ÆSJ! MENSEN!!!

Jeg postet dette bildet på instagram for noen dager siden med tilhørende tekst: “This is my life right now. Feber, halsbetennelse og MENSEN”

Faktum er at jeg fant dette bildet på instagram for en evighet siden – etter tips fra min søster. Og jeg bare elsker det! Jeg elsker den fantastisk søte ærligheten dette bildet viser.

Sannheten er at bildet ble slettet fra instagram etter kort tid fordi det var støtende. Det var ekkelt. Det viste en kvinnekropp fult påkledd med litt mensenblod, men det var tydeligvis for drøy kost.

Jeg kan ikke annet enn å klø meg i bakhodet.

Halvnakne kvinner florerer over alt på sosiale medier, men en menstruerende kvinne – det er for drøyt?

Dette viser at “samfunnet” synes det er greit å vise frem kvinnekroppen – så lenge den er sexy…

Å få en klam  rumpesprekk slengt i fleisen mens du surfer på mobilen må vi godta. Men en mensenflekk – nei , det er klart at må slettes – det må forbys – hvem vil vel se sånt? 

Vel – jeg vil se sånt! Eller – jeg synes det ikke gjør noe å se sånt. For ingen kvinne i hele vide verden burde skamme seg over å menstruere. Det er ingenting som er mer normalt enn mensen. Misforstå meg rett. Det er vanlig å bæsje hver dag også – jeg mener ikke at man behøver å legge ut bilder av dette og hylle kroppen for alt det naturlige det måtte innebære – men vi må ikke tabubelegge alt som er totalt normalt ved kroppen.

Jeg ønsker derfor å reposte et innlegg jeg skrev under min oppstart med bloggen. Rett og slett fordi det ALLTID vil være aktuelt! 


Bildet er hentet fra www.news.at

Dere har kanskje ikke fått det med dere, men på mandag ble det i diverse medier skrevet en sak om 26 år gamle Kiran Gandhi som løp London Marathon uten noen form for beskyttelse da hun tydelig hadde menstruasjon. Bildene går ifølge TV2.no  verden over og selv sier Kiran at valget var bevisst. Hun ønsket blant annet å sette fokus på alle kvinner i verden som ikke er så heldige å ha tamponger og bind tilgjengelig.

Du kan lese hele artikkelen her

Jeg har ikke sett de store kommentarene rundt denne saken, men plukket opp noen her og der.

Mitt inntrykk er at folk synes dette er ekkelt. Hvorfor det? Folk som løper maraton driter og tisser mens de løper, hvorfor ikke mense?

Folk kan si at det ikke hadde vært verre enn å stikke inn en tampong.

Men vet dere hvor ubehagelig dette kan være?

Mensen er noe skikkelig herk, og som kvinne nytter det ikke å ha én størrelse tilgjengeling på badet.

Du må ha minst to! Du må ha én størrelse til dag 1 og 2 og de siste dagene av perioden, og én litt større størrelse til dagene imellom.

Du kan selvfølgelig stappe inn en rosa eller grønn de første dagene, men da er jeg sikker på at det lugger invending når du skal ta den ut igjen – det er fader meg på kanten til en vaginal prolaps!

Du kan jo også ta en av de små nusselige hele perioden. Blør du mye, må du derimot ha to stk om gangen! Eller diske opp med et aldri så lite bind i trusa samtidig.

Det er også et kjipt dilemma – BIND! Går du i g-streng holder jo ikke tanntråden du liksom skal ha i.

Man vil ha større bind, det ender opp med hotpants og større bind, men du vil ikke at trusekanten skal synes så du drar det litt opp i rumpa.

Plutselig går du rundt med en hotpants og et bretta bind mellom rumpeballene.

Denne løsningen er selvfølgelig ekstremt ubehagelig dersom man skal trene, og å ha i tampong når man kun er i starten av menstruasjon er heller ikke gøy. Det er ei morsomt å trene/løpe/løfte når du blør mye – det er ikke mye som skal til før rakkern sakte men sikkert kryper ut igjen – mett på mens.

Dette vet jeg alt om. Jeg har selv spilt fotball og det er noe dritt å spille kamper når man har mensen. Jeg har løpt på meg gnagesår av en nysgjerrig rakker og jeg har fått en ball så hardt i magen at tampongen nærmest spratt ut. Det er ikke noe bedre med styrketreningen. Å løfte tungt og drive markløft med en nysgjerrig pakke rosa er IKKE gøy!

