Jeg trodde jeg var klar over hva det var jeg fryktet mest når det kom til barna mine.

At noe vondt skal skje dem, sykdom, kriminelle handlinger, å miste dem, døden. 

Idet jeg ble gravid la skipet med bekymringer til kai i hodet mitt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I takt med min voksende mage – ble også bekymringene flere.

Herregud – hva er det jeg har begitt meg ut på?

Vi har skaffet oss bekymringer for livet!

Men det var én ting jeg ikke tenkte på. 

Som aldri falt meg inn!

En bekymring jeg aldri trodde jeg skulle behøve å frykte.

Mammapolitiet!

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Man vet ikke hva mammapolitiet er før du selv har støtt på -eller blitt et offer for det. 

Mammapolitiet finnes i alle former og fasonger.  Noen er yndige og søte. Andre er direkte og brutale. Noen er fornuftige og velformulerte – andre frekke og sårende. Noen mener godt – andre tenker rett og slett ikke. Men uansett hvor forskjellige de er – så har de alle én ting til felles. En ting du som offer aldri klarer å vri deg unna: De har rett – du tar feil! 

Licensed from: phovoir / yayimages.com

Mammapolitiet er bedrevitere pakket inn i fløyelsmyke stemmer  – som pent ber barna oppføre seg.  

Mammapolitiet er mødre som aldri gjør feil og som helt klart vet DITT barns beste.

Mammapolitiet er vampyrer som glitrer i solen men hugger tenner i nattemørket.

Mammapolitet følger med på hver minste bevegelse du gjør, hvert eneste bilde du deler og hver eneste mening du ytrer. 

Mammapolitet gjemmer seg bak frasen om at de bare vil hjelpe  – de må bare få frem hvor perfekte de er – og hvilken dårlig mor du er – først.

Mammapolitet skal man ikke bry seg om  – med de klarer likevel å gi deg en klump i magen. 

De kan komme med små stikk eller lange avhandlinger. De suger energien ut av deg, gleden, motet og selvtilliten.

I sommer er jeg blitt gjort oppmerksom på flere tilfeller hvor familier er blitt kontaktet av barnevernet grunnet meldinger om omsorgssvikt. Mødrene som har fortalt meg sine historier er sønderknust. 

Meldingene er basert på bilder som er blitt delt på sosiale medier. Foreldre som tar seg et glass vin etter barna er lagt  – som tar seg en øl til grillmaten eller lar barna være lengre våken i ferien.  Barnevernet er nødt til å agere, de gjør jobben sin og følger opp. Dyrebar tid og ressurser som burde vært satt av til barn som virkelig trenger det – blir brukt på synsing og løgner fra mammapolitiet. 

En familie i oppløsning fordi noen der ute mener du ikke er en god nok forelder! 

Selvfølgelig skal man si ifra dersom man mistenker omsorgssvikt, men å basere bekymringene sine på hva man får av informasjon via sosiale medier er intet annet enn velsig skummelt!

Jeg har latt barna mine være lengre våken hele ferien og de har fått is hver dag.  De har fått gå nakne på stranda og jeg har drukket et glass vin i solnedgangen.  Jeg er ingen dårlig mor ! 

Å høre de knusende historiene til disse foreldrene gjør meg opprørt og trist.  Familier som gir barna hele verden – faller i grus. Familier som bare lever normale liv går i oppløsning. Tårer, redsel , hjelpesløs og motløs. 

Hva får disse kvinnene til å tildele seg selv tittelen “årets mamma”? 

Hvem er de ? Hvem er dere?  

En familie rakner totalt, men mammapolitiet , de smiler bredt. De ville jo bare hjelpe.

Livet er ikke som alle bilder man ser på instagram, blogger, facebook og filmer.

