Promp, bæsj og utflod og sånn

Innlegget inneholder reklame 

 

Kvinnekroppen er et unikum!

 

At dette kommer fra en dame er vel ikke så rart. Hadde jeg vært gutt, hadde jeg nok stolt skrevet om guttekropp, min fascinasjon over ballenes egenskap til å skrumpe seg sammen og hvor finurlig overgangen fra ballesten til skrukk egentlig er. 

Faktum er jo at vi egentlig ikke er så altfor forskjellige. Som små frø i magen har vi alle nøyaktig samme utgangspunkt. Vi har alle en klitoris med små kjønnslepper. Både gutter og jenter. Etterhvert som fosteret vokser, blir klitorisen enten “pakket” inn av kjønnsleppene og danner et kvinnelig kjønnsorgan eller så vokser den seg lang og tjukk som en liten ostepopp-tiss, kjønnsleppene blir baller og man har det mannlige kjønnsorganet. 

Hvis ikke dette er fascinerende så vet jeg ikke hva! Visste dere forresten at når en jentebaby er ferdig er utviklet i mors liv, så er også alle eggene hennes for et helt liv ferdig utvilket i eggstokkene hennes! Det er helt fantastisk sprøtt!!

Kvinnekroppen er derfor for meg meget mektig! Den er skapt for å bære frem et barn, føde et barn, gi næring og til og med medisin! Brystmelk er nemlig supert som feks nesedråper til spedbarn om de er litt tette. 

Alt som skjer i kroppene våre har en funksjon!  Til og med de “ekle” tingene. Promp, bæsj, tiss, utflod. Og det er nettopp her vi er så like – i tillegg til at vi alle har skrukk da, eller mellomkjøtt om du vil –  til tross for at vi ellers er ganske forskjellige ( men dog like ) der nede. 

Dere mannfolk har en irriterende god egenskap til å hylle alt som har med deres kropper å gjøre. Har dere lagt på dere, er det stødig, promper dere, er det helt naturlig, dere gjør det ofte uten å rynke på nesa. Dere prutter i vilden sky. Dere annonserer høyt at dere må “jobbe” litt på ramma eller le av at man ikke har fått dusja på tre dager. Mange tror tydeligvis at sæd er som melis og jenter som ikke slafser i seg dette må jo være utrolig kjipe i senga.

Vi damer derimot – nei vi må liksom skjule det. For å drite skikkelig, det gjør vi selvfølgelig ikke. Vi bruker like lang tid på do uansett hva vi gjør, så ingen skal kunne vite hva vi egentlig gjør. Prompe gjør vi heller ikke, vi bør ihvertfall ikke det. Hvis gutta hører det – er det jo totalt turn-off. Utflod kan vi holde for oss selv, og mensen vil de ikke vite av. 


Bildet er funnet på KK.no sine sider

 

Gutter, menn og folk, ja – de kan si hva de vil. Men jeg kan love dere én ting og det er at ingenting, INGENTING er bedre enn når man kan ligge i fred på sofaen en lørdagskveld med mensenmage, godteri i skåla, utflod i trusa og prompe eller gå på do akkurat når en vil! For ja, vi gjør det. Hun flotte du ser i en heit actionfilm gjør det eller damene på pornhub . Ja de gjør det alle sammen – og det er fader meg helt naturlig!

Tenk dere bare hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde gjort det – prompet feks. Man hadde jo hatt vondt i magen herfra til månen. Sannheten er at mange ofte har det, vondt i magen, både gutter og jenter.  

Ofte holder man det inni seg – bokstavelig talt. Jeg hadde en periode ofte vondt i magen, etter at jeg spiste enten mektig eller sterkt krydret mat. Jeg godtok det bare, prøvde å holde meg unna visse matvarer jeg trodde jeg kunne reagere på uten egentlig helt å vite hva det gjaldt. Jeg gruet meg til hytteturer og det kunne gå utover selvfølelsen. Hadde jeg den gang visst at det fantes noe så som fantastisk som Lab 1, hadde jeg prompet på et glass og sendt det til dem umiddelbart! 

Vel, det er jo ikke slik det gjøres, det er selvfølgelig blodprøver, men dere skjønner poenget. 

Lab 1 sitt fokusområde er nemlig at ernæring og kosthold kan stå bak en del kjente og ukjente lidelser. Deres hovedområder er ernærings-, kostholds- og livsstilssykdommer, samt mage- og tarmproblematikk. Mange pasienter med disse utfordringene, strever med å finne ut av sine problemer.

