Jeg tar meg litt sånne friheter – så lenge jeg ikke tjener noe på bloggen, så kan jeg ikke vie ALL min fritid til den. Og fritiden min har i helgen og de siste dagene gått til Ingelin. Vi har vært i Drammen hos mine foreldre, hvor også lillesøster -eller tante Silje har vært. Det har vært fantastisk!
I huset har etasjene blitt sparklet og pusset – og første strøk med grunning blir i disse dager lagt. Vi har mer enn nok som må gjøres altså, men at veggene inne blir hele, hvite og med “rene” linjer er så sykt deilig!!! Til uka skal jeg kikke mer på farger til rommene og planlegge litt mer rundt interiør og stil. Jeg har jo sett for meg litt hvordan jeg vil ha det, men herregud så vanskelig det er. Det er så jo utrolig mange forskjellige og nydelige stiler, det eneste jeg jeg vet er at TV-stua nede skal bli blå – skikkelig mørkeblå! På grensen til sort! Men tro meg, jeg vil dele alt med dere når jeg har funnet ut mer 😉 Tips og råd taes derfor gladelig imot <3
Jeg kommer sterkere tilbake, jeg måtte bare lade batteriene skikkelig i helgen og med privat KONTØR fikk jeg gjort nettopp det 😉 <3
Praten man egentlig ikke skulle behøve å ha med barna sine, men som man, i mine øyne, må.
Ingen barn i verden skulle behøvd å ha dette som en bekymring, de er barn! De skal leke, utforske og ha det gøy. Ikke være redd for ting og MENNESKER som kan gjøre dem vondt.
Men den siste tiden har det stadig dukket opp flere saker i media. Saker som omhandler barnehageansatte som forgriper seg på barn. Det skjærer i hjertet og jeg grøsser over hele kroppen. Hvem i alle dager er det som kan finne på å gjøre noe slikt??! Hvem er det som er så syke i hodet sitt at de utfører slike grusomme handlinger?!!!
Jeg vet jo egentlig svaret. Vi lever i en syk verden! – og jeg tror ikke den har blitt sykere med årene – det er bare flere som blir tatt – og vi er flere som får vite om det.
Vi foreldre sender barna våre i barnehagen i god tro. Vi stoler fult og helt på alle som jobber der og vi er så takknemlige for innsatsen, lærdommen og oppdragelsen de gir barna våre – Jeg gjør ihvertfall det. Men sannheten er jo at det egentlig aldri er noen garanti. Man vet jo aldri egentlig helt.
Det er fryktelig trist og det er fryktelig ekkelt og tenke på – å vite – at dette faktisk er sannheten. Ikke minst for våre kjære barn – men også for de som jobber i barnehagen. Og i denne sammenheng – mannlige pedagoger og ansatte.
Føler de seg uglesett? Føler de at vi som foreldre ser på de med skeptiske øyne – at vi ikke stoler på dem – at vi tror at akkurat HAN er en seksualforbryter? Det kan ikke være lett for de mannlige ansatte heller – som sitter igjen og gjør en fantastisk jobb – mens det i media florerer om pedofile menn i barnehager.
Jeg hadde uansett praten med Ingelin i går. Om at ingen voksne skulle leke hemmelige voksenleker med henne. Ingen voksne skulle ta på tissen hennes og ingen voksen skulle si at hun måtte ta på tissen deres. Jeg sa ordene med en kvalmende fornemmelse i halsen og Ingelin svarte og nikket som om vi pratet om fargestiftene i penalet.
Hun blir fire år i sommer. Kropp, promp og tiss er fortsatt høyaktuelt – fortsatt morsomt.
Jeg synes det er vanskelig. For de ansatte i barnehagen skal jo få lov til å hjelpe henne på do og tørke henne – og jeg vil jo ikke at min kjære lille datter skal skjemmes over kroppen sin.
Hun er snart fire år – hun SKAL løpe naken rundt på plenen i sommer og ikke vie nakenheten en tanke – hun skal kunne dusje med mamma eller pappa uten at det er rart. Barna skal også få utforske hverandre. De KOMMER til å utforske hverandre! Se på hverandres tisser – fundere, undre, le og akseptere.
Men jeg må også lære henne at ingen voksne skal leke hemmelige voksenleker med henne eller noen andre barn! Det er ingen voksne som skal ta på tissen hennes og hun skal ikke ta på tissen til en voksen. Det er ikke lov!! Og hvis noen voksen spør henne om det – eller gjør det – så skal hun skrike så høyt hun kan og hun skal fortelle det til mamma og pappa. Til oss kan hun fortelle alt.
