Men det jeg selvfølgelig er mest spent på er jo om alt står bra til med lille. Om den er frisk og rask og vokser slik den skal.
Termindatoen blir jo også spennende – men som tidligere nevnt: så kan det ikke bli store spriket fra det som allerede er satt pr dags dato.
Jeg er til Tom’s store skuffelse dessverre ingen overstadig kåt nymfe som gjør det vanskelig å holde styr på alle gangene vi har sex. Det ER enten den ene eller den andre datoen. Det er ca 5 dagers mellomrom som skiller de potensielle dagene, så noe stort sjokk tror jeg nok ikke vi kommer til å få.
I morgen vil jeg da også trekke vinner av konkurransen med den fantastiske butikken Lille Skatt som jeg har på instagram. Det blir spennende å se hvem som har gjettet riktig 😀 <3
Trekningen vil dog foregå på kvelden da Ingelin skal være hjemme fra barnehagen i morgen og være med på ultralyden! Hadde hun vært yngre hadde jeg ikke orket det, det hadde blitt for mye styr tror jeg. Men nå er hun såpass stor og hun gleder seg så innmari til å bli storesøster – og til å se babyen i magen på en skjerm – at jeg tenker at dette kan bli en koselig ting å gjøre sammen som en voksende familie <3
Og for de av dere som skulle lure; nei det er ikke Kygo som er faren, det er det denne deilige handymannen som er 😀
Nå er det natta på oss før den store dagen <3
Legger ved bilder som Ingelin har tegnet av familien sin:
Mamma og baby
Storesøster Ingelin
….og Pappa, i elegant positur 😀 jeg ler så jeg griner av denne 😀
Mandag 22 august får vi endelig se at alt er bra med den lille fjerten i magen og om Ingelin skal bli storesøster til en liten gutt eller jente <3
Jeg kjører derfor i dette sekund en koselig gjettelek på instagram hvor du enkelt kan vinne et nydelig sett til et lite sjarmtroll ved å gjette om det er en liten lillebror eller lillesøster som skjuler seg i magen min 🙂
Konkurransen er gitt deg av Lille skatt som du forøvrig kan følge på facebook her og sponset av Rufus Rabitt og Recreo Norge <3
Følg meg på instagram for å delta i konkurransen. Brukernavn: iselinguttormsen
Disse settene er bare rett og slett magiske og jeg gleder meg enormt til å begynne å handle inn til den lille magen.
Å gå gravid er også magisk. På sett og vis. For til tross formen er det en helt ubeskrivelig følelse å gå å bære på et lite barn.
Jeg aner ikke selv hvilket kjønn som gjemmer seg i magen, men tenkte å skrive noen få ord om graviditeten så langt – kanskje kan det være til hjelp for mer erfarne enn meg selv ;D
Jeg er i dag 17+4 uker på vei – mulig det vil forflyttes noen dager etter ultralydtimen på mandag, men jeg det kan ikke være mange. Er jo ikke akkurat som om Tom om jeg har oss som ville kaniner og jeg absolutt ikke har peiling på når unnfangelsen kan ha funnet sted. Det står mellom to datoer og det er kun noen dagers mellomrom, så termindato blir nok ikke langt unna det som er satt.
Graviditeten så langt har vært mer slitsom enn med Ingelin. Mye skyldes nok at jeg ikke kan “nyte” en sykemelding som sist. Jeg kan ikke sove lenge om morningen – og legge meg når jeg vil på kvelden – jeg har en 4-åring som krever sitt. Men kvalmen har dog sittet -og sitter lengre i denne gangen. Jeg er mer svimmel og mer trøtt enn sist – i tillegg til at jeg hadde en ekstrem kvisete periode i første trimester. Det var null problem sist!
Magen kom ikke uventet mye tidligere denne gangen og jeg har allerede kjent liv og deilige boblende bevegelser. Jeg er dog ca 17 kg lettere i utgangspunktet enn sist så jeg klarer liksom ikke helt å se om det er noe forskjell på magen denne gangen. Jeg ser det kanskje etterhvert når magen er skikkelig rund og fin <3
Jeg sliter så absolutt ikke med hard mage og forstoppelse – snarere tvert imot! Forrige gang var jeg hakket fra å grave ut ting fordi det satt bom fast – denne gangen tør jeg knapt slippe en fjert i frykt for hva den vil bringe.