Er du en av disse? Er du en av de som plutselig får masse luft i magen? som skjemmes over det? Som plutselig får sterke magekramper og som må springe på do gjennom natten/dagen? Er du en av de som lar være å gå ut med venner fordi du føler deg oppblåst og sliten? Har du lite energi? Er du mye trøtt eller sliter med å gå på do? Er du gutt? Er du jente?   Da bør du se her, for en ting er sikkert! Uansett hvor like eller forskjellige vi er, så har nedsatt livskvalitet en dårlig påvirkning på oss alle. Spesielt hvis det hele egentlig skyldes en vond fjert grunnet kostholdet ditt 😉

 

video:lab1promofinal2

 

Lab  1 utfører flere undersøkelser og tilbyr flere tester og oppfølging. Jeg vil skrive mer om dette senere, i mellomtiden kan dere jo sjekke ut deres hjemmeside her og deres facebookside her

 

Tusen takk til Lab 1 i Sandvika for en lærerik time med superhyggelige ansatte, fantastisk mottakelse og ikke minst behandling <3

Fjert og bert! 

Iselin <3

 

 

 

Frydenlundhaven får nytt liv <3

Herlighet, sommeren er i anmarsj! Det har liksom ikke vært en lang og fin vår med masse sol, det har gått rett fra grå og triste dager til knallvær og sommertemperatur! Jeg liker det svært godt og jeg virkelig nyter hver eneste helg med Ingelin.   

Å ta skrittet med å kjøpe ei gammel rønne her i Åros er et valgene i livet jeg er utrolig glad for!  De fleste rundt oss fikk nok litt bakoversveis! Jeg forstår dem godt. Vi kjøpte huset og tomta helt ut av det blå og egentlig helt uten planlegging. Alt ble liksom litt på sparket.  Noen lo, noen ristet oppgitt på hodet, noen var redd det kom til å gå på forholdet løs. Til og med megleren sa det; ” Her blir det enten suksess eller skilsmisse”.. 

Foreløpig ligger vi an til en kjempesuksess. Det har gått over all forventning. Det at Tom og jeg har vært mye fra hverandre har ikke hatt den negative påvirkningen jeg hadde sett for meg. Tvert imot. Vi ser hverandre mindre, men savner hverandre mer. Når vi ikke ser hverandre så mye, så krangler man heller ikke så mye. For tro meg, det er nok å krangle om..eller diskutere i en slik livssituasjon. Å restaurere et verneverdig hus er som å handle på IKEA hver eneste dag sammen med partneren sin. Men vi har jaggu klart oss godt! 😀

 

Folk har kikket på oss med skrå blikk og undret på om vi i det hele tatt var klar over hva det var vi begikk oss ut på. Sannheten er at nei, det gjorde vi nok ikke. Men den som intet våger intet vinner og når man har en drøm, så er det utrolig deilig å følge den. Og akkurat nå er jeg så utrolig glad for at Tom og jeg drømmer de samme drømmene og tør å våge <3


Slik så huset ut i August i fjor. Er det rart man falt pladask? <3

 


Bilde fra salgsoppgaven

 


Å rydde ut og rive ut alt innvendig var en jobb som tok nesten hele sommeren.

 


Isolasjonen i vegger og tak i hele huset. Vi fylte opp over hundre sekker med sagflis og leire!

 


Drenering.

 

Det er så utrolig deilig å se på disse bildene. Det er faktisk gode minner! <3  Man glemmer fort hvor mye man egentlig har gjort..

 


Der står huset i all sin prakt, øverst til venstre, klar for å straks få sine første hvite malingsstrøk utvendig <3

 


stue oppe – Før…

 


stue oppe – Nå… Nå ser man jo nesten ikke vinduene på siden her, så dette bildet lyver litt. Det er selvfølgelig MYE finere i virkeligheten ;D
 


Spiseplass med kjøkken til høyre – Før..

 


Spiseplass med kjøkken til høyre – nå

 


Midtstue med innsyn til Tv-stue rett frem – før


Midtstue med innsyn til Tv-stue rett frem – etter

 

Ting er ihvertfall i ferd med å skje og jeg skal vise dere rom for rom, når vi er kommet enda lenger <3 Jeg er så glad vi gjorde dette! Tenk at vi turte! <3


Vår i Åros <3

 

Ha en strålende helg! 