Jeg er nå supernøye når Ingelin vil fortelle meg noe, om det er en hendelse i barnehagen, om det er noe hun har ødelagt eller knust. Jeg blir aldri sint og takker henne ALLTID for at hun forteller meg det. Noen ganger spør hun om vi kan gå inn på rommet og prate alene. Når vi så setter oss ned kan det enten bare være tøysesnakk om promp – andre ganger kan det være om et barn hun har kranglet med i barnehagen, at pappa er teit – eller at jeg er dum.
Jeg tar uansett hennes behov for å snakke med meg på høyeste alvor. For hun blir hørt og skal vite at hun alltid vil bli det. <3
Hva synes dere om en slik prat? Har dere hatt det med deres barn? Er jeg paranoid eller bør vi alle være flinkere til å ha denne praten med barna våre?
God klem fra Iselin
Fra Ingelin sitt første barnehage-år. Foto: Alessandra Langum
Hvordan har dere det når dere er syke? Altså jeg skjønner at det avhenger av hvordan syk man er.
Jeg har jo hatt dager hvor jeg har fungert til tross for sykdom, og så har jeg hatt dager hvor jeg har måttet ligge rett ut i senga, enten det er feber eller oppkast.
Tom sin arbeidsdag starter før fuglene fiser – så jeg må jo levere Ingelin i barnehagen, men når hun også er syk er det ekstra slitsomt.
Det er ikke noe gøy å være hele dager hjemme med et sykt barn når man selv er i bæsj-form. Misforstå meg rett – for visst er det mange vidunderlige stunder når vi er hjemme – bare vi to. Pysj og kald kakao , tegnestunder – herregud så mange tegninger vi har tegnet – film i senga og varme dusjer før kveldstell og nattasanger. Men det er slitsomt – fryktelig slitsomt når man selv er dårlig!
Denne har Ingelin tegnet helt selv og jeg er så stolt!!!! <3 Denne også – fikk jeg her om dagen i overraskelse <3 tenk at hun har klart alt dette helt selv!!! Jeg er så kry! 😀 <3 <3 <3
Etter hver film vi har sett har vi automatisk laget vår egen tradisjon på at vi må tegne “prinsessa” i filmen. 😀 Jeg tegner med tusj og Ingelin hjelper til med fargeleggingen.
Fra filmen MODIG <3 Råeste filmen by the way!!
Hahaha Prinsessen og frosken 😀 Våres favoritt-film <3
Her har vi tegna far som har vært å fiska i nord 😀
Jeg er ofte sånn at jeg får fryktelig dårlig samvittighet bare jeg nesten puster når jeg er sykemeldt. Klarer jeg å puste – klarer jeg ihvertfall å jobbe!
Å ture til butikken og handle mat er jo grensen til hva som kan godtaes.
Men faktum er at jeg puster som bare rakkern selv når jeg er syk, jeg kan gjøre dagligdagse gjøremål – ja – jeg driter til og med når jeg er syk. Hvorfor får man så dårlig samvittighet hvis man faktisk fungerer en dag selvom man er syk?
Jeg føler jeg må dra til legen uten sminke og deodorant og nyklemte kviser for å se like jævlig ut som jeg føler meg.
For orker man å sminke seg og kle seg ordentlig – så kan man vel ikke være syk.
Når jeg i dag dro til legen med Ingelin på armen – var det derfor veldig deilig å vite at til tross for en sminket og polert utside så jeg råtten og fæl ut innvending. Jeg mener det! Sminken kan skjule både feber, hodepine og kvalme – men halsbetennelse – det kan jeg ikke skjule.
Stemmen er grøtete og det gjør vondt å svelge eget spytt. Å dra til legen med pudder og maskara gjør da ingenting med samvittigheten for jeg vet at det ihvertfall finnes to mennesker som vet at jeg faktisk er syk ; meg selv og legen!
Hvorfor er det slik egentlig? At man er så redd for å fungere, redd for å ikke bli trodd, redd for å faktisk leve – selvom man er syk.
Jeg er i fantastisk ræva form om dagen – men jeg fungerer – jeg er innom bloggen en times tid på kvelden og jeg ser på meningsløse TV-program på TV’en. Jeg sover dårlig om natten, ligger flere timer våken, må opp tidlig om morgenen og hodepinen dundrer, men jeg lever – Jeg lever i beste velgående og når antibiotikakuren kicker inn – vil jeg straks føle meg bedre.