Blodvolumet i kroppen øker jo under en graviditet og jeg har lest at det spesielt rundt denne uken vil kjennes. Det står at sexlysten muligens er på vei tilbake da blodet svulmer opp der nede i tillegg at kvalmen og trøttheten har gitt seg. Vel.. kvalmen og trøttheten har ikke gitt seg – sexlysten – tja kanskje litt på¨vei tilbake, men det skyldes langt ifra et oppsvulmed kjønnsorgan. Det frister særs lite med sex når leppene kjennes ut som to brunsnegler mellom bena! Det går dog over på morgenen, men noen kvelder må jeg gå breibent fra badet og i seng!
Jeg har også et mer konstant trykk der nede nå – hvilket jeg ikke husker at jeg hadde første gangen. Nå er det jo ikke slik at jeg trenger å ta i så mye på do om dagen, men om jeg måtte – så hadde jeg fryktet vaginal prolaps! Det gjør liksom konstant litt vondt i tissen/skambenet og jeg tripper fremfor store skritt.
Puppene er vonde og mye mye større og ellers har kroppen naturlig blitt litt større overalt som et resultat av baby i magen et litt annet kosthold enn vanlig.
Når dette er sagt, så er det bare å henge seg på gjetteleken på instagram , vinneren blir trukket neste mandag ( 22 august ) <3
Ok, jeg skal være ærlig. Jeg faller litt under kategorien mammablogger om dagen. Men er det så rart? Jeg er smelt på tjukka, bor i koffert hos svigers, ræva i formen, ustelt, hormonell og sliten. Ikke det at det er en fellesbetegnelse for mammaer, men ustelt og sliten kan vel mange skrive under på.
Jeg nekter å tro at alle alltid har friske blomster i hus, puffa puter og barneleker som alltid står delekat plassert på miniatyrmøbler i nyvaskede barnerom. Jeg nekter å tro at alle mødre på sosiale medier alltid føler seg freshe i treningstøy, alltid har fallende lokker i håret eller nystelte negler.
Jeg føler meg lusen om dagen, skikkelig.! Jeg har tatt ut de fine lange lokkene fra Hairtalk. Rett og slett fordi de hadde vokst så langt ut – og jeg føler meg skabbete på huet 😀 Magen har fortsatt ikke poppet skikkelig ut. Hvis noen på gata skulle antyde at jeg er gravid har de baller. Bolletissen går riktignok fra tissekona og hele den frekke veien opp til navelen – men jeg ser fortsatt bare ferierulten ut. Jeg har prøvd å lakke neglene etter beste evne, vasket hjemme, lagd husmorskost, tent lys og fylt på vann til rosene jeg har fått av en nydelig kommende brud 😉
Jeg klarer maks en time med tempo ( les: vasking ) før formen svikter.
OG! Gutta som svikta oss under ferien – er for fult tilbake i huset! Herregud som det killer i bolletissen-bollemagen, you name it! Foreløpig er kun første strøk tatt og jeg klarer ikke helt å se om det blir fint enda før gulv, lister, møbler og interiør er på plass, men nå skjer det ting!
Ja dere kan se bort ifra rotet, men dette er en liten smakebit . I resten av huset blir det rolige, lyse og duse farger, det er kun her i TV stua det blir litt mer farger .
I tillegg har jeg fått innkallelse til Ultralyd time!!! 22 August skjer det! Da får vi vite om det er en liten knært eller knærte i magen! I den anledning kommer jeg til å kjøre en konkurranse på instagramkontoen min i samarbeid med Lille Skatt <3 Følg derfor med fra og med mandag neste uke 😀 <3
I morgen skal jeg også til frisøren og få orden på dette skabbete huet, så nå er #mammaiselin i draget! eller…..
Denne superdeilige mammatightsen er selvfølgelig fra Lille Skatt <3 #sponset
04.08-2016 og jeg har bokstavelig talt krabbet meg inn i uke 17 av svangerskapet. Jeg er i dag akkurat 16 uker på vei – fire måneder!
Jeg har enda ikke fått innkallelse til første ordinære ultralydtime ved sykehuset – men det kommer nå snart – iløpet av de nærmeste dagene.
Min første jordmortime er neste fredag og selvom jeg allerede har hatt en privat ultralydtime ved kvinneklinikken gleder jeg meg til å vite mer om hva som skjer med lille nurket i magen.
Jeg kan nå kjenne små lette bevegelser. Noen dager er det helt stille – andre dager kjenner jeg det flere ganger – da råder det ingen tvil.
