Iselin Guttormsen

Jeg er målløs, takknemlig og sjokkert.

Jeg er så vanvittig takknemlig for all støtten jeg har fått etter forrige innlegg. Jeg hadde aldri trodd det skulle røre ved så mange og jeg retter en stor takk til alle kommentarer, telefoner og meldinger fra dere alle, ukjente som kjente  – dere er fantastiske og jeg er heldig som har dere rundt meg. Dere aner virkelig ikke hvor mye godt det har gjort for meg!  <3

Men like etter takknemligheten lusker dog sjokket. For jeg er sjokkert. Sjokkert over hvor mange av dere som kjenner seg igjen, som har gått igjennom det samme. Jeg blir trist i hjertet av å vite at så mange sliter med forskjellige ting. Om det er grunnet en vanskelig jobbsituasjon, en vanskelig sjef eller ledelse og kolleger, ting på hjemmefronten eller personlige utfordringer har ingen betydning. Uavhengig grunn, er det like hardt, brutalt og vondt når man først treffer “veggen”. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ante ikke at så mange “kjente” fjes i min krets har slitt -og sliter med det samme. Jeg ante ikke at så mange hadde liknende skjelletter i skapet. Det virker nesten som en ny folkesykdom – og det bør taes alvorlig!

Vår vakre lille sjel og vår komplekse lille hjerne har vist seg for meg å være skjørere enn hva jeg noen gang kunne forestilt meg. Plutselig har jeg liksom mer forståelse for de som blir lagt inn på psykiatrisk eller som rett og slett går på en klikk. På feil sted og til feil tid så er det ikke så forbaska mye som skal til før man blir satt ut av spill. Det har jeg selv smertelig erfart. 

Jeg har fått så utrolig mange varme ord fra dere og setningen som til stadig dukket opp var: Det blir bedre – tro meg – det vil bli bra igjen! 

Jeg måtte selv stå face to face med denne frykten, med denne kvalmende søla opp til haka – før jeg klarte å se at dette skal jeg ta lærdom av. Jeg skal aldri la en eneste person ta knekken på meg igjen – jeg skal aldri la en eneste person ta kontroll  -over livet mitt eller helsa mi – aldriI!

Jeg vil spesielt takke min gamle PT – Bjørn Nilsen som ringte meg umiddelbart etter forrige innlegg og viste sin bekymring og som har tilbudt seg å hjelpe meg -hjelpe meg med å finne lysten tilbake, finne energien min til å trene igjen, føle mestring – hjelpe meg med å få lysten til å leve livet slik jeg bør – slik jeg fortjener. Du er levende engel! Jeg gråt i lettelse og glede leeenge etter vi la på røret. Om bare flere var som deg <3

Jeg skal klare å dra meg opp av denne gjørma . Tid – ja det vil det ta – men jeg skal klare det  – jeg lover <3

Iselin <3

Jeg sukker tungt for meg selv i det jeg lar fingrene danse over tastaturet i dag. Jeg har ikke skrevet på lenge og det spiser meg litt opp innvendig. Jeg kan fortsette å late som ingenting og plutselig skrive et innlegg som om ingenting har skjedd, men det ønsker jeg ikke. 

Jeg føler at jeg skylder dere som faktisk er så søte og titter innom her – en forklaring. Jeg skylder dere å være ærlig – jeg skylder meg selv å være ærlig!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For en god stund tilbake ble jeg sykemeldt – ingen alvorlig sykdom i den forstand – men jeg gikk på den klassiske veggen! Sånn skikkelig! Masse overtid, oppgaver som krevde mer enn bare meg og frister som krevde mer enn kun noen dager. Alt jeg har drevet med har jeg gjort etter beste evne – men kroppen sa plutselig stopp. Jeg har kjent på stress en hel del ganger før – og mestret det – men denne gangen smalt det.

Jeg begynte jevnlig å miste synet på venstre øyet. Jeg hadde massiv hodepine dagen lang, svimmelhet og kvalme. Jeg begynte å miste hår og jeg fikk hemoroider. Ja du leste riktig! Hemoroider. Jævla stresskuler i rumpa liksom!! 

Jeg har aldri hatt det før – jeg fikk det ikke engang under fødsel – men nå fikk jeg det plutselig -ut av intet!!

Søvnløse netter var et faktum og jeg hadde helt vanvittige mareritt! Jeg våknet utslitt, uten energi og uten lyst. 