Rene hvite linjer og rene pene klær. Nydelige rom i lekre farger. Vakre mennesker som spiser sunn mat eller får en dounut til å se ut som et kunstverk! Perfekte bilder med perfekte filtre. Det er en fryd for øyet og det estetiske i oss hyler av glede. Samtidig vrir det seg litt i magen – for slik har jo ikke vi det. Vi drømmer oss bort i dyr mote – kropsshysteri, perfekte barnerom og  vakkert interiør. Tenk om bare vi også kunne hatt det slik!

Vi vet at vi ikke skal la oss påvirke – at alt dette kun er et overfaldisk ytre.  Vi elsker det vi ser og hater at vi ikke har det likedan. Sosiale medier har en enorm makt over oss.

Men livet er ikke et oppstilt bilde med perfekt vinkel, lys og harmoni.  Livet er nå ! Det er stressende , kaotisk og frustrerende. Det er vakkert, herlig og menneskelig!

Hobby 650, Ventura fortelt,  platting, solcellebelysning på platting, grillmat, is, lyden av barn som leker, dusj og do på felles anlegg.  Dusje i sandaler, slitne sandaler. Fottøy ellers er croks. Alltid croks!

Det kan ikke skjules lengre. Vi har gått hardt inn i denne nye tilværelsen som campere med fast plass.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

For jada ? vi har ordna oss fast plass. Bygd platting og rekkverk på få dager. Planta planter og hengt opp lyspærer på batteri i buskene. Vi har handlet inn sofa og kjøleskap til forteltet . Vi har satt opp lamper og pyntet med levende lys.

Det er brutalt. Det begynner å bli som en liten hytte, bortsett fra at vi for all del IKKE er hytteeiere.  En slik tittel kan vi ikke skryte på oss.

Nei hytteeiere ? de er i en helt annen liga. De troner på toppen av hiarkiet!

Vi campingvogneiere , vi er nederst på rangstigen vi.

Vi er for kravstore til å kun campe i telt, men for “fattige” til å investere i hytte.

Likevel er folk som ferierer i telt – over oss på rangstigen ? for de later ikke som de er noe de ikke er. Å sove i telt er en opplevelse ? campingvogn er bare harry.

Hiarkiet innad en campingplass er dog like klar som en skyfrihimmel!

Kongen av campingplassen har en moderne og fresh campingvogn av nyere modell. Fortelt er for «nybegynnere» ? her er det spikertelt som gjelder. Plattingen ruver og er som regel finere enn plattingen man selv har hjemme og bogner av friske blomster, lykter, pent utemøblement, steiner og til og med fontener!! De har det så sykt koselig!

Men alt kommer også an på hvilke campingplass du har bopel på. Det finnes de store dyre plassene hvor den ene kongen ruver over den andre ? hvor alt er på stell og årsleia for en plass er skyhøy. Hit kommer de tyske pensjonistene i bobiler i millionklassen og de som har plass til en liten minicooper inni campingvogna!

 Også har du en sånn plass som vi bor på ? som er billigere i året, ting er litt slitent og folka deretter. Såpass selvinnsikt må man ha ? Det er ikke på denne plassen piqueskjortene flagrer og Larph Lauren genserne er knytt rundt skuldrene. Men herremin for en jovial og hyggelig stemning det er her.

Nå er jo vi relativt nyinnflytta ? så vi får nok høre ett og annet om ett og annet menneske før eller siden ? for såpass skal det være. Det er ikke en ordentlig campingplass uten de orginale karakterene. Både de som lager hygge og de som lager kvalme. De skal være med, det er jo de som lager liv i ferien. De finnes overalt! På campingplassen, i nabolaget, hyttegrenda eller i havna.

I mellomtiden nyter vi hvert eneste sekund i ferien, med unger som leker fritt, hvor presset om den «perfekte» ferie er pakket langt under senga og hvor skuldrene er sunket i takt med beina som er plantet godt på jorda.

Også er vi så harry som bare campingvogneiere med fast bopel på en middelmådig plass kan være ? og vi elsker det!!!!     

Sommer.

Ferie.