ADVARSEL: Bildene som følger sees på eget ansvar!! Ikke se om dere spiser !
Pjusk og pjusken
Ingelin i bakgrunnen, høhø 😀 <3
Altså, jeg HAR fjernet mandlene for 5 år siden! Hva ER dette her? Jeg har jo virusinfeksjon herfra til månen!!!! Takk leger for antibiotika!
At det skulle komme noen spydige kommentarer og folk som liker dette i tillegg – forundrer meg ikke. Vi er forskjellige. Jeg bryr meg dog fint lite om disse, det vitner bare om at det finnes mennesker som har enda mer enn meg å lære, både hva gjelder flyktningskrisen og menneskeverd.
Heldigvis har mesteparten av responsen vært positiv og det viser at det finnes mennesker som ser litt opp fra egen navle. Takk til dere! <3
Her hjemme har ikke Ingelin vært helt i form, feber og forkjølelse, men som treåringer flest – skal det mye til før hun blir sengeliggende to dager på rad. I dag var vi derfor i huset. Ryddet litt på tomta, plukket kvister og raket, fant røde biller på gamle stubber, tusenben under store steiner og meitemark i jorda. Ingelin storkoste seg – og med varm kakao i frisk vind og musikk fra humlene ( som hun kalte det ) er dette minner jeg aldri vil glemme.
En gammel fuglekasse som vi fikk med på kjøpet – er med god fantasi blitt bolig til de magiske feene som lever i hagen vår <3
De siste vinduene er endelig kommet på plass og jeg kan nesten ikke vente med til resten er ferdig slik at vi kan begynne på badene, male, legge gulv, sette opp kjøkkenet og handle interiør – herregud som jeg gleder meg til å handle interiør!
Da vi flyttet solgte vi så og si alt sammen – så her blir mesteparten nytt.
Som dere ser blir størrelsene på vinduene forskjellige. Det er fordi taket i seg selv er skjevt. Men jeg elsker det! Sånn er det med gamle hus og det gir sjel og liv til dette gamle gode bygget <3
Her, i denne vindusposten – skal vi ha mange hyggelig stunder sammen, lille venn. Lese rare bøker, fortelle magiske eventyr og se på kuene som beiter. Enkel lykke! <3
Ingelin nyter utsikten fra vinduskarmen. Magisk øyeblikk <3
Etter en noen fine timer på huset handlet vi masse frukt og grønt ( ikke at det er noe å skryte av – for i dag har jeg både spist kokesjokolade og ostepop ), men man føler seg sunn ( tross svett ballelukt på fingrene) – for å ikke nevne de sunne verdiene man presenterer for barna sine.
Vi lagde vannmelon og banan-is – Agurk-smoothie og jordbæris med blåbær, bringebær og ananas. Med andre ord en frukt og grønssaksfest ut av en annen dimensjon – og himmel og hav hvor godt det smakte! Skikkelig sundt påfyll som resulterte i en fornøyd og stolt 3-åring.
Ja, jeg prøver å dandere typiske bloggerbilder – jeg er håpløs ! 😀 Men godt ble det! <3
Jeg må bare unnskylde at det har gått så lang tid siden jeg sist skrev her mine kjære.
I helgen bestemte jeg meg nemlig for å kun tilbringe tid med min kjære familie. Jeg la PC og kamera igjen i Åros og tilbragte en helt vidunderlig helg i Drammen hos mine foreldre med Ingelin, Tom og alle mine fantastiske søsken og deres bedre halvdeler.
Dette var en helg jeg virkelig trengte. Jeg trengte å smile og le med mennesker som betyr mye for meg <3
Det er også morsomt at facebookgruppa ” en sunnere hverdag med någet attåt ” har fått så mange medlemmer! Ja, jeg måtte legge til någet attåt da det var så mange andre grupper med samme navn 😀
Jeg så for meg en 5-10 stykker. Nå er vi oppe i 85 stykker. Det er bare helt fantastisk og dere er så flinke til å dele oppskrifter og tips. Heia heia oss! 😀
Jeg skal være flinkere til å holde dere oppdatert på småting innimellom alle mine spillopper, men noen ganger er det bare så utrolig godt å bare glemme den sosiale – og digitale verdenen og bare nyte det man faktisk har rett ved sin side – og i sitt liv. Familien <3
Jeg skal forøvrig straks begynne å velge ut alt innvendig til huset! Gulv, farger til vegger, interiør osv. Jeg vil vise dere hva slags stil jeg tenker meg i huset etterhvert og håper på en masse tips og idéer fra dere som er litt flinkere til dette enn meg 😀
Det er ikke lett å være kar her i familien, jeg skjønner det. Det er kanskje spesielt vanskelig med ei dame som egentlig allerede har et eget liv, med barn, barnebarn – ja til og med en gubbe. Det er nok ikke lett for deg å bare være mannen på si.