Iselin <3

 

 

 

 

pungbrystene sier god natt

Dette innlegget er skrevet fra mobilen. Skylden for alle feil og mangler som måtte oppstå vil derfor bli lagt på denne samsungtelefonens skuldre ??

Jeg la meg kl 1930 i dag.  Rett etter at Ingelin hadde sovnet hoppet jeg til sengs selv. Er så mye lettere sånn. For nå som våren er her, har vi flyttet opp i annekset hos svigers igjen.

Nå er det jo ikke så kaldt om morgenen lenger, så nå slipper jeg å vasse over “tunet” i kald snø. Naken under morgenkåpa, i croks og med en over snittet tissetrengt treåring under armen.

Det er sprøtt å tenke på. At det allerede er et helt år siden vi solgte vårt kjære rekkehus i Drammen og hoppet ut i et vanvittig restaureringsprosjekt her i Åros.

Ett år med spenning og glede, tårer og fortvilelse,  men mest av alt latter. Masse god latter og kjærlighet. ♡

For når man bor så mange voksne mennesker under samme tak, så kan man ikke ta seg selv så høytidelig. Ikke at NOEN av oss noen gang har gjort det, men jeg legger merke til hvor Utrolig stor pris jeg setter på mennesker med bena godt plantet på jorda. Mennesker som gir av seg selv på alle mulige måter og som gjør det enklere for oss å realisere boligdrømmen.♡

Det kommer til å bli så ubeskrivelig deilig å sove sin første natt i nytt hus, men det kommer til å bli veldig rart og stille også. Veldig stille. 

Det vil ikke være så altfor lenge til. Noen måneder kanskje – og frem til da sier jeg goooood natt fra bua vår..

 

 

 

 

Privat makeupartist, massøse og…..kontør!

Ja nå har det vært stille fra meg i helgen!

Jeg tar meg litt sånne friheter – så lenge jeg ikke tjener noe på bloggen, så kan jeg ikke vie ALL min fritid til den. Og fritiden min har i helgen og de siste dagene gått  til Ingelin. Vi har vært i Drammen hos mine foreldre, hvor også lillesøster -eller tante Silje har vært. Det har vært fantastisk! 


“Kontøren” har vært i sitt ess i disse dagene! <3
 

 

I huset har etasjene blitt sparklet og pusset – og første strøk med grunning blir i disse dager lagt. Vi har mer enn nok som må gjøres altså, men at veggene inne blir hele, hvite og med “rene” linjer er så sykt deilig!!! Til uka skal jeg kikke mer på farger til rommene og planlegge litt mer rundt interiør og stil. Jeg har jo sett for meg litt hvordan jeg vil ha det, men herregud så vanskelig det er. Det er så jo utrolig mange forskjellige og nydelige stiler, det eneste jeg jeg vet er at TV-stua nede skal bli blå – skikkelig mørkeblå! På grensen til sort! Men tro meg, jeg vil dele alt med dere når jeg har funnet ut mer 😉 Tips og råd taes derfor gladelig imot <3

Jeg kommer sterkere tilbake, jeg måtte bare lade batteriene skikkelig i helgen og med privat KONTØR fikk jeg gjort nettopp det 😉 <3

Her er årets bunad! :)

Herregud det er ikke altfor lenge til jeg runder 1 år som blogger! 1 år med den beste hobbyen jeg noen gang har hatt.  Det er den beste terapien jeg noen gang har hatt og jeg har faktisk lært veldig mye om meg selv. Både når det gjelder å takle motgang og medgang <3

Mitt første innlegg skrev jeg 16 mai i fjor – tok meg liksom tid til det midt oppi alt stress med planlegging og stryking av skjorter. 

Ja 17 mai er alltid litt stress, spesielt for oss som ikke evner å ære ute av huset før hele festen er ferdig i byen. I år derimot. I år skal vi være på plass! Feire nasjonaldagen i herlige Drammen by.

Jeg har lenge ønsket meg en stakk. En skikkelig raus stakk fra Telemark, men som halvt tysk har jeg også en stor kjærlighet for den tyske folkedrakten. 

Ingelin har derfor i år fått lov til å velge sin helt egne tyske “bunad” – og jeg – jeg har valgt en ny en som matcher hennes! I fjor hadde vi de typiske draktene i hvit, beige og sort. Lin, bomull, semsket skinn og edelweiss-smykker. Tysklands nasjonalblomst. I år har jeg valgt noe med litt mer farger og siden Ingelin valgte en med rosa og blåe ruter , ble det blå på meg i år.