Formen er som den er – den får jeg ikke gjort noe med. Jeg er vanvittig trøtt og blir fort kvalm og kaster opp om jeg spiser en gaffel for mye av maten eller anstrenger meg for mye. Mye av maten som jeg dog ikke tålte lukten eller synet av før er nå tilbake på listen over hva jeg klarer å spise. Egg er på vei tilbake – det er jeg glad for!
Jeg kunne ønske jeg kunne legge ut bilder og tips av sunne matretter jeg nå propper i meg. Fisk, salater, frukt og grønt. Men jeg er bare ikke der helt enda kjenner jeg. Mitt must have om morningen er et glass oboy og en skive med leverpostei. Jeg har dog begynt med tran og sanasol hver eneste dag. Det er jeg rimelig stolt av!
Magen er ..tja… hva skal jeg si.. noen dager er den oppblåst og fin – den ser mer andre ord skikkelig gravid og fin ut. Andre dager ser den bare ut som en slapp bilring under navelen. Jeg blir liksom ikke helt klok på den. Jeg er nå i en fase hvor jeg enten kan prøve å skjule den eller bare gjøre den enda mer synlig.Jeg velger stort sett det siste.
I noen kjoler ser det for-eksempel ut som om jeg prøver å skjule feriemagen som har lagt på seg 3 kilo, da skal det liksom ikke mer enn et lite vindkast til – før den deigete magen vises. Jeg velger derfor å ha et belte eller noe annet å knyte rundt magen – rett under puppene. En litt sånn “nei jeg er ikke bare blitt lat og tjukk i ferien – jeg er blitt gravid….. og lat” Det funker for meg ihvertfall.
Jeg gleder meg veldig til å bli i bedre form og jeg jeg vet så altfor godt hvilke fallgruver jeg må holde meg unna når det gjelder kostholdet. Jeg vet jeg er langt unna den livsstilen jeg ønsker, men akkurat nå følger jeg egentlig bare det kroppen ønsker. Trenger jeg tre brødskiver på morningen – så skal den få det – orker den ingenting – skal jeg ikke presse i meg noe. Jeg føler med andre ord at jeg har grei kontroll på hva jeg spiser selvom det blir mer sjokolade og Oboy enn ellers.
Huset er et kapittel for seg selv om dagen da alt som ble lovet at skulle være ferdig når vi kom hjem – ikke er blitt gjort. Ikke en jævla dritt rett og slett! Det har stått stille i flere uker. Vi er selvfølgelig dypt skuffet og fortvilet og må hive oss rundt som gale for å få orden på dette kaoset. Jeg har tømt lungene mine i telefon ørten ganger den siste uken, testosteronet i kroppen koker, men med mindre at jeg vil at babyen i magen skal komme ut som sinnataggen med skjegg – er jeg nødt til å roe meg ned. Jeg prøver derfor å puste rolig etter beste evne..
Ellers er kroppen som den skal være under en graviditet – svingende humør – tydligere strekkmerker – kjempevonde og store pupper, dårlig nattesøvn, kvalme, trøtthet,mer utfloooooooooood og større søtsug. Jeg har også et litt anstrengt forhold til Toms tiss – annet enn at den bråker noe voldsomt når den tisser.
Det er liksom som om jeg bærer litt nag til den for all elendigheten jeg nå går igjennom. Det er et særs kompleks “love and hate relationship” akkurat nå. Litt sånn: Ja du er fin og du sprer mye glede – men…. YOU! – YOU DID THIS!!
Så i takt med at formen forhåpentligvis blir bedre med tiden – håper jeg at jeg også kan bli bedre venn med Tom the penis. Det hadde vært meget hyggelig for oss begge.
Nyt ferien, hverdagen og livet. Det SKAL gå opp og ned – hele tiden <3
Ferien er over, barnehagestarten er igjen et faktum og “hverdagen” kan igjen begynne.
Eller….
Hverdag og hverdag fru blom – jeg har vært så vanvittig dårlig og er det fortsatt – så for min del venter jeg bare på kjøligere dager, med enda friskere luft.
Vi har vært i Thailand, i vår nye leilighet i Hua Hin og storkost oss!
Turen var krevende med en form på halv tolv og varmen der nede samt den intense luftfuktigheten gjorde kvalmen og svimmelheten ekstra morsom – men jeg klarte meg og vi gjorde det beste ut av det.
