolig slitsomt – for kroppen og hodet mitt hviler aldri. Jeg er alltid på vakt i forhold til Iben og tenker alltid på hva skal jeg få gjort når Iben sover. Når hun endelig sover – stresser jeg med det jeg skal gjøre for å rekkke alt før hun våkner igjen. 

Og misforstå meg rett. Jeg behøver ikke ha det sterilt og vasket og strøkent. Jeg må bare ha en viss orden. Ting kan stå fremme og klær flyte, men det må være på en ryddig måte. Jeg vet ikke om jeg gjør meg forstått her, men det må være organisert rot.

Ta for eksempel Tom når han skal legge Ingelin. Istedenfor å la alle klærne hun har brukt ligge rundt i hele overetasjen når pysjen er tatt på og tennene pusset, så legg de i skittentøyskurven! Og kan det brukes igjen – så bare fold de, brett de eller rull de for min del og legg de enten på kommoden,krakken eller sofaen. Det er samme hvor – så lenge det ikke ligger i en haug og så lenge det ikke ligger på gulvet!
 

 

Tom er helt håpløs! I desember fikk vi endelig ny trapp i hus , en enkel, hvit og elegant trapp med kulehode nederst på rekkverket. Den er et fint blikkfang mot de store grå flisene og de 200 år gamle tømmerveggene i bakgrunn. Trappa passer fint inn i gangen og passer perfekt til den hvite store GARDEROBEN som vi også har der. 

Det virker dog som om Tom synes at en garderobe er overvurdert. Hvorfor henge jakka i garderoben – når du kan kan bruke trappa? Hvorfor bruke skap og skuffer når du kan bruke gulvet?

 

 

 

 

Altså – det klikker for meg!

I helgen – før Tom dro avgårde på jobb – rant det over. Jeg ble så sint.  Jeg føler jeg ikke gjør annet enn å plukke opp klær etter han og Ingelin hele tiden! Jeg vasker og bretter klærne til hele husstanden her, legger inn i skap og skuffer ( Tom rydder sitt eget ) og med to barn – så blir det vask hver eneste dag. 

Tom mente jeg var hysterisk. Støv på hjernen. Jeg må da takle litt rot – vi er tross alt en småbarnsfamilie. 

Og ja, jeg kan tåle det. Det er egentlig ikke jakka i trappa eller sokkene på gulvet som irriterer meg – det er handlingen bak det! Her holder jeg på å rydde og plukke opp drit hver eneste dag. Sørger for at huset er ryddig og behagelig når Tom kommer hjem etter en lang uke på jobb. At han da bare slenger fra seg klær og ting i rom jeg akkurat har ordnet er som å bli driti i ansiket. Det er så respektløst! 

Jeg reagerer ofte med sinne hvorpå han uttaler at “dette var jo hyggelig å komme hjem til”. Diskusjon i gang!

En stusselig jakke får det til å klikke for meg. Tom synes jeg er gal – men han har ikke sett hvordan jeg har sjonglert småbarnsliv alene hele uka, morgenstell, kveldstell, levering og henting i barnehage, matpakke og middager, turn med Ingelin og en liten baby på armen hele tiden. For å ikke nevne legging og nattakos. Først Iben, så Ingelin, andre ganger motsatt, noen ganger samtidig. Så tar man oppvasken og ryddingen og klær. Barseltid <3

Tom skjønner ikke hvorfor jeg er så stresset hele tiden – det er jo alltid så ryddig hjemme…… Trenger jeg si mer?

Vel – på mandag rant det over. Jeg hadde malt peisen til kl 01.00 på natten – var sliten og trøtt. Min feil – jeg vet, men peisen har stått slik siden vi flyttet inn. Jeg måtte bare bli ferdig med den.

 

I tillegg måtte jeg betale omregistrering på bilen vi kjøpte, da jeg ikke godkjente salgsmeldingen i tide. Det er visstnok 2 måneders frist på dette. Noe jeg aldri har hørt om! Burde reagert når jeg aldri fikk noe vognkort i posten, men jeg har liksom hatt hodet et helt annet sted. Flyttet inn huset, født og litt sånn bare. Så det var 6000 kroner rett ut av vinduet. Jeg ringte Statens vegvesen og grein – jeg kjeftet på det stakkars mennesket i andre enden!! I salgsmeldingen står det jo null kroner i omregistrering – så hvordan kan jeg vite at det kun gjelder i to måneder?