Jeg har selvfølgelig også bestilt ekstra strikkegenser til å ha over – og ulltrusa blir enda ikke pakket bort. Jeg ber til høyere makter om at vårværet snart kommer for fullt. Så nå er kjoler, forkler, underskjørt og bluser på vei i full fart – håper bare inderlig jeg har de her i tide 🙂

Hva synes dere om en den tyske folkedrakten og skal dere selv ha bunad i år, eller blir det vanlig pentøy? :)<3

God helg!

Klem Iselin <3

 

Vi har startet ny salong!!!

Ingelin er i en veldig morsom fase for tiden – snart fire år – kan alt. Hun babler i vei, teller, “leser” bøker, synger, danser, forteller vitser , og koser. Det er så utrolig koselig!! Hun er en liten veslevoksen stabukk full av kjærlighet og omtanke.

Det er ingen hemmelighet at Ingelin følger med og får med seg alt jeg gjør. Både hva gjelder morgenstell og kveldsstell. Men ordet kontør – og at det visstnok var et yrke – har jeg hverken snakket eller hørt om før.

Jeg måtte derfor fange dagens rollespill og lek på video mens vi gjorde unna dagens kveldsstell. Jeg bare nevner det. Jeg fikk i tillegg massasje på leggene! Ingelin sitt ønske når hun blir stor er derfor lekende lett: Hun vil bli turner og KONTØR!

Velkommen skal dere være til kontør Ingelin G. Sørensen. Koster bare 50 millioner! For timebestilling send meg mail. Vær rask – det fyller seg fort opp nå før 17 mai!

Med vennlig hilsen

Iselin og Ingelin <3 XD

Skrukkete rumpehull..

Det er så deilig å våkne med skinnende sol utenfor rutene. Det gir så mye mer energi!
Riktig nok legger jeg meg kl 20/2100 om dagen fordi jeg av en eller annen grunn er så sykt sliten. Men når Ingelin glimter til med sitt nærvær i sengen kl 0615 om morningene er jeg utrolig nok mer kvikk enn vanlig. Solen stråler og det gjør lille prinsessa også. Det er umulig å ikke bli blid av sånt.

Jeg liker også å kle meg i treningstøy selvom jeg ikke skal trene overhodet. Det har jeg ikke gjort på en veldig god stund nå heller, men å få på seg treningstøy med freshe farger gjør noe med en.
I dag gikk jeg derfor all in!! 

 

Med fresht treningstøy blir man ikke bare lykkelige – man øker motivasjonen for å komme seg på trening – man føler seg sprek og det er mye lettere å dra og handle sjokolade i butikken 😀 Er liksom mer lov i treningstøy – herregud jeg har akkurat trent – jeg fortjener det !!  hehe

 

 Når jeg står foran speilet slik og ser på meg selv i allverdens treningstøy så kan jeg forstå hvor lett det er å miste motet når man som jente, dame, kvinne ser trente damer posere på instagram eller facebook.  Det er forskrekkende lett å se trent og spretten ut – bare se her: 


Nei, jeg gadd ikke klippe bort alt surret rundt på bildet her. Vi har jo produkter til et helt fotball-lag her inne. Men som dere vet; bor vi for tiden hos svigers mens vi pusser opp. De er nordlendinger og jeg er meg. Ergo – folk som er svære i kjeften trenger mye såpe ;D høhøhø

 


Ut med trutmunnen- inn med magen, dra opp genseren og dra litt i flesket..

 

Faktum er at disse bildene lyver mer enn jeg liker å innrømme. Men fy fader for en deilig løgn!! 😀 I levende og bevegelig tilstand er det ikke slik magen min ser ut! Den er vel mer som en myk og god vannseng. En myk og god vannseng med et skrukkete rumpehull i midt i!


Jeg har med andre ord tre skrukkete rumpehull! Et bak med hår, et i ansiktet med dun og et midt på magen med lyse fjon. 

 

På dager eller i uker hvor jeg ikke har vært tro mot min sunne livsstil, hater jeg å se på slike bilder av meg selv. Jeg hater at jeg spiste den sjokoladen, drakk den Oboy’en eller trøkka i meg hele den kjekspakken til filmen.