Sommerferie!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ordene varmer mer enn en strålende sol på skyfrihimmel.

Endelig er ferien her!

Endelig kan vi pustet lettet ut. Legge arbeid til side og nyte late dager sammen med familie.

Ferie skal være tiden for avkobling. La hodet hvile. Legge alt av hverdagsstress og tidspress på hylla og bare nyte nuet!

Puste fritt og leve her og nå!

Licensed from: Yellowj / yayimages.com

Les også: Bør barna være nakne på stranden?

                 La barna være nakne på stranden!

                 Vi seksualiserer barna ved å la dem gå i bikini laget for voksne kvinner

Men først –

Først skal vi bare ordne passene til oss selv og barna – er man lur gjør man dette i god tid før ferien . Slik behøver du kanskje kun å ta en halv dag fri fra jobben –  om du er heldig!

Så må du rydde og vaske hele huset. For ingenting er værre enn å komme hjem til kaotiske tilstander og rot etter flere dager på ferie. Hvem har vel tid til storrengjøring i en ellers hektisk hverdag? Nei – det må rett og slett en fellesferie til – for å komme i mål.

Deretter skal du enten banne over at noe av feriepengene går til å betale restskatt  – eller juble over skatt til gode – slik at du faktisk har råd til ferien du har tenkt å bestille.

For en skikkelig ferietur må man jo ha – om man en ordentlig ferie skal ha.

Vi leiter nettet opp og vi leiter nettet ned. Hvor er det best vær? Hvor er det morsomt for barna? Hvor er det finest og hvor er det billigst?

Vi googler, vi mailer, vi surfer og vi ringer – og midt oppi dette altsoppslukende nettet, ramler vi innom bilder på sosiale medier av lykkelige familier i nydelige omgivelser.  Kritthvite strender, grønne laguner, rene bassenger og sommerbrune skuldre i hvite luftige kjoler. Maten ser fabelaktig ut, drinkene enda bedre. Noen ser ut til å ha funnet det beste hotellet i verdens fineste ferieparadis, andre er på toppturer, med spreke ben og kritthvite smil. Barna ser lykkelig ut, foreldrene stråler  – alle hjerter gleder seg og vi andre – vi kjenner pulsen stige og stressnivået øke.

Faen! Vi må ordne en feire. Vi må ordne en ferie nå!!

Licensed from: travnikovstudio / yayimages.com

Vi stresser over å ikke ha planlagt noe, og vi planlegger i det uendelige. Dag fire i eget hjem i ferien er et faktum.

Flere lykkelige familier på nett. Flere stresshormoner dannes.

Her hjemme er det tropesommer flere steder i landet. Barna koser seg i plaskebassenget fra matbutikken og spiser is i skyggen. De sover lange napper i støyen av viften på rommet og ler høylydt når de springer gjennom vannsprederen. De nyter fri fra skole og barnehage og samværet med mamma og pappa dagen lang. De lever i nuet og nyter livet. Og vi- vi foreldre -vi stresser. Stresser over at vi ikke gir barna våre den ferien vi ønsker å gi dem. . .

Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

Men hvorfor gjør vi egentlig dette ? Hva er vel egentlig fasiten på den perfekte ferie?

Er vi nødt til å betale dyre dommer og reise mange timer for å kunne gi barna våres minner for livet?

Min konklusjon er nei!

I år har vi lagt alt av planer på hylla. Vi har ikke bestilt en eneste tur, vi har ikke kjøpt en eneste billett eller lovet barna gull og grønne skoger. Det vi derimot har gjort er å være lengre våken. Spilt spill på kveldene og spist mer is enn vanlig. Vi har sovet lenge på morningene og spist seine frokoster sammen. Vi har hatt late dager i egen hage og piknikker på stranden. Vi har til og med sett på film inne mens solen har varmet ute.

Vi er ikke på noe flott hotell med hvite strender og palmesus. Vi er ikke på en stor hvit hytte ved sjøen, med brygge og saltvann i håret. Vi er ikke i en myldrende storby eller på en stille fjelltopp  , men vi er MED hverandre.