Aller helst skulle jeg ikke hatt mensen i det hele tatt på slike dager, og hadde jeg vært tøff nok hadde også jeg driti i bind og tamponger og heller tenkte komfort – dog jeg heller ikke synes det hadde vært behagelig. Jeg får jo panikk når jeg nyser på meg mitt første tegn til mensen ( jenter – dere forstår hva jeg mener ).

Så om jeg må løpe rundt med for liten tampong og et bretta bind i ræva – så gjør jeg heller det, men jeg respekterer slike som Kiran Gandhi og jeg synes ikke det er ekkelt i det hele tatt.

Mensen er som alt annet ved kroppen, noe av det mest naturlige ved en kvinne.

Så løp kjære søstre – løp til blodet spruter!

<3 Iselin

 

 

Jeg røper hva jeg gjør her:

Innlegget er sponset av Hud & Velværeklinikken i Drammen og inneholder reklame.

 

Dette bildet delte jeg på instagram i forrige uke med link til dette innlegget her


Jeg konstanterte at dette IKKE var bilder tatt under en seksuell akt med Tom og at jeg skulle røpe hva jeg drev med senere.  

Nå er det “senere” og jeg skal avsløre en fantastisk maskin som gjør små underverker! Nei jeg har ikke vokset rassitutten og jeg har ikke tatt tarmskylling – begge deler vil jeg forøvrig prøve. Eller, voksingen har jeg jo gjort før – men aldri tarmskylling –  Det vil jeg prøve – det må i grunn være veldig deilig. Føle seg ren innvendig liksom <3

Uansett: Dette bildet er tatt mens jeg ligger på en god og varm behandlingsbenk hos Hud & Velværeklinikken i Drammen.

Maskinen jeg er “koblet” til heter iPulse og er en figurformingsmaskin!  Den virker slankende, drenerende, oppstrammende på hud og muskultatur samt at den reduserer celluliter. Huden og kroppen får rett og slett et glattere og jevnere utseende.

Maskinen benytter ultralyd og elektrostimulering på en og samme tid, noe som gjør at fettet forbrennes umiddelbart.

Dette er igjen et produkt jeg følte var for godt til å være sant , men man føler seg faktisk fastere og strammere allerede etter første behandling!

Jeg vil dog informere om at dette ikke er en slankemaskin. Du legger deg ikke ned på benken og får behandling istedenfor å trene, men den er utrolig effektiv som et ekstra hjelpemiddel – spesielt mot cellulitter og slapp hud. 

 


Dette bildet er tatt av en plakat i salongen og er faktisk en av kundene som har gjennomført en kur med denne behandlingen. Hadde det ikke vært for at jeg faktisk har prøvd det selv – hadde jeg aldri trodd på det! Er det ikke fantastisk??

 

Jeg skriver jo hele tiden at man skal være fornøyd i sitt eget skinn – at det er viktig å ikke sammenligne seg med andre. Det mener jeg fortsatt.

Men hvis hverdagen din blir ødelagt grunnet områder på kroppen du ikke klarer å gjøre noe med. At du ikke vil gå i bikini grunnet slapp hud eller cellulitter, ja da mener jeg at det må være lov å gjøre det som kreves for at du skal bli lykkelig! <3 

 


Jeg “retusjerte” bildet litt. Hadde trusa litt opp i tissen – dere skulle få slippe å se det 😀
Slik er man altså koblet til maskinen under et godt og varmt teppe. Du får selv bestemme “kraften”, men kan fortelle at de første “takene” er værst. Etter en stund vender man seg til følelsen 🙂

For å forsikre oss om at det faktisk fungerte –  skrev vi opp målene rundt de aktuelle områdene før og etter behandling. Se selv: 


1) kne: Høyre og venstre: Minus 0.5 cm på høre og minus 1 cm på venstre!

2) Lår: Høyre og venstre: Minus 1,5 cm på høyre lår og minus 1 cm på venstre!

3) Rumpe: Minus 2 cm.

4) Navel: Minus 3 cm!!

5) Mage: Minus 1 cm.
 

Det har med andre ord hatt en umiddelbar effekt på meg og jeg gleder meg til å fortsette kuren på 6 behandlinger 🙂

 

Vil du også prøve?

Du kan velge mellom en kur på 6 behandlinger hvor du får den siste gratis eller du kan velge en kur på 3 behandlinger. Perfekt nå før man skal inn i bunad og andre festklær! 