Men på dager – og i uker hvor jeg vet at jeg har vært flink – spist meg god og mett på riktig mat – da bryr jeg meg ikke det døyt! Da synes jeg magen min er riktig så fin. Faktisk så deilig at jeg får lyst til å spise den opp! ;P 

Ha en flott dag mine kjære.

 

Love 

Skrukketrollet <3

 

 

Den grusomme praten

Da har jeg hatt praten med Ingelin!

Praten man egentlig ikke skulle behøve å ha med barna sine, men som man, i mine øyne, må.

Ingen barn i verden skulle behøvd å ha dette som en bekymring, de er barn! De skal leke, utforske og ha det gøy. Ikke være redd for ting og MENNESKER som kan gjøre dem vondt. 

Men den siste tiden har det stadig dukket opp flere saker i media. Saker som omhandler barnehageansatte som forgriper seg på barn. Det skjærer i hjertet og jeg grøsser over hele kroppen. Hvem i alle dager er det som kan finne på å gjøre noe slikt??! Hvem er det som er så syke i hodet sitt at de utfører slike grusomme handlinger?!!!

Jeg vet jo egentlig svaret. Vi lever i en syk verden! – og jeg tror ikke den har blitt sykere med årene – det er bare flere som blir tatt – og vi er flere som får vite om det.

Vi foreldre sender barna våre i barnehagen i god tro. Vi stoler fult og helt på alle som jobber der og vi er så takknemlige for innsatsen, lærdommen og oppdragelsen de gir barna våre – Jeg gjør ihvertfall det. Men sannheten er jo at det egentlig aldri er noen garanti. Man vet jo aldri egentlig helt.

Det er fryktelig trist og det er fryktelig ekkelt og tenke på – å vite – at dette faktisk er sannheten. Ikke minst for våre kjære barn – men også for de som jobber i barnehagen. Og i denne sammenheng – mannlige pedagoger og ansatte.  

Føler de seg uglesett? Føler de at vi som foreldre ser på de med skeptiske øyne – at vi ikke stoler på dem – at vi tror at akkurat HAN er en seksualforbryter? Det kan ikke være lett for de mannlige ansatte heller – som sitter igjen og gjør en fantastisk jobb – mens det i media florerer om pedofile menn i barnehager.

 

Jeg hadde uansett praten med Ingelin i går. Om at ingen voksne skulle leke hemmelige voksenleker med henne. Ingen voksne skulle ta på tissen hennes og ingen voksen skulle si at hun måtte ta på tissen deres. Jeg sa ordene med en kvalmende fornemmelse i halsen og Ingelin svarte og nikket som om vi pratet om fargestiftene i penalet. 

Hun blir fire år i sommer. Kropp, promp og tiss er fortsatt høyaktuelt – fortsatt morsomt. 

Jeg synes det er vanskelig. For de ansatte i barnehagen skal jo få lov til å hjelpe henne på do og tørke henne – og jeg vil jo ikke at min kjære lille datter skal skjemmes over kroppen sin.

Hun er snart fire år – hun SKAL løpe naken rundt på plenen i sommer og ikke vie nakenheten en tanke – hun skal kunne dusje med mamma eller pappa uten at det er rart.  Barna skal også få utforske hverandre. De KOMMER til å utforske hverandre! Se på hverandres tisser – fundere, undre, le og akseptere.

Men jeg må også lære henne at ingen voksne skal leke hemmelige voksenleker med henne eller noen andre barn! Det er ingen voksne som skal ta på tissen hennes og hun skal ikke ta på tissen til en voksen. Det er ikke lov!! Og hvis noen voksen spør henne om det – eller gjør det – så skal hun skrike så høyt hun kan og hun skal fortelle det til mamma og pappa. Til oss kan hun fortelle alt.

Jeg er nå supernøye når Ingelin vil fortelle meg noe, om det er en hendelse i barnehagen, om det er noe hun har ødelagt eller knust. Jeg blir aldri sint og takker henne ALLTID for at hun forteller meg det. Noen ganger spør hun om vi kan gå inn på rommet og prate alene. Når vi så setter oss ned kan det enten bare være tøysesnakk om promp – andre ganger kan det være om et barn hun har kranglet med i barnehagen, at pappa er teit – eller at jeg er dum.  

Jeg tar uansett hennes behov for å snakke med meg på høyeste alvor. For hun blir hørt og skal vite at hun alltid vil bli det. <3

Hva synes dere om en slik prat? Har dere hatt det med deres barn? Er jeg paranoid eller bør vi alle være flinkere til å ha denne praten med barna våre? 