Jeg ble sykemeldt – og jeg følte meg så dum. Jeg har aldri vært sykemeldt med mindre jeg har hatt omgangssyke og influensa og nå skulle jeg – JEG – være en av de som ble sykemeldt pga stress? Det høres så patetisk ut – men det er et faktum. Matinntaket ble mindre og psyken værre.

Det ble så stilt spørsmålstegn ved min sykemelding og det ble sendt inn motstridelse på denne fordi jeg var aktiv på sosiale medier og hadde en blogg. Bloggen som jeg ikke tjener et eneste øre på, men som har vært som en dagbok for meg – ble plutselig noe jeg fryktet.  Ville det se feil ut om jeg blogget i ny og ne – at jeg trente? Ville det se feil at jeg i det hele tatt prøvde å leve så normalt som mulig for å komme meg på beina igjen? For gudene skal vite at ja – jeg lever selvom jeg er sykemeldt – Jeg puster – jeg går på do – jeg har sex og jeg har til og med ledd!

Det gikk så langt at jeg avlyste alle turer og eventer jeg hadde planlagt. Jeg avlyste utdrikningslaget til en av mine godeste venninner. Turen var betalt og vi skulle til Marokko! Jeg gledet meg så vanvittig – jeg trengte en slik tur nå. Jeg var redd. Jeg ble hjemme. Jeg gråt.

Jeg avlyste bursdager, sluttet å skrive her inne , sluttet å trene -og sommerlåta som jeg snart skulle vært ferdig med har jeg kuttet helt ut. Jeg har avlyst så mye den siste tiden – jeg har avlyst å leve. 

Det har vært fryktelig tungt. Tom kjenner meg ikke igjen og det gjør ikke jeg heller. Heldigvis har jeg solstrålen min Ingelin. For henne har jeg alltid pokerfjeset på – og det hjelper – for jeg må opp av sengen – jeg må leve – med henne. 

Min tilstand er en bagatell i forhold til verdens kriser – men for meg har det vært en ekstrem personlig krise – Jeg trodde aldri at jeg skulle la noe ødelegge meg som dette. Sommeren er her og jeg har bare låst meg inne. Lest andre blogger i mørket – herregud så mye tragisk! Er jeg virkelig med på dette sirkuset? Er jeg også bare en tragisk blogger? Kan jeg i det hele tatt synge? -Jeg vet ikke – jeg har mistet lysten på å lage musikk. 

Jeg er nå ved et veiskille – skal jeg fortsette å ha det slik – eller vil jeg gjøre det jeg kan for å få det fantastisk igjen? Jeg har valgt det siste. Jeg skal opp og frem og ikke la noe eller noen ødelegge for meg! Jeg kjenner at det krever en hel del, mer enn hva jeg kan gi akkurat nå. jeg vet ikke helt hva jeg må gjøre – men jeg skal gjøre mitt beste. Jeg har en fantastisk datter og samboer. Jeg har en fantastisk familie og fantastiske venner. Huset begynner å nærme seg et sluttresultat og jeg skal gjøre alt jeg kan for å nyte alle disse herlige tingene helt frem til jeg blir frisk.

Jeg har mye jeg vil fortelle dere – og gleder meg til å dele alt med dere igjen <3

Jeg klatrer sakte med sikkert oppover igjen – så takk for at dere fortsatt følger <3

Ha en nydelig regnværsdag – den skal nytes etter beste evne <3

kliss og klass – Iselin <3

Innlegget er sponset og inneholder reklame.

Herregud jeg vet ikke hvor jeg skal starte! Annet enn at engler faktisk finnes!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet det! Jeg har sett en, jeg har møtt en!!

Som mange av dere vet, har håret mitt vært gjennom en del farger det siste året. Jeg har følt meg fresh og fin og det har vært utrolig gøy. 

Men det er ingen hemmelighet at det har gjort skade på håret mitt. All den kalde fargingen, blekingen samt et enormt stress har ført til slitasje og knekte hårstrå. jeg valgte derfor å gå tilbake til min naturlige hårfarge som brunette ( eller naturlig og naturlig fru blom – jeg har vel egentlig en sånn nitrist kommunebrun farge, men høres jo litt mer flott ut med brunette eller nøttebrun – ja vi sier det da – at jeg egentlig har en naturlig nøttebrun hårfarge! ). 