Nå som Ingelin er i barnehagen og jeg er sykemeldt og kan holde sengen – kan jeg forhåpentligvis skrive litt mer igjen – eller jeg SKAL skrive mer igjen – jeg tenkte blant annet å ha en konkurranse rundt knærten i magen sitt kjønn 😀 jippi!!!
Selvom formen ikke er på topp er ihvertfall kvisene borte! Hallelujah – De gjorde meg rett og slett deprimert!
Men med kvisene borte er hormonene kommet for fullt! Jeg mener virkelig. Det er ikke tilfeldig at Tom har tatt på seg mange vakter fremover – for å si det sånn!
Jeg gråter av ingenting – blir oppgitt av ingenting eller alt og likeså sint. Eller – stryk sint – jeg blir rasende! Jeg ble for eksempel forbanna over hvor bråkete Tom tissa på natten i Thailand. Stakkars mann skulle bare tisse på do etter en kveld med gutta og jeg som allerede hadde lagt meg for lengst – mistet besinnelsen over at han absolutt måtte la den forbanna strålen treffe rett i vannet. Jævla irriterende lyd!
Sjalusien har også plutselig blomstret frem. Men dette må seriøst være en blanding av hormoner og trøtthet. Jeg blir nemlig særs gretten når jeg blir vekket midt på natta. Og i Thailand ble jeg det ofte.
Vi har nemlig kun én nøkkel til leiligheten – så hver gang Tom kom hjem – måtte han banke på og vekke meg slik at jeg kunne låse han inn. Han valset alltid glad og lykkelig inn, skrudde på lys, bablet i vei over hvor fin kveld han hadde hatt og tisset…. – det forbanna bråkete pisset sitt – med døra åpen!! I en slik setting kan jeg fint få for meg at han har flørta med hele befolkningen i byen. Slukt til seg oppmerksomheten fra desperate kvinner og hatt seg med en shemale. Enden på visa er at han sovner og snorker som et tordenvær, mens jeg ligger lys våken og sliter med å finne en behagelig posisjon.
Men én ting skal min “tisse-bråkete, utro-med-shemale,flørtete” gubbe ha. Han stod ALLTID opp før Ingelin og meg dagen derpå – putret avgårde på mopeden og kom hjem med ferskt brød og pålegg hver dag – ute på byen i forkant eller ei.
Vi har med andre ord hatt en fantastisk ferie til tross – og jeg angrer ikke på at vi fullførte turen selvom svangerskapet har et lite overtak på meg akkurat nå.
Ingelin fikk feire 4 årsdagen sin i selveste Thailand og hun har hatt en vidunderlig opplevelse i et land og i en by vi trives utrolig godt i. Hua Hin har i denne regnsesongen kun levert strålende soldager, masse god mat, fantastiske mennesker og mange nye minner <3
Bassengområdet ved ved leiligheten <3
Elefantjævelen skulle ned i skråningen og spise = Iselin i panikk!!
GRAVID – bokstavene lyste mot meg fra testen jeg pent hadde lagt på gulvet. Jeg hadde jo ingen anelse om jeg faktisk var det – likevel kjente jeg på en eventuell skuffelse dersom testen skulle vise seg å være negativ. Det var den ikke!
Herregud så mange ganger jeg har tenkt på hvordan jeg skulle offentliggjøre det på bloggen. Jeg ser toppbloggerne i landet her briljere med nydelig påfunn. Ballonger og sløyfer, flotte bilder med nydelige mager, noen har ikke mage i det hele tatt, bare stramme magemuskler som gjemmer en fem måneder gammel baby. Det er utrolig! Men likevel vakkert, enhver kvinne er forskjellig, enhver graviditet likeså. Men jeg kan ikke annet enn å misunne de nykrøllete lokkene, de brune magene eller de ryddige stuene noen av disse nydelige bloggerne blir tatt bilde i / av
Jeg har mange ganger tenkt at neste gang jeg blir gravid kommer til å bli så deilig! 17 kilo mindre ved startvekt og en sunnere livsstil. Sist glødet jeg – til tross for det faktum at jeg var overvektig FØR jeg ble gravid! Huden var plettfri og nesa rund og stor 😀
Jeg hadde aldri tenkt på hvor tøft det skulle være å være i første trimester om sommeren. Det oser av sommerkropper på sosiale medier eller fine runde brune gravidmager og jeg – ja jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.