Vi er ikke PÅ ferie, men vi HAR likefult.

Opplevelser med barna behøver ikke koste en formue – det behøver faktisk ikke koste noenting – Det viktigste er at vi er med barna her og nå – i nuet , nå som vi faktisk har mer tid. Det å vise entusiasme og glede over de små ting, både har -og gir mer verdi – ferie eller ei.  Vi som voksne må lære oss å sette pris på det vi faktisk har og slutte å måle oss med andre. Minner for livet har ingen prislapp. Minner for livet kan skapes hvor som helst –  enten det er en flytur unna i et eksotisk land eller hjemme på terrassen med hjemmelaget saftis.

Hetebølgen herjer i store deler av landet. Solen svir som en overopphetet badstude og varmen slynger seg rundt halsen med et kvelertak.  Det koker. Det er lummert og det er til tider vanskelig å puste. Endelig en ordentlig sommer.

Som mamma starter dagene nå med full påsmøring av solkrem på blek barnehud og avsluttes med et lunkent bad og nedkjøling av en svett og sliten kropp.

Mange varme dager – blir mange turer på stranda, og i takt med temperaturen, stiger debatten rundt barnas “sikkerhet” på offentlige strender.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Er det uansvarlig å la barna bade nakne? Leke nakne? Være nakne?

Gjør vi våre barn til offer for mennesker med onde hensikter ?

Licensed from: Naluphoto / yayimages.com

Jeg sliter.

I kjølevannet av operasjon “Darkroom” og alle dystre tall om ( i flertallet ) menn som er i bestittelse av grovt matriale som involverer barn –  er det ikke til å legge under en stol at bekymringene lugger meg i håret hver gang vi er på stranden.

Her prøver vi som foreldre, etter beste evne, å lære barna våre å elske seg selv og kroppen sin slik den der. Vi arresterer oss selv når vi kritisk måler vårt eget speilbilde. Vi prøver å lære barna våres å ikke være flaue over hvordan de ser ut. At det ikke finnes noe mer naturlig enn en naken kropp og at vi alle er forskjellige. Vi lærer de å ikke gjøre narr av andre og vi lærer de å ikke være kritisk til seg selv.

På et tidspunkt vil barna selv bestemme om de vil gå nakne eller ikke. Men før den tid – når nakenhet ikke er en bekymring – så er det foreldrenes ansvar.

Ansvar.

Er vi uansvarlige om vi lar barna være nakne?

Jeg sliter.

For ingenting ser mer plagsomt ut enn en tung og våt bleie i  30 varmegrader. En klam og innestengt bleie som lager grobunn for såre rumpestumper. Det er jo så deilig med luft! Følelsen av frihet!

“Ta på ungen badetøy!” roper mammaploitiet med spisse djevelhorn fra min høyre skulder. For hva slags mamma er vel jeg – som frivillig lar barnet mitt bade – og leke naken på stranden?

Meninger om at man gir barnet sitt uønsket oppmerksomhet skraper i huden. Driver jeg som mor å seksualiserer mitt eget barn ved å la det være naken?

“JA!!” hveser djevelen på skulderen – JA! samtidig som den hiver en badedrakt i størrelse 92 etter meg.

Badedrakt, bikinier , tanktopper og underdeler.

Jeg blir sint.

Er det noen som seksualiserer en uskyldig barnekropp, så er det motebransjen, de som tar inn dette badetøyet og de som kjøper det.

Badedrakten må være lov. Selvom det finnes badedrakter som aldri burde vært laget for barn. Bikinier derimot – der stritter hver minste celle i kroppen mot.

For kom ikke her å si at jeg er en uansvarlig mor som lar ettåringen min bade naken, mens du skviser din egen i en totalt meningsløs bikini !

Hvem er det som egentlig seksualiserer hvem her?