God klem fra Iselin 


Fra Ingelin sitt første barnehage-år. Foto: Alessandra Langum

 


Foto: Alessandra Langum

 


Foto: Myrullpiken Landhandleri

 

 

Når livet blir snudd på hodet.

Se for deg at du er gravid for første gang. Nurket i magen vokser seg frisk og fin. Du gleder deg. Kan nesten ikke holde ut denne lange ventetiden. Kanskje er det vår med fuglekvitter og solstråler som bryter støvet som danser i luften- kanskje er det vinter og lette snøfnugg som banker på ruten. Du gleder deg uansett. Du lurer på hvordan han ser ut – eller henne. 

Magen vokser i takt med antall barneklær som ligger nyvasket og ferdig brettet i skuffer og skap, fødebagen er pakket og klar for lenge siden.  Hver kveld stryker du over magen – du snakker til den lille, lar h*n bli kjent med stemmen din, stemmen deres. Innimellom synger du litt – en godnatt-sang kanskje. Du kan nesten ikke forstå dette fantastiske vidunderet som har bo i din kropp. 


Illustrasjonsfoto hentet fra nett.
 

Du kjenner hver gang den lille kroppen hikker, hvert eneste spark, hver eneste bevegelse. Barnerommet står ferdig. Malt i duse farger eller med fargerike klatter. Vuggen, sengen, stellebordet, uroen, bleier, kluter, bodyer, klær, bamser og pledd – alt er klart! 

Magen din vokser i takt med at tålmodigheten synker. 

Plutselig en dag skjer det! Fødselen er i gang. Med hamrende hjerte – entusiasme, redsel, glede og adrenalin farer det avsted til sykehus med din kjære. Han kjører stressende men rolig – han har tross alt livets mest dyrebare skatter som last. 

Dere ser på hverandre med spenning i øynene – nå kjære – nå skjer det!! 

Fødselen er krevende men det går fint – dere har det fint – du og den lille. Han gråter. Ja , det ble en gutt. Du er så stolt, så lykkelig. Du ante ikke at det gikk an å elske et annet menneske så høyt – et menneske du knapt kjenner. 

Den lille skriker – det er et bra tegn.

Det er bare det at skrikingen aldri avtar – dagene går – uker – måneder. 

Hva er galt? Er det sånn her det skal være? Er det bare du som er en dårlig forelder som ikke takler et gråtende barn? DITT gråtende barn! Er det sånn her alle andre har det?  Er det slik det er å være småbarnsforelder? 

Dere tappes sakte med sikkert for krefter.

Det er et ork å være i barselgrupper – han gråter jo hele tiden. Det er et ork å dra på hyttetur med familien – det er et ork å være hjemme. 

Dere føler dere fortapt – hjelpesløse. Alle sier det vil gå over med tiden – men det gjør ikke det – det går aldri over og plutselig en dag får ditt lille barn et anfall – et anfall som gjør at den lille kroppen havner på sykehus. Din kjære øyensten er syk – alvorlig syk. 

I begynnelsen vil du ikke innse det , du fornekter fakta. Han ser da frisk ut? Men etterhvert som du ser ham vokse i takt med andre barn – ser du det. Han henger etter. Langt etter. På dette tidpunktet vet du ikke at din kjære sønn – det kjæreste du har, aldri vil klare å gå – aldri vil klare å snakke – aldri klare seg selv. Du holder ham bare hardt i hånden og lover at alt vil bli bra.


Tante Line og sondre 
 

Min kjæreste tante – Line Marie Guttormsen er denne hånden. Hun holder sitt kjære barn med myke varme hender – hun lover at hun alltid vil være der for ham, sin kjære sønn. Hun vet han aldri vil klare å gå selv , aldri vil kunne snakke. Hun vet at hennes lille gutt som straks fyller hele ni år – aldri vil klare seg selv. 

Gjennom min blogg – vil vi sammen fortelle hennes reise. Hennes reise som mamma til en alvorlig syk gutt – men også to friske barn. Gjennom drømmene – gjennom marerittene. Håpet, redselen. Lykken og de tunge – de altfor tunge stundene.  <3

 


Mine kjære <3
 

 

Stakkars russefant!

Dette innlegget er dedikert til årets russ! Eller, det er faktisk dedikert til årets russ OG de fremtidige! 

Jeg synes så vanvittig synd på dere!