For det første har jeg ligget inne i flere uker! Jeg har levert Ingelin i barnehagen ( Les:i 10.30 tiden!! ) før jeg har kavet meg tilbake til seng. Jeg har vært særs lite ute i sola og over snittet mye i senga. Jeg har prøvd å fungere, hjelpe til i huset og her hjemme, men kvalmen har vært ekstrem. Tom skjønner det ikke helt – for hvor kvalm kan man egentlig være hvis man ikke spyr hele tiden? Er jeg nødt til å forklare meg? De fleste som har lidd av svangerskapskvalme vet hvor slitsomt det er. Jeg ligger hver natt og lurer på om jeg skal stikke fingeren i halsen for å kanskje lindre kvalmen i noen få minutter slik at jeg får sove. Jeg våkner hver natt rundt kl 2400 og er våken til kl 02.00 eller 03.00 – jeg er rævsliten når Ingelin vekker meg om morgenen!
jeg har spist så mye loff og sjokolade , og drukket mer cola og saft enn det jeg noen gang har gjort på 2 år!
Huden har plutselig reist tilbake til den pubertale alder – kvisene har fest i ansiktet mitt!!
Det nytter ikke engang å prøve å sminke det bort, rødheten blir borte, men nuppene synes enda bedre! La meg minne på at dette kun er en liten bit av festen som er i gang i ansiktet mitt om dagen.
Hormonene herjer med meg for fullt! Magen er langt fra ordentlig poppet ut. På en god dag, hvor jeg ikke har tisset eller prompet på en stund, ser magen riktig så gravid ut – som på bildet i forrige innlegg – men jeg ser overhodet ikke gravid ut. Tvert imot. Jeg er i den klassiske “oi, nå har hun lagt på seg litt fasen”.
Jeg er hormonell,kvalm, bleik, kvisete og halvfeit med vanvittig ømme pupper!! Jeg mener det – å snu seg i senga er et prosjekt! Det kjennes ut som om puppene sitter fast med borrelås i lakenet
Og nei, jeg har ikke tatt meg med bryet med å vaske speilet før bilde, klippe bort arsenalet av produkter under eller sminke meg for anledningen. Mye fordi Portugal akkurat scoret i EM finalen og kampen endelig ble spennende!
Uansett – Jeg hadde kanskje ikke følt meg så uvel hvis jeg hadde visst at jeg hadde vært tro mot et riktig kosthold. Men alle vet, til og med menn; at dagen derpå, så frister det ekstra med noe alternativ mat. Vel – jeg har dagen derpå-følelse hver dag, døgnet rundt!
Jeg håper så inderlige at formen blir bedre – for denne sommeren har hittil vært noe kjip for å si det mildt!
Ingelin er dog verdens søteste! Hun passer på, snakker til babyen i magen, tar vare på mamma og lager til og med ekte sølekake!
Nå blir det å legge budsjett for nye klær, truser og ikke minst BH’er. Velkommen i min mage lille venn, ta den energien du trenger fra meg for å vokse deg frisk og rask, men PS. Det er best du blir en lydig unge! ;D <3 <3 <3
Ja, så bryter jeg tausheten nok en gang. Denne gangen med en langt mer hyggelig nyhet! Noen har kanskje allerede fått det med seg.
Jeg har som sagt vært langt nede en god stund. Visst har jeg hatt mange baller i luften, visst har det vært mye å gjøre, men jeg taklet det faktisk veldig bra, jeg gikk ikke på veggen kun fordi jeg presset meg selv for langt, det var en annen faktor – en annen person – en person som hverken kjenner meg godt nok eller som jeg kjente godt nok. Hadde jeg lyttet til magefølelsen min hadde jeg aldri latt det gå så langt som det gikk , aldri latt denne personen herse med meg og fått meg til å tro at jeg ikke dugde til noen ting. Fått meg til å tro at jeg fortjente å bli snakket til, ropt til, kjeftet på og latterliggjort, ikke bare i lukkede rom, men også foran andre. Jeg skal ikke gå mer i detaljer, men vil at dere skal forstå at det var ytre faktorer som påvirket meg og som satte meg i en utrolig vanskelig, frustrerende og depressiv situasjon.
Kroppen min var jo de synlige symptomene på denne psykiske terroren som jeg faktisk har vært utsatt for: håravfall, hemoroider, oppkast, lysten på mat, søvnløse netter, mareritt, lysten på å trene, depresjon, stress og angst.