Ta kontakt med verdens hyggeligste damer på Hud & Velværeklinikken her – så vil de hjelpe deg med pris-spørsmål og booking av time 🙂

Ha vidunderlig dag.

Stram klem fra sykesenga <3

 

Ps:


Må bare få nevnt en BH’s totalt ubrukelige effekt når en ligger slik på rygg. To skåler uten innhold liksom. Jaja, jeg blir ihvertfall stram i fisken 😀 <3
 

Over og ut! <3

Svett pung i munn og tegnedilla <3

Hvordan har dere det når dere er syke? Altså jeg skjønner at det avhenger av hvordan syk man er.

Jeg har jo hatt dager hvor jeg har fungert til tross for sykdom, og så har jeg hatt dager hvor jeg har måttet ligge rett ut i senga, enten det er feber eller oppkast.

Men som mamma, har man jo ikke tid til den slags.

Tom sin arbeidsdag starter før fuglene fiser – så jeg må jo levere Ingelin i barnehagen, men når hun også er syk er det ekstra slitsomt.

Det er ikke noe gøy å være hele dager hjemme med et sykt barn når man selv er i bæsj-form. Misforstå meg rett – for visst er det mange vidunderlige stunder når vi er hjemme  – bare vi to. Pysj og kald kakao , tegnestunder – herregud så mange tegninger vi har tegnet – film i senga og varme dusjer før kveldstell og nattasanger. Men det er slitsomt – fryktelig slitsomt når man selv er dårlig! 


Denne har Ingelin tegnet helt selv og jeg er så stolt!!!! <3

Denne også – fikk jeg her om dagen i overraskelse <3 tenk at hun har klart alt dette helt selv!!! Jeg er så kry! 😀 <3 <3 <3


Etter hver film vi har sett har vi automatisk laget vår egen tradisjon på at vi må tegne “prinsessa” i filmen. 😀 Jeg tegner med tusj og Ingelin hjelper til med fargeleggingen. 


Fra filmen MODIG <3 Råeste filmen by the way!!


Hahaha Prinsessen og frosken 😀

Våres favoritt-film <3


Her har vi tegna far som har vært å fiska i nord 😀 
 

Jeg er ofte sånn at jeg får fryktelig dårlig samvittighet bare jeg nesten puster når jeg er sykemeldt. Klarer jeg å puste – klarer jeg ihvertfall å jobbe! 

Å ture til butikken og handle mat er jo grensen til hva som kan godtaes. 

Men faktum er at jeg puster som bare rakkern selv når jeg er syk, jeg kan gjøre dagligdagse gjøremål – ja – jeg driter til og med når jeg er syk. Hvorfor får man så dårlig samvittighet hvis man faktisk fungerer en dag selvom man er syk?

Jeg føler jeg må dra til legen uten sminke og deodorant og nyklemte kviser for å se like jævlig ut som jeg føler meg.

For orker man å sminke seg og kle seg ordentlig – så kan man vel ikke være syk.

Når jeg i dag dro til legen med Ingelin på armen – var det derfor veldig deilig å vite at til tross for en sminket og polert utside så jeg råtten og fæl ut innvending. Jeg mener det! Sminken kan skjule både feber, hodepine og kvalme – men halsbetennelse – det kan jeg ikke skjule. 

Stemmen er grøtete og det gjør vondt å svelge eget spytt. Å dra til legen med pudder og maskara gjør da ingenting med samvittigheten for jeg vet at det ihvertfall finnes to mennesker som vet at jeg faktisk er syk ; meg selv og legen! 

Hvorfor er det slik egentlig? At man er så redd for å fungere, redd for å ikke bli trodd, redd for å faktisk leve – selvom man er syk. 

Jeg er i fantastisk ræva form om dagen – men jeg fungerer – jeg er innom bloggen en times tid på kvelden og jeg ser på meningsløse TV-program på TV’en. Jeg sover dårlig om natten, ligger flere timer våken, må opp tidlig om morgenen og hodepinen dundrer, men jeg lever – Jeg lever i beste velgående og når antibiotikakuren kicker inn – vil jeg straks føle meg bedre.

ADVARSEL: Bildene som følger sees på eget ansvar!! Ikke se om dere spiser !


Pjusk og pjusken


Ingelin i bakgrunnen, høhø 😀 <3 


Altså, jeg HAR fjernet mandlene for 5 år siden! Hva ER dette her? Jeg har jo virusinfeksjon herfra til månen!!!! Takk leger for antibiotika! 
 