Anyways: Tom fikk den hysteriske telefonen – hvor jeg griner og banner. Livet er bæsj er og jeg er drittlei av å være så mye alene hjemme. Se bare hva som skjer! 6000 kroner rett ut vinduet!!! Jeg skal klage.  Omregistreringfaen! – og snart er hele verden stengt grunnet påske. Jeg vet jo at butikkene er åpne igjen på lørdag, men jeg er som nordmenn flest: total panikk over å ikke ha nok mat hjemme når butikkene er stengt i to dager på rad!!!

I tillegg til dette har vi jakka i trappa og klærne på gulvet. Jeg var rett og slett på randen av et sammenbrudd. 

Tom klarer på mirakuløst vis å roe meg ned. Kjipt med pengene sier han, men det er jo bare penger. Sånt skjer. Han lovte å bli flinkere til å ikke slenge ting rundt – og å være flinkere til å hjelpe til når han først er hjemme.

I tillegg gav han meg tidenes gave – nemlig en vaskedame! Eller to faktisk. Han ringte et firma på mandag og vips – så var de her på tirsdag! Annenhver uke skal de komme og jeg griner av glede! Jeg ble rett og slett litt nyforelska i Tom igjen! Dette gir meg en indre ro jeg ikke kan beskrive!

Jeg dro derfor med Iben på butikken og handlet inn før påske mens Ingelin var i barnehagen. Når jeg kom hjem var huset gyllende rent. Lister var vasket, kantene på skuffene var vasket – hele huset var rent og på kjøkkenet hadde damene lagt igjen dette :

 

Så nå er påskehandelen gjort, Ingelin levert hos besteforeldre for noen dager og Tom på jobb. Iben og jeg kan nyte et rolig og rent hjem og Tom – han kan nyte en smørblid dame. Husfred altså! <3 Beste investeringen noen gang! <3

God påske fra damene i Frydenlundhaven !  <3 …… og Tom

 

 

 

Er du en mamma som føler deg utmattet på slutten av dagen?

Hvordan er det mulig når babyer bare spiser og sover?

Hvis du noen gang er blitt fortalt dette, må du forsvare deg selv! For du har nemlig all rett til å føle deg uendelig sliten!

Som eksperter forteller oss – setter foreldrerollen deg i en dimensjon som kalles “stress av vaktsomhet”.

Dette er det samme som soldater lider av i forbindelse med krig, grunnet behovet for å alltid være på vakt i påvente av risikoer og farer.

Alle sansene dine er på full vakt for å gi barna det beste., for å garantere deres sikkerhet og lykke.

Mødre er soldater i våre daglige slagmarker med kun ett formål: Å ta vare på, beskytte, og gi det beste til sine barn.

Så ja: Du har all rett til å være sliten på slutten av dagen – men samtidig vil du også føle deg ekstremt lykkelig! <3

 

Kilde: Veien til Helse

 

#Alenemamma #tobarnsmamma 

Ja det er akkurat det jeg er om dagen, tobarns -og alenemamma. Tom jobber nå fast turnus. Det vil si at jeg to ganger i måneden er gressenke.

Dét er nytt for meg. Å ha to barn er nytt for meg og det å være alenemamma er nytt for meg – derfor er dette innlegget ikke noe annet enn selvskryt til meg selv og alle mødre der ute! Ikke bare de som er alene hjemme med barn – men alle!!! 

 

Det bør jo ikke være nødvendig å si til alle fedre og partnere der ute – men fytti pokkern for en jobb vi gjør!!!!

Og om du som far – mann og samboer ikke sier nettopp dét til din bedre halvdel, hvis du ikke viser at du setter pris på henne og jobben hun gjør – så bør du gjøre det – NÅ! Du kan faktisk ikke få sagt det nok! 

Én ting er all jobben vi gjør som du faktisk SER – en annen ting er alt det usynelige arbeidet som utføres!! Og jeg må si: Jeg hyller alle mammaer som har fått barn tett etterhverandre!! Hvordan klarer dere det?? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde klart dette hvis ikke det var for at Ingelin er blitt såpass stor og selvstendig! Hadde jeg hatt to bleieunger hadde jeg nok måtte begynt med bleie selv! skuta hadde sunket til bånn – med meg oppi!! 