Licensed from: lunamarina / yayimages.com

Jeg sliter.

For jeg vet at onde hensikter kan luske i buskene, samtidig som jeg ikke vil være med på å seksualisere en uskyldig barnekropp ved å nettopp gå rundt å være bekymret for dette.

Vil man ikke , ved å hele tiden påpeke hvor feil det er å la barn være nakne, være med på å hauste opp en stemning og en mening om at barnekroppen kan være noe annet enn det den er.  Nemlig en uskyldig kropp som skal få lov til å luftes og lekes i – akkurat som den er .

Licensed from: Talanis / yayimages.com

Helgen er over og bursdagsfeiringen til Ingelin vel overstått.

Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg så utbrent som etter denne dagen.

Jeg tøyser litt, men mener det også litt – sånn ca 100%!

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Vi skulle jo gjøre det enkelt! Svigermor bakte kaker, jeg skulle kun bake muffins. Vi skulle ha det ute i utestua, så vi slapp alt gris inne. Vi skulle starte kl 1400 og ikke 1200 som egentlig planlagt  – slik ville vi ha goooood tid på morningen og ta alt i ro og mak.

Jeg skulle knipse fine bilder – så dere skulle få se det fine muffinsstativet jeg hadde laget med pynt og parasoller i alle regnbuens farger. Jeg skulle ta bilder av Ingelin dansende i såpebobler med sukker mellom tenna og gavedryss i bakgrunn. Vi hadde til og med leid inn tryllekunstner – som kunne trollbinde barna en rolig halvtime til førtifem minutter.

Jeg hadde planlagt så HARDT at vi skulle ta det helt piano denne dagen, så hardt at det endte i rene stressfesten med hetetokter og småløping dagen gjennom. 

Tryllekunstneren hadde Tom booket inn til feil dag – sa han kom dessverre ikke. Kaninen i hatten, duene og pengene fløy derfor bokstavelig talt rett ut av vinduet! 

Klokka tikka fortere enn vanlig denne søndagen – for mens elektrikeren tok strømmen midt i muffinsbakingen, måtte Tom hjelpe til med å skru på boblebadet , Ingelin var ikke kledd på – og Iben skulle sove nap. Plutselig var klokken 1349 – Jeg stod fortsatt i trusa, Iben var plutselig våken og de første gjestene meldte sin ankomst.  

Alt var selvfølgelig gjort i stand, men likevel klarer vi alltid det magiske kunststykket å ikke være 100% klare når klokken er slagen!

Uansett. Barna kom og barna var fornøyde – 13 unger høye på sukker i 30 varmegrader – det sier seg selv. Vi gjorde ikke annet enn å fylle saft og smøre barna inn med solkrem de effektive men lange to timene festen varte.  Pølser gikk ned på høykant. Jeg mener virkelig på høykant. Brød og lomper ble tørt som flass før vi fikk snudd oss – så ungene heiv innpå! Vann og saft ble fylt opp. Isbiter – mer isbiter!! – barna bare MÅTTE ha isbiter og isbitmaskinen til kjøleskapet er ikke akkurat verdens raskeste i produksjon! Løping! Med Iben på armen. Spurting! over en altfor varm terrasse . Barna tar av seg sko , flis!! Ut med flis – på med sko! ALLE MÅ ha på seg sko!  

Konkurranse i hvem som klarer å overgå stemmen til den andre. Ingen hører. Noen ler, noen griner. Stillhet. Kaketid. Sang! Ingelin er lykkelig. 2 minutter med fråtsing  – før stolene er tomme og barna har løpt ut på plenen. SKO! Ta på dere SKO! 

Herlighet så glad jeg er for at jeg ikke brukte timevis på å lage -eller tusenvis av kroner på å kjøpe –  kaken Ingelin egentlig ville ha: Høy sjokoladekake med spiderman på den ene siden og alver på den andre. Det er jo ingen som i bunn og grunn bryr seg nevneverdig. Det er kult i 10 sekunder. Så spiser de og forlater åstedet fortere enn svint. 