Jeg er ikke sint på deg, jeg er ikke det. Misforstå meg rett. Du fikk muligheten – og du tok den – jeg skjønner deg egentlig godt. Jeg klager ikke når du sniker deg rundt på kjøkkenet her, i troen på at ingen ser deg. Men vi gjør det. Ser deg. For alt du er!
Hårete med fiser som lukter verre enn en utedass. Fy fader som du stinker! Du ser bedrøvet på meg når jeg befaler deg ut av soverommet. Hva er det du egentlig tror? Det er greit at alle andre vil kose med deg, men du skal for fader ikke opp i senga mi – aldri!
Men så er du jo så god, du er det. Selvom jeg blir sint på deg når du ikke klarer å være stille. Du er veldig snill, verdens søteste faktisk og jeg er så lei meg for at jeg gjør narr av tissen din som i tide og utide kryper ut sneglehuset sitt . Jeg har uttrykt at jeg synes det er ekkelt. Jeg burde kanskje ikke det – Ingelin har til og med plukket det opp – at jeg synes den er ekkel. Tissen din.
“Det er ikke pent sagt, mamma,” sier hun. Han kan bli lei seg. Og hun har så rett. Det er ikke pent sagt, han blir nok mest sannsynligvis lei seg. Hun sier til og med at hun synes den er fin. Den er jo rød – og rød er tross alt en av yndlingsfargene hennes. Jeg lærer hver dag , og mest av alt – av min lille datter. Jeg må velge alle mine ord med omhu.
Nei, Svein – det er ikke enkelt, jeg forstår det, men gi oss litt tid.
Det tar litt tid for oss og tilvenne oss deg også. Mannen som bare valset inn i livene våre med hevet hode og høy røst.
Vi både ser og hører deg – for alt du er – og vi skal gjøre alt vi kan for at du skal trives.
Hver kveld når jeg legger Ingelin hvisker jeg stille i øret hennes : “Jeg elsker deg jenta mi” – hver eneste gang er jeg så heldig å få høre de magiske ordene tilbake : “Jeg elsker deg også mamma”.
Hva skal man tro på når man mister det kjæreste man har? Hvem skal man vende seg til – hvor skal man finne håp?
Jeg vil aldri kunne forstå smerten til foreldre som mister sine barn. Jeg kan forestille meg – men aldri forstå.
Enten man venter på en sykdom som en dag skal “seire” eller om døden brått innhenter en. Jeg vil aldri forstå. Ikke helt.
Bildet er hentet fra nett
Min sang til Ylva er min måte å vise respekt og medfølelse til alle som går – og som har gått gjennom denne sorgen.
Ylva sin pappa, Magne Helander, har gjennom sin sorg delt sine tanker og følelser rundt tapet av sin datter. En sterk og vakker reise som gir håp.
Men den har også satt ting i perspektiv – hva med alle andre som også går igjennom en slik prosess – alle de vi ikke vet om. Hva med alle de barna som i dette øyeblikk ligger på et syehus og kjemper for livet.
Hva kan vi gjøre for de? For våre dyrebare skatter?
På barnehageporten står det med oppskrapet skrift: Alles barn – alles ansvar . Dette er så riktig! Vi har et ansvar.
Jeg har et håp – en drøm – og jeg skyter virkelig fra hofta – det er mulig det ikke går som planlagt – det er mulig det blir en fiasko, men jeg prøver.
Jeg ønsker å samle inn penger til stiftelsen sykehusbarn.
Jeg ønsker å donere alle pengene jeg evenuelt “tjener” på sangen min “Ylva” – i 2016 – til SYKEHUSBARN.
Det eneste du trenger å gjøre er å streame låten på spotify eller andre musikktjenester eller kjøpe sangen på for eksempel iTunes.
Det koster kun tolv kroner ( kr 12,- ) å kjøpe sangen – så for at dette skal bli vellyket trenger jeg virkelig deres hjelp til å dele budskapet med så mange som mulig.