Aldri før har det eksistert et så stort press på russen som det i dag.

Det er riktig nok ikke så altfor lenge siden jeg selv var russ – eller jo det er det. Det er 10 år siden!

Det var et stort press på den tiden også altså, men mye har skjedd iløpet av ti lange år.

Det skal være russebuss – ikke en sånn liten van eller en personbil – det skal være BUSS – helst sånn trekkspill-buss har jeg skjønt – det er toppen av toppen.  Denne bussen skal pusses opp og pimpes som om det skulle være snakk om ens aller første leilighet. Det skal være skinntrekk på setene, bar, spotter, discolys, parkett på gulvet, linjer i taket, noen har til og med hatt boblebad og hva verre er – for å ikke snakke om anlegget. Du kan ikke kjøre BUSS uten det feteste anlegget. Kostnadene er store – jeg mener; det må jo koste en formue!


Bildet er hentet fra Dt.no og er av årets russebuss i 2012 – Denne kostet jentene 1,3 millioner!
 

Heldigvis er man mange på en slik buss, man jobber hardt i lang tid for å tjene penger. Egeninnsats og dugnader. Pluss noen foreldre som bidrar sterkt. 

Vet ikke hva en slik buss koster totalt. I en artikkel VG publiserte i 2008 kom det frem at en av bussene endte på totalt 1,7 millioner kroner! 1,7 millioner! Det er jo helt sinnsykt!!!! Si at gjennomsnittsbussen ligger på rundt 1 million kroner.  Og da er ikke det “egentlige navnet” avslørt enda.

For alle må jo ha et dekknavn den første perioden. Bussen blir designet under dette dekknavnet – klær, jakker, capser og diverse blir kjøpt inn med “fake” logo for å ikke røpe det egentlige temaet. 

Dra meg kjønnshåra! Det er jo helt vilt!!!

For å ikke nevne klasseskillene som blir skapt under denne sinnsyke tiden. 

De som har råd og de som er kule nok får være med på en buss – de andre, de får finne seg noe annet.  

Å det å finne seg noe annet – det er minst like fett det, hvis det ikke hadde vært for mobbingen mange av disse ungdommene blir utsatt for. Mobbing fra de som sitter i trekkspillbussen sin og synger til sin egenproduserte russelåt som har kostet ytterligere 40.000 kr. 

De stille blikkene, fnisingen, narringen, kommentarene bak ryggen – det faktum at man ikke blir respektert og akseptert som russ fordi man ikke er med i den “kule gjengen”.

Gudene skal vite at jeg ler høyt av de som behandler sine medelever slik. Både gutter og jenter. Jeg sier ikke at alle som er så “heldige” å få være med på en slik buss er nettopp slik, men det er ikke til å legge under en stol at veldig mange er det.

Til dere vil jeg si: TA DERE SAMMEN! Dere er ikke ferdig på skolen engang! Vis respekt og forståelse. Feir russetiden din, nyt den – men la andre russ få gjøre det samme! Ikke ødelegg en så vanvittig morsom og magisk tid for andre. Du vil ikke være en slik person. DERE vil ikke være sånn og ser du andre som oppfører seg slik – sett ned foten. Vis litt vagina/eller baller om du vil. 

Og til dere som ikke er på en av disse store bussene. Gudene skal vite at jeg heier på dere, enten dere frivillig har valgt å ikke være med en eller ei. Kos dere med vanen deres, personbilen, sykkelen eller bare bena dine hvis du ikke er på en buss i det hele tatt. Ikke la NOEN andre få ødelegge denne vanvittig morsomme og magiske tiden dere har i møte. Og gjør heller ikke narr av de som har brukt mye penger og tid på en stor russebuss – mange har faktisk gjort en vanvittig stor innsats for å kunne få til dette. 

Og for all del husk kjære russ;  at russetiden ikke er hele livet. Den varer tross alt kun i 17 dager. 17 Dager er ingenting i forhold til resten av livet deres.

Jeg ønsker dere alle en fantastisk russetid – kos dere – nyt – le og dans, men ikke bli en brikke i en tragisk statistikk over overdose, overgrep, vold eller død.  Kjør forsiktig – respekter sjåføren – drikk med måte – ta vare på hverandre og viktigst av alt – TA NEI FOR ET NEI!

Hilsen Rødrussen 2006 i verdens feteste lille van 😀

xoxo PowerPfffffffft Girls XD