Jeg måtte klippe av meg mesteparten av håret, så ikke skadene skulle spise seg oppover. 

Jeg liker kort/halvlangt hår. Jeg gjør det! Men når håret på toppen også måtte klippes følte jeg mer som Mc Gyver – en småfrekk hockey liksom – i nøttebrun farge vel og merke!

Jeg kunne latt være å klippe meg så kort, men jeg vil så gjerne at håret skal vokse friskt og sterkt ut igjen.

Men så kommer man til et punkt hvor sveisen ikke er like fin lenger, sånn halvlang hockey på en måte. Skal jeg danse meg gjennom sommeren med en slik sveis? Det blir jo lengre etterhvert. Eller skal jeg klippe det opp igjen? Ha det skulderkort gjennom hele sommeren? 

Én ting er sikkert! Jeg vil spare, spare til et langt og sunt hår, men jeg føler meg absolutt ikke fresh slik tingenes tilstand er nå.

Det var da jeg møtte henne – engelen. Vakker som få, med verdens søteste smil og myke lyse lokker. Jeg kan hjelpe deg sa hun – og herregud som hun har hjulpet meg!!

Merethe <3

Ved Pure Beauty på Frogner i Oslo – hvordan skal jeg få takket deg? Med Hairtalk extension har du virkelig utøvd magi! 

Du har gitt håret mitt livet i gave! 😀

FØR!

Ja dere ser hva jeg mener?! Litt småkrise! 

Heldigvis møtte jeg engelen Merethe og heldigvis åpnet himmelen ( Les: Hairtalk! ) sine porter for meg! 

Jeg kunne blitt gladkristen av mindre! <3

Altså det kiler i tissen av å se mitt eget hår nå!

Jeg kan ikke beskrive hvor fornøyd jeg er med Hairtalk extension! Dette har reddet sommeren min! 

Men med extensions krever også god behandling. Jeg er derfor nå blitt utstyrt med det beste verktøyet og den beste pleien, både for løshåret og for mitt eget hår.

Og…I shit you not!… Jeg håper virkelig dere ser mitt fullstendig ærlige forsøk på å dandere et nydelig produktbilde!

Avslappede børster i en eng av Hairtalk..

Frekk detalj med børste i giv akt oppå en krukke med nydelig hårkur. For å ikke nevne  refleksjonene i glassbordet! Hett? Jeg vet 😀

Så mine kjære lesere –  følg med fremover og følg Hairtalk Scandinavia på facebook og Hairtalk Norway på instagram – kanskje får du møte en engel du også 😉

Küsschen – Iselin <3

Foto: Alessandra Langum for X-life

Ok, jeg er offisielt tidenes værste blogger!

Jeg tror egentlig aldri det har gått så lang tid uten at jeg har skrevet et eneste ord før og da det som regel er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse gjør jeg nettopp dette! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Unnskyld! Tilgi meg! Det er jo bare det at det skjer så mye om dagen. 

Sommeren er endelig her! 

Og jeg skal virkelig ikke klage, dette er en fantastisk årstid, men jeg sliter så djevelsk om natten! Viftene vi kjøpte i fjor ligger pakket ned et eller annet sted. Vi må kjøpe nye. Jeg orker ikke lete. 

Uheldigvis ligger vi tre i et klamt lite anneks , heldigvis ligger vi i et anneks vi bare kan sove med hele døra åpen natten gjennom. Ingelin sover urolig, jeg mener sånn virkelig urolig!! Hun kommer som regel inn iløpet av natten, kryper opp i senga vår og sover i alle verdens retninger. Altså hun reiser seg opp og står og sover i senga liksom! 

Hun er klam, jeg er klam og Tom – stakkars mann, han har jo innebygd ullundertøy på seg året rundt, så han strisvetter! 

Den ekstreme varmen har kun vært i noen få døgn og jeg har allerede hatt Ingelin´s klamme rumpeballer i fjeset,  klamme tær i rumpa og slag i brystet. Det er fullstendig kaos om natten om dagen. I morgen er jeg nødt til å kjøpe vifter – i fleng!! Samt saueklipper – til Tom. 

Bildet er fra i fjor. Same same but different! Folka mine er som dere ser rause på plassen ( i fjor som i år ). For ordens skyld: Stripa til høyra er plassen min. 

Sov så godt dere kan <3

Jeg lover å finne blogg-spiriten igjen! 

Takk for at dere holder ut! <3 

Guten nacht!