Skattejakt med gåter for å finne godteposer. Fuck it! Godteriet kommer til å smelte, barna er i lek og ikke har jeg laget gåtene heller. Burdagen er over om ikke lenge – vi så og si pælma godteriposene etter barna ! 

Hvordan kunne to korte timer – som virket så utrolige lange og intense – plutselig være over ? 

Iben er full av smeltet sjokolade, 

Noen har hatt uhell på doen i andre etasje.

Vi er utslitte , Ingelin er lykkelig!

Nesten Ingen bilder tatt – likvel mange minner skapt. 

Gratulerer med din kommende 6 årsdag jenta mi – Du er den råeste ungen jeg vet om! <3 

Du vet den følelsen man har når dere som slitne småbarnsforeldre lar oppvasken stå, matpakkelaging ligge og klesvasken henge?

Den følelsen når man bare lar alt rot flyte i hjemmet og heller prøver å skvise inn en eneste sexy tanke i hodet?

Den følelsen når man tenker at nå – NÅ skal vi fader meg gjøre det! 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Vi er litt forbanna på hverandre – litt forelsket, litt sinnsykt trøtte, men i kveld – så gjør vi det – nå skal vi fader meg gjøre det!

Og du vet den følelsen når de sexy tankene bare tar fullstendig overhånd og man som to slitne grå kropper plutselig får en klassisk overtenning?

Når man tar på seg “turnsokkene” og fullfører i total flombelysning fra nattbordslampene kl 0100 på natten?

Når man som to svette – slitne og snorkende sjeler – ligger fornøyde som slakt oppå hverandre i senga og man plutselig hører:

“Hva gjør dere?”

Den følelsen!? Har dere kjent på den?

Ingelin slukte forklaringen på at pappa kun hjalp mamma med en ille krampe hun hadde fått . .  Hadde trodd på det selv jeg altså . .  .

Sommertid er bursdagstid.

Det i seg selv er veldig koselig – det gir oss en krystallklar pekepinn på at fenomonenet “våryr” i aller høyeste grad eksisterer.

Når solen titter frem og alle er glade – hopper tydeligvis de fleste par oftere til køys. For når høsten har meldt sin ankomst er samtlige egg befruktet og klare for å hilse på verden til sommeren.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Våren 2011 har tydeligvis vært en prouduktiv periode –  for sommeren 2012 poppet det unger ut på alle hauger.

I klesbutikkene er alltid de rette størrelsene utplukka og på sommeren dunker det inn den ene bursdagsinvitasjonen etter den andre.

Bursdager er gøy og selvfølgelig skal vi feire barna. Men for min del er det også et vanvittig styr. Spesielt når du har sommerbarn. For selve dagen til Ingelin er midt i ferien. Hun skal derfor feires i barnehagen nå på fredag – ha barnebursdag på søndag og selvfølgelig feires på selve dagen i juli.

Også har du de som i tillegg har familiebursdag , feiring med barna i barnehagen eller på skolen og feiring med de barna som er venner av oss foreldre. Også har du skilsmissebarna , en feiring her og en feiring der. Altså – vi kan jo feire oss ihjel med alle disse bursdagene! Hvor mye skal vi feire ti sprengte blodkar, hemoroider og en revna tiss liksom?

 

 

 

Under Ingelin sine første bursdager gjorde jeg det jeg følte at “samfunnet” krevde av meg som mamma. Jeg skulle gjøre alt selv og det skulle være gjennomført.

 

 

 

 

 

Men den som satt med skjegget i glasuren når festen såvidt var startet, det var meg.

For ungene sitter kun i ro i fem raske minutter før de gir seg ut i leken og fantasiverdenen igjen. Ihvertfall når de er små. Det var ikke en eneste unge som brydde seg om blomstene på kaka eller at pom-pomsene var hjemmelaget.