 

I natt har Iben holdt det gående. Ingelin kom inn og klagde på kvalme i hodet (??) og hals. Jeg satt med to unger midt på natten – med såre pupper og trøtte øyne. Iben er forkjølet, Ingelin er forkjølet og jeg er forkjølet. Når begge barna endelig var sovnet og jeg følte at jeg akkurat hadde rukket å lukke øynene -våknet Iben igjen. Jeg hadde da faktisk fått sovet 2 timer  – det virket overhodet ikke slik – dagen var i gang. Etter amming, raping ,gulping og bleieskift – står jeg opp. kl er 06.00. Ingelin står opp med meg. 

Hun blir sittende under teppet i sofaen og se på barneTV. Jeg prøver å få Iben til å sovne igjen. Men uten kroppskontakt nytter det ikke. Iben sliter veldig med å finne roen uten å bli båret på eller bare ligge inntil. Det er utrolig koselig og jeg gir henne all nærhet hun trenger – det er dog slitsomt – når du må få laget frokost og matpakke til barn nr 1 og sørge for at hun får på seg klærne samtidig.

Takket være bæresjal får jeg kombinert dette. Iben blir festet til brystet mitt og under klesvask, bretting og rydding, matpakkelaging og frokost sovner hun. Kl er nå 07.30 og jeg har vasket tre vask – fått tørket to – brettet alle klærne , Iben sine, Ingelin sine og mine. Jeg har brettet og rullet alle håndkledene og båret de på plass. Jeg har laget matpakke og skåret opp frukt til Ingelin og det samme til frokosten hennes. Jeg har fått tørket barnehagetøyet, gjort sekken klar og til og med fått på meg litt sminke. Alt dette før min bedre halvdel i det hele tatt har stått opp der han befinner seg. 

 

 

 

All denne jobben er hva jeg mener med usynlig arbeid. Mannen legger jo ikke merke til at alt dette blir gjort og han behøver absolutt ikke å jobbe turnus og være borte for å ikke legge merke til det!

Det er ikke det at jeg behøver en diplom for hver eneste dag jeg faktisk gjør dette. Jeg MÅ ikke vaske alle klærne akkurat i dag, jeg må ikke støvsuge, bake boller eller sitte å skrive et blogginnlegg når jeg egentlig burde sove. Men jeg får ikke ro i sjela hvis ikke ting er helt på stell. Litt rot kan jeg takle. Men er det fullstendig kaos i hus – blir det fullstendig kaos i hodet. Det orker jeg ikke.

Jeg elsker å slappe av og nyte barseltiden, men jeg gjør det aller best i en ryddig stue med tente lys og en varm kopp te.

Jeg trenger ikke røde roser og takkekort hver dag, men i ny og ne hadde vært koselig.

Jeg trenger ikke å få ros og skryt hver dag – men en klapp på skulderen i ny og ne hjelper.

Når jeg stresser for ingenting – så ikke himle med øynene og spør hvorfor jeg stresse så fælt – bare hjelp meg.

Jeg er ikke den eneste mammaen i verden som har en travel hverdag – men det gjør jo ikke all jobben jeg gjør mindre viktig eller beundringsverdig. 

Jeg trenger ikke bli sett hele tiden – for meg holder det at du vet. 

At du vet at jeg gjør en satans bra innsats!!!

For meg holder det at du SER alt det USYNLIGE!

 

Jeg kan ikke annet enn å si takk!! Tusen tusen takk til alle og enhver som har viet oss og meg tanke siden lille Iben kom til verden, min 30 årsdag og min aller første morsdag som tobarnsmamma 😀

Å være mamma til to er både fantastisk og utfordrende. Det er så vakkert å se hvordan Ingelin omfavner storesøsterollen – hvor flink hun er med Iben og hvor vanvittig tålmodig og forståelsesfull hun er. Samtidig er det utfordrende – for når Tom er på jobb eller sover ut etter nattevakt  – kan det fort gå i krøll. Jeg skal skrive egne innlegg om dette etterhvert – om lykken og de rosa skyene men også om nedstemtheten , hormoner i ubalanse.barseltårene og misnøye over egen kropp og selvbilde.

Det har vært en berg og dalbane med følelser disse (snart) 4 ukene. Men mest av alt er jeg lykkelig! Og  ikke minst forelsket! Forelsket i min lille familie.<3

 

 

 

 

 

11 februar var nok en milepæl – jeg fylte 30! 