Küsschen von Iselin! 

Ja helt seriøst, jeg har begynt på videregående skole igjen..

Eller…det føles ihvertfall slik.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tv serien SKAM har gått en stund på NRK3 nå. Den siste uken har det florert med spøker på sosiale medier om at William må svare Noora!!!

Folk er ivrige, folk følger med, folk kan nesten ikke vente og jeg bare: Hvem er William? 

Min nysgjerrighet tok for noen dager siden overhånd, jeg bare måtte inn på nettet og se. Jeg begynte på sesong 1, og fra og med dette sekund ble jeg tatt 13 år tilbake til videregående!!

Følelsene som har hamret i hjertet mitt de siste dagene har vært skremmende like for 13 år siden. Den intense nyforelskelsen, sjalusien, de flaue øyeblikkene, usikkerheten, kroppspresset, forventingene, russetiden – ALT! 

Jeg henger jo litt etter så jeg får ikke sett episode 10 av sesong 2 før i morgen på nett. Det er vel denne episoden som bringer meg i ” WILLIAM SVAR DA” modus. jeg har aldri vært avhengig av noenting som helst, men når serien er over tror jeg faktisk jeg må begynne på av-venning! Herregud for en fantastisk serie! 

Jeg elsker karakterene, jeg elsker storyen og jeg elsker budskapene!!

Men “SKAM” er ikke kun en utrolig morsom og bra serie. Den er så vanvittig viktig!! Den retter søkelyset mot så utrolig aktuelle problemstillinger ungdom i dag møter på. Serien burde så absolutt bli pensum på skolen!! Den tar for seg så mange temaer og det vil ikke finnes ÉN person som ikke vil kjenne seg igjen samtidig som den er forebyggende. Den vil bety mye for elevene og den vil bety mye for lærerne. 

I kveld klarte jeg ikke vente til etter barneTV med å se resten som jeg enda ikke hadde sett:

Ingelin begynte etterhvert å fake feber for at jeg skulle gi henne oppmerksomhet #dårligmamma #avhengig #SKAM <3 <3 <3 

For de av dere som heller ikke har sett enda, klikk dere inn her! 

Ha en nydelig torsdagskveld!

Iselin <3

Min Ingelin <3

Få ting i livet, jeg vil våge å si, ingenting, kan måle seg med det å bli med mamma. Jeg er nok ikke alene om å si -og føle, at det er det største jeg noen gang har opplevd.

Da jeg gikk gravid snakket vi mye om navn, hva skulle navnet være om det ble gutt og hva skulle det bli om det ble ei jente.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen har stusset litt over navnvalget og noen synes kanskje at det er litt rart at vi valgte ut et navn som var så likt mitt eget. Men Ingelin er et navn som i vår familie har stor betydning.

Min farmor og farfar fikk i sin tid fem barn. Fire gutter og én jente. Ei nydelig liten tulle med rødskjær i håret og gode kinn. Hun var som jenter flest når hun var liten, bortsett fra én ting. Hun var syk. Veldig syk.

I en alder av 6 år gikk hun bort etter en lang kamp mot leukemien. Hun het Ingelin, min tante, som jeg aldri skulle få muligheten til å møte.

På den tiden snakket man ikke åpent om sorgene man bar på. Jeg har en følelse av at det var tabu.

Man fikk ikke utspring for følelsene sine, hjelp til å komme seg videre, snakke med andre i samme situasjon eller snakke med profesjonelle fagfolk. Sorgen måtte man nesten bære på alene og takle alene.

Å miste et barn må være det værste som kan skje en forelder. Det finnes ingen rettferdighet i det. Å det å ikke kunne ha mulighet til å snakke om det eller bearbeide sorgen i etterkant må være fryktelig vanskelig.

Mennesker takler situasjoner i livet forskjellig, det må man bare akseptere. Noen vil sørge i fred, andre har behov for å snakke om det. Begge deler er i mine øyne forståelig.

I dag er det blitt lettere å være åpne om følelsene sine, det er mer akseptert.

Det er også flere menn som åpner hjertet sitt, også i det offentlige rom. Det er befriende å se og jeg har stor respekt for de som velger å gjøre dette.

En av disse mennene er blant annet Magne Helander, en mann som har inspirert og åpnet øynene mine på så mange måter. Hans historie har fått meg til å sette pris på det jeg har.