Misforstå meg rett. For jeg elsker å styre og stelle med nettopp slike ting og gjøre det flott for jentene mine.

Og jeg synes det er fantastisk når vi foreldre gjør dette for barna våre.

Men når man tenker gjennom det. Er det virkelig nødvendig og gjøre såååå mye ut av det?

 

I år har vi bestemt oss for å tone det helt ned!  Hva er galt med en klassisk langpanne med seigmenn, muffins med kun melis og nonstop og iskrem til varme sommerbarn?

 

Nei i år skal vi ta oss sammen!!!

 

Vi gjør det enkelt og ikke altfor dyrt!

 

Med vennlig hilsen foreldrene som akkurat har bestilt tryllekunstner til søndagens barnebursdag. . . . .

 

 

 

Dette innlegget er dedikert til ALLE fedre, blivende fedre, gutter og menn! 

Kjære pappa – jeg vet du vil godt – jeg vet du vil beskytte meg , med nebb og klør – passe på meg – gå gjennom ild og vann for meg – sørge for at ingenting vondt skal skje meg.  Problemet er bare at jeg er født jente.

Annonsørinnhold

De beste mascaraene i alle prisklasser

Vi lever i 2018 – snart 2019 og så 2020!!!

Vi ser på oss selv som liberale – moderne. Vi kunne ikke tatt mer feil.

Vi peker fingre mot muslimske land, trekker paralleller med europeiske land på 1560 tallet – heksejakt – videre: kvinnesyn.

“De” henger så langt etter lirer vi av oss. Vi er tross alt i 2018 og Norge har et moderne kvinnesyn.

Det er FEIL! Kvinnesynet er langt fra moderne – i forhold til hvilken tid vi lever i – og likestillingen er langt fra der den bør være!

Når en jente, dame, kvinne i dagens såkalte moderne samfunn hever stemmen og taler sin sak- vår sak, tar det ikke lang tid før heksejakten starter. Dramaqueen, overfølsom , rødstrømpe !- jævla feminist! 

Menn ( og ofte andre jenter også ) lirer av seg spydigheter. Å være en kvinnesakskvinne er negativt. Hvorfor?!!!

Jeg er så fantastisk lei av uvitende voksne mennesker!!

Det er kanskje ikke vondt ment, men det skjer og det er ikke greit. Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal få satt ord på mine følelser vedrørende dette temaet.

Som kvinne og mor til to jenter har jeg pådratt meg mer bekymringer i livet enn nødvendig. Jeg er så redd for at det skal skje de noe – ikke bare nå som de er små, men også når de blir en unge og selvstendige kvinner. Redd for at de skal havne i de samme fellene jeg har gått i.

Vi lærer jentene våre alt de skal passe seg for – alt de IKKE skal si – alt de ikke kan ha på seg og hvordan de skal oppføre seg og hvordan de ikke skal oppføre seg. Vi lærer de om farer -og hvordan de skal unngå dem. Vi lærer og beskytter ,beskytter og lærer – jentene.

Nå er det på tide at vi tar tak i guttene , i mannfolka!! Dere mener kanskje ikke vondt, men kjære pappa – gjør din datter,din sønn og deg selv en tjeneste : Se og del denne videoen:

Jeg var egentlig blitt enig med meg selv og Tom at jeg kun skulle skrive om utroskapen hans én gang på bloggen og deretter la det ligge.

Da har jeg liksom fått tømt meg – delt tanker og følelser rundt det. Da har jeg igjen opprettet en slags form for maktbalanse. Jeg eier min egen historie og føler meg ikke lenger utenfor mitt eget forhold.

Men ved å dele noe så privat – så kommer det- ikke uforventet – en hel del med reaksjoner. De fleste er utelukkende støttende og rett og slett fantastiske. Noen spørrende og andre litt sinte.

Når det i tillegg blir bretttet ut på VG! Ja da kan dere tro folk sprerrer opp øynene.