Jeg er fortsatt i utrolig dårlig form , men nå er årsaken en helt annen.
Jeg har solgt meg selv – gitt kroppen min til en annen. Jeg var klar for å komme i gang med treningen igjen, spise sunt og få den herlige livsgnisten tilbake!
Men mens jeg kjempet for å få denne gnisten, var det en annen som tok den fra meg.
Det sunne kostholdet kunne jeg bare glemme, for alt jeg noen gang har likt er nå kvalmende ekkelt. Jeg orker ikke tanken på egg og jeg MÅ ha saftige brødskiver til frokost. Søtsuget er værre en noen gang før og Cola er det eneste som lindrer. Jeg er trøtt, slapp, sliten og kvalm. Treningen har måttet utebli – jeg har ikke hatt en eneste sjanse!
12 uker uten noen form for trening eller sunt kosthold har satt sitt preg på kroppen:
Men jeg har innsett og forstått at dette ikke er tiden for “dietter” eller kroppshysteri. Dette er ikke tiden for slanking eller et desperat forsøk på den forbanna sommerkroppen.
Jeg har “solgt” kroppen min – gitt den til en annen. En annen liten fjert som nå styrer alt. Dette er ikke tiden for å gå ned i vekt – kroppen min lager et barn! <3
Ingelin skal endelig bli storesøster og i januar blir vi tre endelig fire!! <3
Og ja, jeg skal selvfølgelig spise riktig og næringsrik mat og holde meg i form, men akkurat nå spiser jeg kun det jeg klarer å få i meg. Så får kroppen bare få litt ( ok, jeg juger – MYE ) sjokolade, brød flere ganger om dagen og saft en periode – ihvertfall til den verste kvalmen har gitt seg.
Jeg gleder meg til å dele denne magiske reisen med dere – jeg er så glad og så lykkelig over det som nå skjer og jeg vil dele min fullstendige ærlige historie rundt dette svangerskapet – for en ting er hittil sikkert: Den fantastiske gravidgløden som alle snakker om har jeg ennå ikke sett noe til!!
Så bare å følge med de som vil – det kommer et nytt innlegg allerede i morgen <3
Få ting i livet, jeg vil våge å si, ingenting, kan måle seg med det å bli med mamma. Jeg er nok ikke alene om å si -og føle, at det er det største jeg noen gang har opplevd.
Da jeg gikk gravid snakket vi mye om navn, hva skulle navnet være om det ble gutt og hva skulle det bli om det ble ei jente.
Noen har stusset litt over navnvalget og noen synes kanskje at det er litt rart at vi valgte ut et navn som var så likt mitt eget. Men Ingelin er et navn som i vår familie har stor betydning.
Min farmor og farfar fikk i sin tid fem barn. Fire gutter og én jente. Ei nydelig liten tulle med rødskjær i håret og gode kinn. Hun var som jenter flest når hun var liten, bortsett fra én ting. Hun var syk. Veldig syk.
I en alder av 6 år gikk hun bort etter en lang kamp mot leukemien. Hun het Ingelin, min tante, som jeg aldri skulle få muligheten til å møte.
På den tiden snakket man ikke åpent om sorgene man bar på. Jeg har en følelse av at det var tabu.
Man fikk ikke utspring for følelsene sine, hjelp til å komme seg videre, snakke med andre i samme situasjon eller snakke med profesjonelle fagfolk. Sorgen måtte man nesten bære på alene og takle alene.
Å miste et barn må være det værste som kan skje en forelder. Det finnes ingen rettferdighet i det. Å det å ikke kunne ha mulighet til å snakke om det eller bearbeide sorgen i etterkant må være fryktelig vanskelig.
Mennesker takler situasjoner i livet forskjellig, det må man bare akseptere. Noen vil sørge i fred, andre har behov for å snakke om det. Begge deler er i mine øyne forståelig.
I dag er det blitt lettere å være åpne om følelsene sine, det er mer akseptert.
Det er også flere menn som åpner hjertet sitt, også i det offentlige rom. Det er befriende å se og jeg har stor respekt for de som velger å gjøre dette.
En av disse mennene er blant annet Magne Helander, en mann som har inspirert og åpnet øynene mine på så mange måter. Hans historie har fått meg til å sette pris på det jeg har.
For tiden har vi jo ikke noe eget hus å bo i, egne rom eller eget bad. Vi har har ikke noe eget hjem. Men vi har hverandre og det er ,såre enkelt, det aller viktigste.
Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat fra Magne.
“Om alt var over i morgen, hva av det rundt deg vil du savne? Hva vil de rundt deg savne av deg? – Fort deg, ikke kast bort tiden, det er øyeblikket nå som gjelder” – Magne Helander.
Ta vare på hvert sekund. Ta vare på deres historie. Vær takknemlig for det du har. Fortell menneskene som omringer deg , hvor mye de betyr for akkurat deg! Si jeg elsker deg! Det er så godt! Og det er så utrolig deilig å høre <3
Hipp hipp, hurra!! For en fantastisk dag! 17 mai er fabelaktig og for oss i tyske folkedrakter er det ekstra deilig når solen skinner slik den har gjort i dag.
Jeg orker dog ikke å styre så mye rundt 17 mai og når man ikke har et eget hjem, roer man ihvertfall helt ned. Jeg gleder meg enormt til neste 17 mai – hvor vi kan ha dekket frokostbord i vårt eget hjem – gå i tog her i Åros og være med på lekene for å så tusle hjem til huset og nyte resten av feiringen der.
Folk tror det kanskje ikke – at jeg – som i meg selv er et vandrende virrvarr av et sirkus, som elsker folk og leven – faktisk ikke orker dette på 17 mai. Jeg gjør ikke det. Trange folkemengder – kø, utålmodige og tissetrengte barn som søler ut drikken i glassene ved uhell. Nei – jeg orker det ikke i lengden. Jeg orker ikke stappe meg selv inn i et overfylt lokale – hvor barna iløpet av ventetiden både er blitt grinete og trøtte.
Misforstå meg rett. Jeg elsker liv og røre og jeg elsker å se at byen bugner av festglade mennesker i finstasen sin. Men jeg elsker også å kunne nyte godt selskap på et sted hvor man har litt albuerom. Hvor man ikke må krype under bordet for å komme seg på do og hvor barna kan løpe fritt rundt og leke mens man selv nyter deilig mat og noe godt i glasset.
Vi har funnet et slikt sted!
Et sted hvor plassen og “dansegulvet” er stor, hvor maten er nydelig og desserten magisk. Et sted hvor dugnadsånden og engasjementet hamrer, hvor happyour på is for barn under 15 år er en realitet.
Det er kanskje ikke det mest luksuriøse stedet, men det har sjel og det har varme.
Med livemusikk, sol og godt selskap kan selv gråstein bli til gull!
Takk til Drammenselvas venner som år etter år bidrar til fantastisk 17 mai stemning på elvekaféen! Vi rett og slett elsker dette stedet! <3
Min farmor og bestefar – Ingelin sine oldeforeldre – som hun har pyntet for anledningen med verdens vakreste ugress 😀 <3
Dette innlegget er skrevet fra mobilen. Skylden for alle feil og mangler som måtte oppstå vil derfor bli lagt på denne samsungtelefonens skuldre ??
Jeg la meg kl 1930 i dag. Rett etter at Ingelin hadde sovnet hoppet jeg til sengs selv. Er så mye lettere sånn. For nå som våren er her, har vi flyttet opp i annekset hos svigers igjen.
Nå er det jo ikke så kaldt om morgenen lenger, så nå slipper jeg å vasse over “tunet” i kald snø. Naken under morgenkåpa, i croks og med en over snittet tissetrengt treåring under armen.
Det er sprøtt å tenke på. At det allerede er et helt år siden vi solgte vårt kjære rekkehus i Drammen og hoppet ut i et vanvittig restaureringsprosjekt her i Åros.
Ett år med spenning og glede, tårer og fortvilelse, men mest av alt latter. Masse god latter og kjærlighet. ♡
For når man bor så mange voksne mennesker under samme tak, så kan man ikke ta seg selv så høytidelig. Ikke at NOEN av oss noen gang har gjort det, men jeg legger merke til hvor Utrolig stor pris jeg setter på mennesker med bena godt plantet på jorda. Mennesker som gir av seg selv på alle mulige måter og som gjør det enklere for oss å realisere boligdrømmen.♡
Det kommer til å bli så ubeskrivelig deilig å sove sin første natt i nytt hus, men det kommer til å bli veldig rart og stille også. Veldig stille.
Det vil ikke være så altfor lenge til. Noen måneder kanskje – og frem til da sier jeg goooood natt fra bua vår..