Nå er det medisin og natta på denne kråka!

Guten nacht <3

 

Drammens tidene, barnebursdag, sykdom og remix ute

Ja… det skulle vel egentlig oppsummere helgen for denne gang. 

God søndag alle mine kjære. Både til dere som leser bloggen min med entusiasme og til dere som synes jeg er en stor vits ;D 

Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger vedrørende artikkelen i Drammens Tidene på lørdag <3 

Det settes så utrolig stor pris på!  For de av dere som ikke fikk lest den i papirutgaven kan lese den her ( hvis man har abbonement )

Lite visste jeg at denne helgen med puppepreik skulle nå ut til så mange 😀

 

Jeg burde jo ha feiret dette med bobler og sjokolade, for såpass bør man,  men da halsbetennelsen hadde bakholdsangrep på meg natt til lørdag, ble jeg sengeliggende. Jeg har jo egentlig fjernet disse fordømte mandlene, men tydeligvis er det et eller annet som til stadighet blir hovent og full av puss. 

Lørdagen ble derfor tilbragt i seng med lille trultemor som heller ikke har vært helt i form. Vi har sett filmer , trøkka snop og bare latet oss. Nettene har vært kjipe med masse hosting, tett nese og en treåring som ligger på kryss og tvers i hele senga. Tom har jobbet sene og tidlige vakter, så vi har nesten ikke sett hverandre i helgen. Og sånn går nu dagan 😀 

I dag våknet jeg med at bjellene i halsen gjorde ekstra vondt. Svigers tok Ingelin på morningen og jeg fikk sovet litt ekstra. Livreddene vil jeg si. Tusen, tusen takk! <3 <3 <3

Tom og Ingelin er derfor nå i barnebursdag, mens jeg ligger i senga og svelger tornebusker i takt med dundrende hodepine. Det er jo fryktelig kjedelig å være så på felgen, men er jo godt å kjenne at en lever … eller? 😀


Fornøyd treåring som har plukket ut både gavepapir, kort og sløyfebånd, helt selv! <3 Og som i tillegg lovte å ta med et kakestykke hjem til Mamma 😀 
 

Jeg kan jo forøvrig også nevne at remixen av “Mirror” som ble laget av DJ Frool i forbindelse med releasfesten – nå er ute på spotify og andre avspillingstjenester.  Det er artig! 😀 Klikk dere gjerne inn og hør en trall 😀


Lite kan man vel også tro at dama på coveret av singelen er den samme dama som ligger her – vel – belive it..
 

Nå skal denne stusselige syke kroppen sove og samle litt krefter. IGJEN! 

Ha en nydelig søndag <3 

Kliss og klass <3

Enkle mennesker og enkel lykke ;)

Over 200 har delt gårsdagen innlegg. 

At det skulle komme noen spydige kommentarer og folk som liker dette i tillegg – forundrer meg ikke.  Vi er forskjellige. Jeg bryr meg dog fint lite om disse, det vitner bare om at det finnes mennesker som har enda mer enn meg å lære, både hva gjelder flyktningskrisen og menneskeverd. 

 Heldigvis har mesteparten av responsen vært positiv og det viser at det finnes mennesker som ser litt opp fra egen navle. Takk til dere! <3

Her hjemme har ikke Ingelin vært helt i form, feber og forkjølelse, men som treåringer flest – skal det mye til før hun blir sengeliggende to dager på rad. I dag var vi derfor i huset. Ryddet litt på tomta, plukket kvister og raket, fant røde biller på gamle stubber, tusenben under store steiner og meitemark i jorda. Ingelin storkoste seg – og med varm kakao i frisk vind og musikk fra humlene ( som hun kalte det ) er dette minner jeg aldri vil glemme.


En gammel fuglekasse som vi fikk med på kjøpet –  er med god fantasi blitt bolig til de magiske feene som lever i hagen vår <3
 

De siste vinduene er endelig kommet på plass og jeg kan nesten ikke vente med til resten er ferdig slik at vi kan begynne på badene, male, legge gulv, sette opp kjøkkenet og handle interiør – herregud som jeg gleder meg til å handle interiør! 

Da vi flyttet solgte vi så og si alt sammen – så her blir mesteparten nytt.