For tiden har vi jo ikke noe eget hus å bo i, egne rom eller eget bad. Vi har har ikke noe eget hjem. Men vi har hverandre og det er ,såre enkelt, det aller viktigste.

Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat fra Magne.

“Om alt var over i morgen, hva av det rundt deg vil du savne? Hva vil de rundt deg savne av deg? – Fort deg, ikke kast bort tiden, det er øyeblikket nå som gjelder” – Magne Helander.

Ta vare på hvert sekund. Ta vare på deres historie. Vær takknemlig for det du har. Fortell menneskene som omringer deg , hvor mye de betyr for akkurat deg! Si jeg elsker deg! Det er så godt! Og det er så utrolig deilig å høre <3

<3 Iselin & Ingelin

Det er ingen hemmelighet at pornografien er med på å skape et urealistisk bilde av kvinnekroppen, mannekroppen, sex og nytelse.

Unge mennesker såvel som voksne dykker ned i pornografiens verden og får et forvrengt bilde av hvordan ting skal høres, gjøres -og se ut.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bildet er hentet fra nett
 

Dette bildet finnes på flere sosiale medier. Det forteller hvordan en kvinne skal se ut under en seksuell akt med doggystyle. Har ikke sett dummere bilde i hele mitt liv!

Dette gjelder begge kjønn, det er jeg helt klar over, men det er ikke til å legge under en stol at det som oftes er mannen som er den dominante, mens kvinnen kun er et objekt. Et objekt for nytelse, for mannen! ( Jeg snakker nå om heterofil sex, for ordens skyld )

Det er ofte mannen som bestemmer stillinger, kaster de stakkars damene hit og dit, bestemmer tempo, rytme og hva han vil at skal kvinnen skal gjøre og kvinnen, ja hun gjør som mannen sier.

Som jente har jeg selv kjent på presset rundt sex.

Hvordan man skal se ut under akten, hvordan man skal høres ut, hvordan man skal gjøre ditt og hvordan man skal gjøre datt. Og nesten alltid handlet det om å gjøre gutten fornøyd, være den kule, gærne, dirtye jenta.

Nå som jeg er voksen og stoler på meg selv og kroppen min, vet jeg hva JEG vil ha!

Jeg er så lei mannfolk som tror de er guds gave til kvinnen og som tror de vet hva vi liker.

Hvis vi ikke liker det de vil at vi skal like, så er vi kjipe og dårlige i senga, for jentene i pornofilmene ser tydeligvis ut til å like alt og godta alt mannen gjør.

Jeg vil derfor komme med et par punkter jeg føler er nødvendige å belyse.

NB NB! det er mulig mange jenter har motsatte meninger og det respekterer jeg, men synes allikevel det er viktig at folk forstår at man ikke er unormal eller kjedelig dersom man ikke liker nedenfornevnte punkter.

1) Nei, sæd er ikke godt! Pornografien kan få det til å se ut som om dette sekretet virkelig er toppen av kransekaka. Som en deilig saus av melis som bare alle jenter dør etter å få i munnen, på puppene, på rumpeballa, i fjeset eller øyet.

2) Nei, å få den inn bakdøra, toern, kall det hva du vil, er ikke så himmelsk som pornografien skal ha det til. Jeg har full respekt for de som faktisk liker det, men der dritten kommer ut vil jeg ikke at noe annet skal inn.

3) Julefinger’n er heller ikke en favoritt! Hvis en jente ikke vil ha en finger i rumpa så vil hun ikke! Hvis man som mann gjør dette uten tillatelse, så håper jeg han drar ut finger’n seende ut som en snickers på pinne!

4) De fleste stillinger man kan finne i pornografiens verden er som regel ikke så digge. Hør med partneren din om hva hun faktisk liker, så slipper du som mann og drite deg ut å tro du er en Gud i senga, når du i virkeligheten heller kunne jokket på en vegg, og hun slipper å fake at det er deilig.

5) Pupper er faktisk noe ømt, ikke klem de i stykker som om de er ballonger med potetmel i.

De skal bli – om de ikke allerede er blitt, herja med nok, av spedbarn. Og nei, jeg sleiker ikke på mine egne bryster med mindre du som mann klarer å sleike din egen pung, så digg er det ikke.

6) Ikke lugg tak i håret hennes med mindre du vil ha en springskalle, og ikke dytt ansiktet hennes ned mot skrittet ditt. Hvis hun vil ned dit, så gjør hun det av egen fri vilje!!