………Hver kveld når jeg legger Ingelin hvisker jeg stille i øret hennes : “Jeg elsker deg jenta mi” – hver eneste gang er jeg så heldig å få høre de magiske ordene tilbake : “Jeg elsker deg også mamma”……
La oss aldri glemme hvor heldige vi er – vi som har små engeler her hos oss – som vi kan kysse godnatt hver eneste kveld <3
Ikke alle har noen å tilbringe den med, ikke alle har flotte hytter på fjellet eller ved sjøen – ikke alle har skiutstyr eller påskeegg store som fjell.
På sosiale medier florerer det med bilder. Solfylte bilder – turer på vidda, dager i bakken, appelsin og kvikkklunsj i hytteveggen – glade barn – glade voksne. Treningsturer og afterski – lammelår,rødvinsglass og peiskos.
Påsken er fantastisk på dette viset, men det er like deilig med bypåske. Eller bare hjemmepåske.
Og man trenger absolutt ikke dyrt skiutstyr eller flotte hytter. Et par gule servietter, tente lys, litt kvikklunsj og kanskje en god bok holder i massevis – for å ikke nevne sol. Er det sol – så trenger man i grunn ikke mer.
Men slik som været er i dag og slik det er meldt i morgen, så må vi se lenge etter sola. Det er meldt overskyet i hele dag og morgendagen byr på regn og atter regn.
For oss som har hendene fulle er vi egentlig litt likegyldige til været eller hvordan påsken tilbringes. Det å bare kunne slappe av litt og nyte fridager sammen med Ingelin er mer enn bra nok – sol eller ei – hytte eller hjemme.
Vi bor jo også i kofferter – og har gjort det i snart ett helt år – så å kunne slippe dét ytterligere er bare deilig.
Vi har derfor inntatt og inntar påsken med knakende ro – lave skuldre – samvær – snop og varm kakao. Og Herregud så mye snop jeg har spist ! Og boller, boller med vaniljekrem og melis! Jeg har gått på en skikkelig godtesmell. I påsken som i julen! Etter påsken er det dog tilbake til sunne linjer – så jeg nyter det så lenge jeg kan 🙂
Denne påsken har vi holdt på litt i huset. Slappet av hjemme og vært med venner. Resten av dagene skal tilbringes i ro og mak, med påskeegg – fine filmer, tegning, maling og litt rydding rundt huset. Vi stresser ikke og gjør ting akkurat i vårt tempo – og herregud så deilig det er. Er vi ikke ute av døra før etter kl 1200 – så er vi ikke det. Og akkurat nå – så er det akkurat det vi trenger, både barn og voksne <3
Nyt resten av påsken!
Påskekos fra familien G-sørensen 😀
Kjører hard stil i Åros om dagen!
Påskeharen har vært på besøk og gjemt egg i hagen !
Nattkjole, ullundertøy og gummistøvler – full kontroll!
Svein er med på påskejakta <3
Pappa og Ingelin <3
Påskeharen satt fast på fjellet, men sendte nissen istedet. Ingelin i sjokk – dog det egentlig var logisk – nissen og påskeharen er jo naboer.
Jeg var jo så klar for å komme igang på jobben i dag. Ingelin glimtet til med sitt nærvær kl 0414 !! Krøyp opp i senga vår og klarte iløpet av rekordtid å ligge i alle mulige retninger. Jeg la meg omføttes – få litt mer plass liksom. Tom sine hårete tær kilende under nesa kunne faktisk kompensere med bedre plass. Det tok 2 minutter, så kom Ingelin etter, som en storm. Med puter, kosetepper, smokker og en altfor lang nattkjole som hun snublet seg fremover i. Så lå jeg slik: I en strak plankepossisjon sideveis med Tom sine tær tredd oppunder nesa mi med en treåring klamrende fast ved siden av meg, oppå meg, rundt meg.
Ingelin lirte av seg en elegant løgn. Hun var kvalm i halsen sin. Alt for å slippe barnehagen. Kl 0500 gidder jeg ikke mer. Jeg står opp med Ingelin. Trasker over “tunet” i morgenkåpen og tøfler, mens snøen smelter på de bare leggene mine, inn i hovedhuset. Vi går på do og Ingelin blir plantet foran noe rælete barnetv på Cartoon Network med et kaldt glass saft. Ja hun fikk saft, jeg orket ikke det pedagoiske preiket kl 0500 om morgenen om vann vs saft. Den kampen tar jeg nok av andre ganger. Hun sitter fornøyd i sofaen. Er plutselig ikke så kvalm i halsen likevel. Jeg sminker meg, ordner meg, kler på meg, lager matpakke,koker til og med egg!-så god tid har vi, pakker sekken hennes ferdig. Merker de nye klærne hennes med navnelapper.