 


Som dere ser blir størrelsene på vinduene forskjellige. Det er fordi taket i seg selv er skjevt. Men jeg elsker det! Sånn er det med gamle hus og det gir sjel og liv til dette gamle gode bygget <3


Her, i denne vindusposten – skal vi ha mange hyggelig stunder sammen, lille venn. Lese rare bøker, fortelle magiske eventyr og se på kuene som beiter. Enkel lykke! <3


Ingelin nyter utsikten fra vinduskarmen. Magisk øyeblikk <3
 

Etter en noen fine timer på huset handlet vi masse frukt og grønt ( ikke at det er noe å skryte av – for i dag har jeg både spist kokesjokolade og ostepop ), men man føler seg sunn ( tross svett ballelukt på fingrene)  – for å ikke nevne de sunne verdiene man presenterer for barna sine. 

Vi lagde vannmelon og banan-is – Agurk-smoothie og jordbæris med blåbær, bringebær og ananas.  Med andre ord en frukt og grønssaksfest ut av en annen dimensjon – og himmel og hav hvor godt det smakte! Skikkelig sundt påfyll som resulterte i en fornøyd og stolt 3-åring.


Ja, jeg prøver å dandere typiske bloggerbilder – jeg er håpløs ! 😀 

Men godt ble det! <3

 

Ha en fredelig helg og ta vare på hverandre <3

 

FALSKE flyktninger!!!

Jeg kom over et dikt av Eduardo Andersen – Doddo – i Bergens Tidene. 

Et enkelt, men likevel et så beskrivende dikt. 

Et dikt om flyktninger.

Flyktninger!

Dette ordet vekker forskjellige reaksjoner hos folk. 

Noen føler sorg og empati andre irritasjon og hat.

Ofte både hører og ser jeg folk kommentere de dyre solbrillene “disse såkalte flyktningene” har på seg, de fine skoene de har på seg, jakkene, eller mobiltelefonen de har i sin dyre designerveske, at de har hatt råd til å fly fra sitt krigsherjede land og at det slett ikke er synd på de. Økonomiske flyktninger, pakk, lykkejegere, menn, kvinner, barn, flyktninger! 

Jeg kan ikke annet enn å bli sjokkert. Kall meg naiv, kall meg dum, kall meg uvitende – jeg har mye å lære om flyktningskrisen som lenge har pågått – og at det finnes mennesker som utnytter seg av situasjonen – ja det er sikkert – men vi må ikke glemme at de fleste som flykter fra hjemlandet sitt gjør det fordi de ønsker en fremtid. De ønsker å leve. De ønsker det beste for sine barn og sine familier.  De frykter for livet – de flykter for livet! 

Hvilke jakker de bruker, mobiltelefoner og fremkomstmidler de har brukt er i mine øyne klinkende likegydig! 

Bildet er hentet fra nett.

Bildet er hentet fra VG.no

 

Se for deg at Norge skulle rammes av krig – og spar meg for kommentarer om at dette aldri kommer til å skje – bare se det for deg!

Se for deg at Norge blir rammet av en forferdelig krig.

Mens høstbladene sakte men sikkert faller døde om på bakken ,hører vi i takt med det kalde regnet som pisker på rutene hvordan deler av landet regelrett blir slaktet på nyhetene. Urolighetene, skuddene – krigen har pågått lenge. Du er redd!

 Du er kanskje lege, advokat, butikkmedarbeider, eller bonde – hva som helst! Du er en person og kanskje har du barn – du har en familie. Hva gjør du? Sitter du og venter på at bombene faller i din by før du flykter? Venter du til barnet ditt brutalt blir skutt ihjel på åpen gate? Venter du til katastrofen banker på døren din?

NEI! – du flykter!

Det er kaldt. Du kler på familien ditt beste og varmeste tøy – du pakker med mat- dyner, mobiltelefoner og setter deg i familiebilen for å rømme fra deres kjære hjem. Har dere økonomi til det – bestiller du kanskje flybilletter til et tryggere sted.  Veien er tøff og uten videre inntekt blir kårene trangere, men dere har fortsatt tingene dere reiste med. På nyheter ser dere hjembyen deres i ruiner – dere gråter – dere har mistet alt- men dere lever.

I det nye landet dere ankommer er ikke legetittelen din gyldig lenger, du får ikke brukt kunnskapene dine – utdannelsen din. Du har ikke jobben din lenger, du har ikke hjemmet ditt – ikke livet ditt. Du er bare en av mange flyktninger. Du har ingen status – ingen verdi – du er ikke engang en EKTE flyktning!