Mange tenker sikkert – fy fader for en PR-kåt kjærring. I VG også nå liksom!

Men det skal dere ha klinkende klart. Jeg har ikke ringt til VG og bedt dem skrive en sak. VG tok kontakt med meg da de for tiden lager flere saker om utroskap og tilfeldigvis kom over blogginnlegget mitt.

Saken handler ikke om at OH store Iselin Guttormsen er blitt bedratt. “Verden” driter i Iselin – de vet ikke hvem jeg er engang – men de driter ikke i temaer som utroskap. Snarere tvert imot.

Utroskap er noe som de aller fleste har et forhold til. Enten det er at du selv har vært utro, har blitt bedratt, eller frykter det.

For det er jo en legitim frykt! At partneren din skal være utro.

Ifølge Lisa Tønne er faktisk over 50% av norske par utro!!

Hvorfor skjer det? Hvorfor er man utro? Hvordan klarer man å være utro? Man må da være blokket for empati og medfølelse? Klarer man å tilgi det? Hvordan skal man klare å tilgi det?

Jeg har ingen fasit, men ved å dele min historie – så kan jeg kanskje hjelpe.

Grunnen til at jeg takket ja til å bli intervjuet handler ikke om å sette Tom i et dårlig lys, ta hevn eller gi han en lærepenge. Det handler heller ei om å normalisere et slikt bedrag dithen at vi som samfunn skal akseptere det. Jeg vil ikke være med på å “legalisere” utroskap eller si at alle som blir bedratt bør tilgi.

Hvert tilfelle av utroskap er forskjellig, hvert menneske er individuelt . Å stå i dritten ved å tilgi og kjempe for forholdet er beintøft. Å pakke sakene og dra og kjempe for seg selv er beintøft.

Men jeg har lært så mye av å gå i parterapi. Blant annet at det ikke finnes noe annet offer enn den som er BLITT BEDRATT!! Om man er i en ond sirkel i forholdet, om man ikke har like mye tid til hverandre lenger, om det er småbarnsperiode, om det er sjalusi, trang økonomi eller føler seg lite sett – så er det ingen grunn til å være utro!!!

VI MÅ som mennesker OG som par kommuniesere mye bedre sammen!!!

Dette har vært så utrolig deilig for meg å høre og det er så deilig at Tom også forstår det. Hans ræva handlinger kan ikke skyldes på at jeg ikke har gitt ham det han har hatt behov for. Og nei – jeg snakker ikke om sex – jeg mener generelle behov i et forhold som å bli sett – føle seg elsket osv..

Det finnes en haug av forskjellige former for utroskap. Men en gyllen regel er vel at dersom du gjør noe som du skjuler for partneren din – så er du allerede utro- selvom du ikke har hatt sex, møtt en annen person osv. Og det som kanskje starter som noe “uskyldig” ender som ofte opp med å såre personen du faktisk deler livet ditt med. Det er IKKE greit!

Likevel vil jeg få frem at å bedra partneren sin- ikke definerer deg som menneske. Ihverfall ikke i mitt tilfelle. Tom er ikke kun den utro rasstappen som har tatt familien sin for gitt. Han er så mye mer.

Og når han nå viser med livet som innsats at han vil gjøre alt for meg og familien vår – så tror jeg han. Han er mer forelsket enn noen gang. Behandler meg som en dronning. Han er varm og lun, varsom og respektfull . Vi snakker, ler og gråter. Vi holder hender, trøster og tar vare på hverandre. Hadde det ikke vært for at Tom viste disse sidene – hadde jeg ikke kunnet fortsette et forhold eller familieliv med ham.

Tom er grunnen til at familien har holdt på å gå i total oppløsning , men han er også nå grunnen til at vi holder sammen.

Og for dere som lurer. Ja – Tom har lest og godkjent alt som er blitt skrevet rundt dette temaet, også VG sin artikkel.

Ha en nydelig søndag.

Her blir det regnværskos til himmelen ramler ned <3