Etter en lang prat om hvorfor hun må i barnehagen og mamma og pappa på jobb, fiser vi motvillig avgårde i rett tid til barnehagen. Hakkebakkeskogen ljomer gjennom høytalerne og Ingelin begynner faktisk å glede seg til å møte alle de andre barna. Endelig!! Vi synger bestemor skogmus sin vise. Lykke!
Bilen er god og varm og jeg svinger inn på plassen til barnehagen.
Stillhet…
Mørke…
Alle byggene er mørke, ikke et eneste lys. Jeg logger meg inn på barnehagens egen side. jeg mistenker, jeg frykter og jeg har rett: PLANLEGGINGSDAG.
Melding til sjefen blir sendt -jeg føler han kan se hvor lutrygget og dum jeg føler meg gjennom meldingen. Jeg ringer kollegaen min. Føler meg supersmart og strukturert med skjegget godt fastgrodd i postkassa.
blåmandag
Ingelin begynner å grine – nå hadde hun jo gledet seg sånn til å møte de andre barna. Jeg har kun meg selv å takke.
Så da satt jeg her, strigla og fin kl 0720 hjemme med barnet mitt på planleggingsdagen.Jeg har superdårlig samvittighet ovenfor jobben, men jeg får ikke gjort så mye annet. Jeg skal prøve å legge fra meg skyldfølelsen og nyte en siste “fridag” med lille turbotrollet 3
Ønsker dere alle en nydelig vinterdag – kjør forsiktig <3
Nok et år er omme og jeg slutter aldri å bli forbauset over hvor fort tiden går.
2015 har bydd på så vanvittig mye – Det er året jeg lærte å ta vare på meg selv. Året jeg startet å skrive/blogge. Året Tom og jeg solgte hjemmet i Drammen for å begi oss ut på et vanvittig eventyr: oppussing av en gammel skolestue fra 1863. Året vi kjøpte oss leilighet i Thailand. Ja jeg har kanskje glemt å nevne det, men vi har kjøpt oss leilighet i Thailand!! Bare sånn apropos! haha
2015 er Året jeg med skrekkblandet fryd ga ut min første singel: Ylva. Året jeg gikk ned 18 kg! Året jeg stiftet bekjentskap med fantastiske mennesker jeg vet jeg alltid vil ha i livet mitt. Marte, Line og Martine, dere er fantastiske!! Noen venner er kommet, noen er gått, men de eldste er bestått.
2015 er året jeg har våget å drømme , 2016 blir kanskje året hvor drømmene går i oppfyllelse.
Nå i julen har jeg fråtset og vært lat. Jeg har samlet energi, men det har også gjort meg nedtrykt og nedfor. Hvorfor kaster jeg bort all innsatsen jeg har gjort i en dum godteriskål? Vel, gjort er gjort og spist er spist. Etter helgen starter hverdagen igjen og da er det sunnere linjer og trening som igjen gjelder.
Jeg vil takke alle dere lesere for alt dere gir meg. Av støtte, “likes”, kommentarer, meldinger og engasjement! <3 Jeg får ikke sagt det nok: uten dere hadde jeg aldri i verden brukt så mye tid på å skrive. <3 Dere er fantastiske og jeg kunne ønske jeg en dag kunne møte dere alle og gi dere en god klem 😀 <3
2016 vil garantert by på nye eventyr. For det første gleder jeg meg masse til hva mine samarbeidspartnere og jeg skal finne på for noe sammen. Jeg skal blant annet fryse bort fett på magen, teste ut behandlinger og dele med dere. Jeg skal gi ut min andre låt! Herregud som jeg gruer meg til det! Vi skal reise og se på leiligheten vi har kjøpt i Thailand og jeg skal igjen få igjen treningslysten -og gleden. Og sist men ikke minst: huset vil faen meg bli ferdig!
Alt dette, blandet med hengehud og muskler, oppturer og nedturer, sporty dager og late dager, tårer og latter skal jeg i året som kommer servere dere på et upyntet sølvfat. Jeg håper så inderlig at dere vil fortsette å lese og jeg håper så inderlig at dere spør og fortsetter å engasjere dere <3
Velkommen 2016 – Jeg tar deg imot med åpne armer med alt det måtte medbringe. <3
Godt nyttår alle fine mennesker der ute! Küssschen Iselin <3