Kvinnekroppen er noe fantastisk. Den er vakker! For guds skyld, ikke korriger henne når dere holder på. Ikke forvent at hun skal se ut som en pornostjerne.

Nyt jenta di og nyt at hun koser seg, uansett hvordan hun ser ut under akten.

For når sant skal sies, så ser dere ikke så forbanna pene ut mens dere holder på dere heller.

Den kommende tekst er hentet fra Anastasia Alesté Michaelsdotter . 

Den er så bra at den fortjener et eget jævla innlegg. Jeg reposter det derfor her, slik at enda flere kan få med seg dette viktige budskapet. Jeg tar av meg hatten for denne dama <3 Del gjerne – for feminisme er så mye mer enn “kverulante rødstrømper”.

Till alla som frågar varför jag är feminist.

Patriarkatet lärde mig att jag ska skaffa en man. Feminismen lärde mig att jag får träffa vem jag vill, om jag vill. 

Patriarkatet lärde mig att hålla käften om min våldtäkt, och att jag får skylla mig själv. Feminismen lärde mig att våga berätta och bearbeta. Feminismen lärde mig även att det inte var mitt fel. 

Patriarkatet lärde mig att jag ska vara tyst och söt. Feminismen lärde mig att peka finger och stå upp för mina rättigheter.

Patriarkatet lärde mig att män gillar naturliga tjejer, men att jag är ful utan smink. Feminismen lärde mig att skratta åt det.

Patriarkatet lärde mig att det var synd om männen som slog min mamma. Feminismen lärde mig att det inte var synd om männen. 

Patriarkatet lärde mig att jag är en äcklig slampa för att jag älskar sex. Men att jag är en dryg fitta om jag säger nej. Feminismen lärde mig att jag ska knulla så mycket, och så lite jag vill. 

Patriarkatet lärde mig att jag ska sträva efter männens bekräftelse. Feminismen lärde mig att bekräfta mig själv.

Patriarkatet lärde mig att jag är en patetisk jävla slyna. Feminismen lärde mig att jag är en stark och självständig individ.

Patriarkatet lärde mig att de tyckte skyltdockorna var äckliga, men att jag var äcklig om jag inte såg ut som dem. Feminismen lärde mig att min kropp, den är min.

Iselin <3

Hipp hipp, hurra!! For en fantastisk dag! 17 mai er fabelaktig og for oss i tyske folkedrakter er det ekstra deilig når solen skinner slik den har gjort i dag.

Jeg orker dog ikke å styre så mye rundt 17 mai og når man ikke har et eget hjem, roer man ihvertfall helt ned. Jeg gleder meg enormt til neste 17 mai – hvor vi kan ha dekket frokostbord i vårt eget hjem – gå i tog her i Åros og være med på lekene for å så tusle hjem til huset og nyte resten av feiringen der. 

Folk tror det kanskje ikke – at jeg – som i meg selv er et vandrende virrvarr av et sirkus, som elsker folk og leven – faktisk ikke orker dette på 17 mai. Jeg gjør ikke det. Trange folkemengder – kø, utålmodige og tissetrengte barn som søler ut drikken i glassene ved uhell. Nei – jeg orker det ikke i lengden. Jeg orker ikke stappe meg selv inn i et overfylt lokale – hvor barna iløpet av ventetiden både er blitt grinete og trøtte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Misforstå meg rett. Jeg elsker liv og røre og jeg elsker å se at byen bugner av festglade mennesker i finstasen sin. Men jeg elsker også å kunne nyte godt selskap på et sted hvor man har litt albuerom. Hvor man ikke må krype under bordet for å komme seg på do og hvor barna kan løpe fritt rundt og leke mens man selv nyter deilig mat og noe godt i glasset. 

Vi har funnet et slikt sted!

Et sted hvor plassen og “dansegulvet” er stor, hvor maten er nydelig og desserten magisk. Et sted hvor dugnadsånden og engasjementet hamrer, hvor happyour på is for barn under 15 år er en realitet. 

Det er kanskje ikke det mest luksuriøse stedet, men det har sjel og det har varme. 

Med livemusikk, sol og godt selskap kan selv gråstein bli til gull!