Hvem er vi til å bestemme hvem som er “ordentlige” flyktninger? Er man ikke likeverdig et trygt liv selvom man tidligere stod godt økonomisk stilt? Er man ikke flyktning selvom man har muligheten til å flykte tidligere, flykte med fly, bil, båt eller med gode jakker? Hva skal til for å være en “EKTE” flyktning? 

Spør deg selv og tenk deg om: ” Hva ville DU gjort om hjemstedet ditt ble rammet av krig”

 

Iselin <3

 

Her kan du lese diktet Eduardo Andersen skrev:

Vi kan ikke ta imot hele Afrika 
Vi kan ikke ta imot halve Afrika, eller en tiendedel av Afrika 
Vi kan ikke ta imot verken Somalia eller Eritrea

Vi kan heller ikke ta imot Asia 
Vi kan ikke ta imot store Kina eller lille Nepal 
Vi kan ikke ta imot ødelagte Afghanistan 
Vi kan ikke ta imot mishandlete Syria

Vi kan ikke ta imot alle de undertrykte
Vi kan ikke ta imot alle de torturerte
Vi kan ikke ta imot alle de traumatiserte
Vi kan ikke ta mot alle de fattige
Vi kan ikke ta imot alle mennesker i nød

Vi kan ikke ta imot fundamentalister 
Vi kan ikke ta imot lykkejegere 
Vi kan ikke ta imot kvinneundertrykkere
Vi kan ikke ta imot voldtektsforbrytere

Vi kan ikke ta imot alle som vil starte på nytt 
Vi kan ikke ta imot alle som vil ha jobb
Vi kan ikke ta imot de som vil tilpasse seg 
Vi kan ikke ta imot de som vil lære seg språket vårt

Vi kan ikke ta imot alle mannfolkene 
Vi kan ikke ta i mot alle kvinnene 
Vi kan ikke ta imot alle barna 
Vi kan ikke ta imot alle familiene

Men vi kan ta imot mennesker

Med varme.
Med kunnskap
Med ydmykhet
Med forståelse
Med trygghet på våre egne verdier

Vi kan ta imot dem som har forlatt sitt eget land
Sin egen kultur
Sitt eget språk
Sine nærmeste venner
Jobben
Maten
Skikkene
Solen

Vi kan ta imot mennesker
Vi kan ta imot med et åpent sinn
Vi kan ta imot uten å mistenkeliggjøre
Vi kan ta imot uten å tro at det eksisterer en skjult agenda

Vi kan ta imot uten å generalisere

Vi kan ta imot

Vi kan

Vi

– Doddo –

Dette kilte greit i rumpeballa!

Når kropp og sinn er utslitt er det ikke bare godt å ha en god familie som støtter og oppmuntrer en, det hjelper så utrolig godt med herlige sponsorer som ønsker å hjelpe meg med å slappe av, puste og samle krefter både fysisk og psykisk.

Jeg har vært hos Hud og Velværeklinikken i Drammen og fått en fantastisk behandling som både gjorde godt og ondt på samme tid.

Behandlingen er nesten litt for god til å være sann og har en type “Jeg tror ikke før jeg får se det!” faktor.

Jeg skal røpe hva slags behandling det er til uka og hva den gjør med kroppen. 

I mellomtiden skal dere få en liten teaser :

 
 
Når det er sagt, så har vi hatt fintbesøk på huset !
 
Mer om det kan du faktisk lese i lørdagens utgave av Drammens tidene! <3
 
Ha en sexy kveld!
 
Xoxo 
Iselin <3 😀
 

 

 

 

 

Familietid <3

Jeg må bare unnskylde at det har gått så lang tid siden jeg sist skrev her mine kjære. 

I helgen bestemte jeg meg nemlig for å kun tilbringe tid med min kjære familie. Jeg la PC og kamera igjen i Åros og tilbragte en helt vidunderlig helg i Drammen hos mine foreldre med Ingelin, Tom og alle mine fantastiske søsken og deres bedre halvdeler. 