30 År! Nybakt tobarnsmamma, blødende hormontroll , melkespreng og 10 kg tyngre. Det ble ikke akkurat noe 30-årslag for å si det sånn ! XD

Jeg hadde belaget meg på en særdeles rolig dag. Kanskje en tur ut og spise med Tom og jentene – hvis vi i det hele tatt kom oss ut av huset.Vel – det ble rolig, men det ble også så veldig mye mer enn det!

Det startet allerede på fredag. Jeg tok med Iben og handlet inn en bursdagsgave til meg selv: Sko og vårkåpe ( Bilde kommer senere ). Da jeg kom hjem duftet det i hele huset!! Tom og Ingelin var i full gang. De hadde laget lasagne og bakte kake – FRA BUNNEN AV! Og det må jeg si: at en mann baker en kake fra bunnen av i 2017 er ren kjærlighet!! Jeg mener: til og med jeg hadde tydd til “ferdig på en 1-2-3” 😀 

Senere på kvelden dro Tom på nattevakt og da han kom hjem tidlig neste morgen løp Ingelin ned og tok han imot – Jeg satt jo våken i stua oppe og ammet – men hørte den ivrige hviskinga nedenfra – Ingelin var helt i ekstase. De kommer så opp trappa med varm kakao  – hjemmebakt gave – sang, tegninger og gaver <3 En perfekt start på dagen med mye gledestårer!

Tom legger seg så i senga for å sove litt. Han har jo jobbet natt. Vi jentene sitter i pysjen og koser oss idet Ingelin roper at hun ser flagg nede i oppkjørselen. Mange flagg! Det banker på døra – Klokka er knapt 0930 og jeg aner ikke hvem det er. Svigers er bortreist og ingen andre er vel så tidlig oppe en lørdag morgen? Hvem kunne det være? 

Jeg trasker ned trappa med gulp i håret og en baby med full bæsjebleie på armen idet jeg åpner døra….

Verdens fineste venninner som har nok som det er med unger og full timeplan – stod plutselig i oppkjørselen min. Kan du tro tårekanalene pumpa for fullt!

Med flagg, ballonger,hatter og trompeter – kaker,gave, rundstykker og alt tilbehør til en god frokost har disse tuppene tatt veien ut hit på “landet”.

Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg setter pris på dette! <3 Ingen gave i verden kan måle seg med hjemmebakt kake fra kjæresten , fineste tegninger fra barnet ditt og verdens herligste venninner som overrasker på morgenkvisten !! <3

 

 

Dagen ble avsluttet med middag i Drammen by med Tom og jentene i hyggelig selskap og i takt med at dagen var i ferd med å renne ut – rant det inn meldinger med dette bildet: 

Igjen er det mine fantastiske venninner som har hengt opp dette FØR de ankom frokosten på morgenkvisten <3 Så til alle som har trodd på at Tom gjorde dette på vei hjem fra nattevakt kan riste av løgnen hans 😀 hehehehe

Morsdagen ble feiret med gave fra Tom og jentene og besøk av venner med medbrakt kake og 30 flotte roser <3 Tusen takk! Takk til Tom og Ingelin for verdens beste dag – og tusen takk til jentegjengen min som gjorde 30 årsdagen komplett! Det er fantastisk å kjenne på følelsen av å bli satt pris på! <3 Takk for alle meldinger, telefoner og facebookhilsener. Jeg har lest alle, smilt av alle – og satt pris på alle! <3 

God klem fra en sukkersyk og lykkelig , 30 år gammel tobarnsmamma! <3

 

Dette har vært en utrolig koselig dag. 

Ultralyden nådde nok ikke helt opp til forventningene til Ingelin. Hun hadde nok sett for seg å se babyen enda mer tydelig. Men hun satt relativt rolig og fikk med seg alt.

Babyen er frisk og rask <3  Lå avslappet i magen og vekslet mellom å ha hendene bak hodet og å ta tak i tottelittene sine 🙂

Ingelin var den eneste av oss tre som gjettet riktig angående kjønn og er nå stolt vitende om at hun skal bli storesøster til…..

 

 

 

 

 

 

Det hadde selvfølgelig vært stas med en av hvert kjønn, men lykken er enorm! Nå blir det Tom og jentene på haugen <3

Ingelin vil endelig få sin etterlengtede lillesøster og Tom vil nå få tre prinsesser han må passe på 😀 

Og helt ærlig – det holder med én Tom Sørensen for nå – jeg tror ikke verden hadde taklet en til 😀