Takk til Drammenselvas venner som år etter år bidrar til fantastisk 17 mai stemning på elvekaféen! Vi rett og slett elsker dette stedet! <3

Min farmor og bestefar – Ingelin sine oldeforeldre  – som hun har pyntet for anledningen med verdens vakreste ugress 😀 <3 

Hun har begynt å posere!!!

17 MAI – i dag var du ekstra vakker! 

Küsschen <3

Det blir hyppigere skrevet om disse såkalte “designerunderlivene”. Stadig flere unge jenter, helt ned til 15 års alderen bestiller konsultasjoner fordi de ønsker å operere og endre utseende på sin lille tissekone. Folk er i sjokk, og det har de all grunn til  – presset rundt skjønnhetsidealet har nådd nye høyder og det er skremmende – men er jeg overrasket? Ikke det spor!!! 

Dette har pågått lenge og det vil bare øke.

Mange sier de forstår de som gjør det av praktiske grunner  – hvis man har smerter osv – men å operere tissen kun for skjønnhetens sin skyld. Nei det er for drøyt! 

Det er paradoksalt at andre skjønnhetsoperasjoner er mer godtatt. Pupper, mage, nese, lepper – you name it – det er liksom greit. Å skjære i bryster, skalpere nesa og kjøre en stang inn i magen for å fjerne fett – det er “vanlig”, men å skjære i tissen – da begynner vi å åpne øynene! Jeg våger å skrive dette fordi jeg selv har operert puppene – brystreduksjon – dog av helsemessige og psykiske plager rundt dette med store bryster – men likevel: jeg har lagt meg under kniven.

Skjønnhetsidealet og kroppspresset har ikke nå gått for langt – det gikk for langt for jævlig lenge siden!!!

Dette er en av mange konsekvenser forårsaket av blant annet pornobransjen og moteindustrien i tråd med våres egne syn på det perfekte. 

Jeg er klar over at skjønnhetspresset og jaget etter den perfekte kroppen, det perfekte livet – det perfekte underlivet gjelder begge kjønn, jeg vet det, men det er ingen hemmelighet at skjønnhetspresset allerede sår sine første frø i tidlig alder hos jenter.

Vi blir ofte omtalt som søte og vakre, nydelige i kjolene våre – små prinsesser! Gutta er de tøffe og kule. 

Jeg arresterer meg selv også – Ingelin er en kruttønne av ei liten dame, morsom og snakkesalig, danser og rocker, løfter tunge steiner og får jord under neglene, men jeg duller veldig mye rundt denne “søte lille prinsessa mi” oppdragelsen. 

Vi foreldre har et enormt ansvar! Vi kan ikke legge all skylden på pornobransjen og moteindustrien. Barn og unge mennesker plukker opp ALT vi foreldre sier. 

En mor som snakker høyt om dietten sin og som spiser suppe mens resten av familien spiser kjøttboller og poteter – hvilke signaler gir det?

En far som kommenterer hvor flotte damene på TV er – hvilke signaler gir det? 

Vi mener ikke noe med det – vi foreldre – jeg husker det selv som ung tenåring. 

Mine foreldre mente jo ikke noe vondt når de pratet høyt om hvor viktig riktig kosthold er – og når vi fikk med oss at mamma var misfornøyd med kroppen sin. Heller ikke pappa som stadig kommentere susselussene på værmeldingen var nok klar over hvilke singnaler han sendte til tre unge jenter som allerede da ønsket å være like pen som damene som pappa påpekte var vakre.  

Jeg gjør samme feilene selv – står foran speilet – ser kritisk på damen som ser tilbake, tar tak i gladfettet på magen, nikker til meg selv og erkjenner at: ja – nå må jeg skjerpe meg! At Ingelin sitter på doen ved siden av, dingler med bena og følger med på hver eneste mine jeg lager, hver eneste bevegelse jeg gjør, hvert eneste stryk over magen – det får jeg ikke med meg. Og jeg skammer meg – skammer meg over at jeg som vet såpass – glemmer såpass! 

Poenget mitt er at det skjer, enten vi mener det eller ei – og barna våre – ja de får det med seg – tro meg – de får det med seg. Hver eneste lille ting! Så er jeg overrasket over at unge jenter i dag ønsker å operer underlivet sitt? NEI!!! Aldri i havet om jeg er!! 

Kroppspresset er som en usynlig sykdom og ofte er det vi selv som er de største smittebærerne.

Til og med Svein er blitt et offer for skjønnhetsidealet..
 

Ha en strålende fredag!

Iselin <3