Dette var en helg jeg virkelig trengte. Jeg trengte å smile og le med mennesker som betyr mye for meg <3

Det er også morsomt at facebookgruppa ” en sunnere hverdag med någet attåt ” har fått så mange medlemmer! Ja, jeg måtte legge til någet attåt da det var så mange andre grupper med samme navn 😀 

Jeg så for meg en 5-10 stykker. Nå er vi oppe i 85 stykker. Det er bare helt fantastisk og dere er så flinke til å dele oppskrifter og tips. Heia heia oss! 😀

Jeg skal være flinkere til å holde dere oppdatert på småting innimellom alle mine spillopper, men noen ganger er det bare så utrolig godt å bare glemme den sosiale – og digitale verdenen og bare nyte det man faktisk har rett ved sin side – og i sitt liv. Familien <3

Jeg skal forøvrig straks begynne å velge ut alt innvendig til huset! Gulv, farger til vegger, interiør osv. Jeg vil vise dere hva slags stil jeg tenker meg i huset etterhvert og håper på en masse tips og idéer fra dere som er litt flinkere til dette enn meg 😀 

Ha en strålende kveld <3

Iselin <3


Kusinekos <3

Hva gjemmer seg bak RÅSABLOGGER´N?

Innlegget er sponset og inneholder reklame

Sjelden har jeg følt meg så trendy som i dette antrekket. Får liksom en dus blogger-vibe av meg selv. Se på meg da! I lyesråsa genser/kjole og hatt! Man blir liksom automatisk litt blogger med hatt. Iselin Guttormsen  – bloggaren. Bloggaren som liker råsa men som ikke er en råsablogger.

 

I mine yngre dager – og også som eldre, jeg skal ikke lyve – så sammenlignet jeg meg veldig ofte med andre. Jeg kunne gå på gaten – se en aldeles vakker jente eller dame og tenke ” Fy farao, jeg kunne ønske jeg hadde håret hennes, midjen hennes, klærne, leppene – ja til og med brunfargen hennes “. Disse jentene så alltid freshe ut, kule, stilige og elegante ut. Hele sentrum blomstret liksom av velduftende rosabloggere.

Jeg kunne måle disse jentene opp og ned og misunne de sommerbrune leggene deres – det skulderlange, gyldne håret eller de kule solbrillene. De velstelte neglene eller den fargerike veska. 

Lite ante jeg da – at disse flotte jentene, disse flotte damene , de tenkte nøyaktig det samme som meg! De tenkte akkurat slik om meg eller om andre jenter.

Vi jenter har ofte en tendens til å sammenligne oss med andre. Vi sammenligner oss med en vilt fremmed på gata, på byen på dansegulvet – en person vi mest sannsynligvis ikke vet noen ting om – en person som også mest sannsynlig tenker nøyaktig de samme tankene som  du. Som måler seg med en annen rosablogger eller for alt vi vet – deg selv. 

Hvem vil liksom tro at det under gyllen hud, glitrende lepper,verdens fineste kjole og dyre vesker befinner seg en nervøs mage som egentlig må skikkelig på do, ubarberte tørre legger eller en rumpe som klør fordi man dagen i forveien gjorde det lure valget med å shave hårene i arselet. 

Nå har ikke jeg  shavet hårene i smutthullet på en stund – ikke på leggene heller for å være ærlig, men jeg fjernet faktisk håret på tåballene i går.

Man pusser jo liksom tennene før man drar til tannlegen og i dag skulle jeg til Henrikke ved Hud og Velværeklinikken og få stelt føttene mine. Så å luke litt ugress skulle bare mangle.

Jeg misunte – og unte ikke Henrikke denne opplevelsen – for disse avdanka fotballtærne har ikke sett solens lys på evigheter. De er ikke blitt viet en eneste tanke – hverken i høst eller i vinter – og det var ikke med hevet hode jeg vrengte av meg strømpebuksa.


La oss si det sånn da, om Tom noen gang har hatt en fétisj for føtter, så skjønner jeg at han har holdt det hemmelig for meg. Dette er resultatet etter mange år i tettsittende fotballsko.

Men Henrikke visste råd og jeg  – jeg fikk min aller første fotbehandling  – noensinne! Og herregud så underbart det var! <3


Altså, hva er dette? Nesten all tærne mine er jo like lange! Ikke akkurat som perler på en snor det synet her !

Men voila!  Etter skrubbing og skraping – massasje og lakking fikk føttene mine seg en liten makeover. Nå håper jeg neglene kan vokse ut i fred og at tærne kan luftes i sandaler i sommer  uten å se ut som små seige ostepop .


 

Takk til nydeligste Henrikke ved Hud og Velværeklinikken i Drammen. You made my day! Balsam for sjel og føtter! <3 

Som leser av denne fantastiske RÅSABLOGGEN kan du også få stelt føttene dine til våren og sommeren! 

Dere kan ringe klinikken her

eller bestille time via Facebooksiden deres her 🙂

Ha en vidunderlig helg <3

Küsschen von Iselin

 

Send meg et puppebilde da

Det finnes mennesker overalt som viser den upolerte sannheten, som viser baksiden av medaljen , som viser hvordan verden, livet , huset eller kroppen egentlig er. Jeg er så takknemlig for disse menneskene. De gjør meg lettet. De gir meg motivasjon og de gir meg en bedre selvfølelse. 

Jeg følte virkelig jeg jeg viste min upolerte sannhet da jeg for noen uker siden skrev om hva ned i vekt prosjektet og treningen hadde gjort med puppene mine. Jeg følte meg naken og jeg følte at nå har “verden” virkelig sett meg fra min værste side. Lite visste jeg da – at dette var totalt feil! 

Dere har langt ifra sett det værste! Det fant jeg ut her om dagen. Jeg vet ikke engang om jeg skal tørre å vise dere det. Dere vil aldri bli den samme igjen!

Min fantastiske arbeidsomme samboer jobber ofte nattevakter – nattevakter som ikke er hvilende – nattevakter hvor han er våken hele natten – som i veldig mange andre yrker. Når jeg legger meg om kvelden her hjemme – og sender han en nattamelding –  vet jeg derfor at jeg alltid får svar. 

Her om dagen fikk jeg til svar at han ønsket seg noen puppebilder.  

Puppebilder ja! tenkte jeg. 

Det skal vel gå..

Det skal sies at jeg har vært veldig sliten og nedfor om dagen, gått på en liten smell – det har ikke overraskende gått ut over Tom og vårt kjærlighetsliv. Man er liksom ikke så gira på å kaste seg rundt i høyet når man egentlig er utslitt, på kanten til deprimert og i dårlig form. Jeg har følt meg utrolig kjip og føler det slik fortsatt. Et puppebilde skulle da være det minste jeg skulle klare å gi ham.

 

Jeg er 100% sikker på at han så for seg de samme bildene som jeg så for meg i mitt hode. Frekke og freidige puppebilder typ;


Bildene er hentet fra et fiffig googlesøk fra undertegnede 😀 Bildene ER redigert!

 

Så der lå jeg i sengen – klar for å sende kjæresten min et frekt nattabilde før jeg skulle sovne for kvelden. 

Det slo meg raskt – at bildene jeg hadde sett for meg i hodet – ikke eksisterte i virkeligheten.  Ærlig – de kommer aldri til å eksistere – med mindre jeg en dag velger å ta silikon! Jeg var i et slags sjokk tror jeg, for jeg både lo og nesten grein om hverandre. Ikke nok med at psyken har hatt kvelertak rundt halsen min i det siste, men dette også? Virkelig? Er det INGENTING som vil samarbeide med meg? Ikke engang et lite bilde?


Altså, hallo blaute pepperkakemann! Uten sminke og uten støtte til hverken bryst eller psyke kan man bli knekt av mindre. 

 

Jeg forsøker desperat og finne nye posisjoner. ” Så ille kan det vel ikke være?” tenker jeg for meg selv.

Jeg legger meg på ryggen. Da blir de ihvertfall like store ( nesten ).


Ehm, hvor ble de av? Åh der ja – under armhulen! Hallo speilegg eller pannekakerøre som flyter utover – dere ser ikke så verst ut herfra egentlig. 

Kanskje hvis jeg klemmer dere litt sammen så blir det bedre?: 


Ehm, ok? En lang rumpe midt på brystet! Nei det funker ikke…

Fuck, Tom kommer aldri til å få noen bilde – never! Hvordan i helvete skal man klare å ta en fin puppeselfie hvis man ikke har silikon – faste bryst eller får holdt opp begge puppene med begge hender? 

Så dette er virkeligheten – slik er det bare!

Er jeg fornøyd? Nei – jeg kan jo ikke lyve.

Dør jeg av det? Absolutt ikke.

Er det normalt? I høyeste grad!

 Jeg får bare finne meg i det og nesten enda viktigere : det får Tom også ! 😉

Natta mine kjære

Klem fra pungbrystet – vaflene – speileggene  – tantene – men viktigst av alt – æresmedaljene! 😀 <3

 


Bildene er tatt av Alessandra Langum for X-life.no <3