Dette innlegget er til deg som tror at din måte å leve på, din måte å tenke på og oppdra på – er den mest riktige eller eneste rette. Denne er til deg som er overdrevent feminist, til mannsjåvenisten og til deg som skal ha en mening om absolutt alt!

Jeg er ei jente!! Jeg er en dame – en kvinne!!

Jeg er en datter, en søster og en mor!

Jeg er en kusine, venninne og barnebarn.

Jeg kan vandre i høye heler og ta sklitaklinger med fotballsko.

Jeg kan synge fine viser og brøle banneord.

Jeg liker å være feminin og jeg liker å være tøff.

Jeg liker å vise mine beste sider både hva gjelder det ytre og indre – men jeg tør også å vise mine dårlige.

 

Som kvinne og mamma til to jenter – tenker jeg mye på hvordan jeg ønsker å oppdra barna mine til å bli selvstendige, stolte og selvsikre individer. Jeg føler dog denne såkalte likestillingsdebatten for lengst er blitt misforstått. Den tar liksom av i en litt feil retning. For likestilling handler om likeverd og ikke likhet!!!!

 

Vi er alle enige om at vi ønsker det beste for våre barn. Og vi er alle enige om at vi ikke må sette barna våre i bås ut ifra hvilket kjønn de er. Det bør ikke være rosa eller blått, jentete eller guttete, vakker eller tøff. 

I dagens samfunn har vi mye fokus på hvordan vi ikke skal umyndigegjøre jenter ved å objektivisere dem som små nydelige prinsesser og vi skal ikke presse på guttene våre den tøffe og kule rollen som ikke bør vise følelser. 

Som kvinne og mamma til to jenter er det naturlig for meg ( i denne omgang ) å prate om jentene i vårt samfunn.

 

Licensed from: dolgachov / yayimages.com

 

Jeg har alltid likt å pynte meg. Jåle meg og føle meg fin. Jeg har alltid likt å være feminin – men jeg har også alltid likt å oppføre meg slik jeg vil – si mine egne meninger og drive med den idretten jeg vil.  Jeg ble en fotballjente. 

Jeg elsket fotball og gjør det fortsatt – lagånden, konkurranseinnstinktet, følelsene, gleden og råskapen. Som jente hadde jeg ikke sjanse mot gutta hva gjaldt hurtighet og styrke. Og etterhvert som min feminine side vokste i takt med puppene, var det vanskelig å sette seg ordentlig i respekt på banen. Jeg var jo bare hu sminkedolla med store pupper.

Jeg hadde liksom bare et valg – bli god og skikkelig tøff. Tøff i taklinger og gi infaen! Og jeg ble tøff og det å gi faen var ingen kunst. Jeg sminket meg, ordnet meg, ga alt på banen, taklet, brakk bein , banna og kjefta, oppmuntret og lo – og viktigst av alt: Jeg koste meg!!

Jeg fikk dog ofte høre det – hvor teit det var at jeg sminket meg – at jeg ikke burde trene i for trange topper – for puppene mine syntes sånn. Hvor jålete det var med kunstige negler og jeg ble ofte sett rart på når jeg trappet opp på skolen med treningsbagen på ryggen og med høye hæler på føttene.

Fra mine glansdager… hehe

 

Min brutale ærlighet, banning og fotballen passet liksom ikke sammen med min feminine side ifølge omgivelsene rundt meg. Jeg følte ofte at jeg måtte tone meg ned litt – ikke være så jålete – så “jentete” – for da ville folk himle med øynene bak ryggen min eller gjøre narr av meg. Og tro meg: folk slang med leppa om de merkligste ting. Både bak ryggen min og rett i fleisen . De var rett og slett stygge. Både de siste årene på barneskolen, på ungdomskolen og videregående.  

Nå som jeg selv er mamma vil jeg gjøre alt i min makt for at mine jenter aldri skal la seg tråkke på. Ingen skal fortelle dem at de hverken er for mye eller for lite. De skal være akkurat den de selv ønsker å være og de skal være stolt av det.

Omgivelsene rundt meg nå er livredde for at jeg skal umyndiggjøre min egen datter siden jeg selv er så “jentete”. Jeg kjøper for mye rosa, for mye kjoler, lar henne få lakke neglene i en alder av fire. Hun får se prinsessefilmer og gamle klassikere og jeg deler bilder av henne som også veldig mange andre stolte foreldre gjør. Noen tror kanskje jeg ufrivillig objektiviserer henne. Gjør henne til et objekt som kun skal sees på som noe fint noe – som en søt , flink pike i rosa kjole.

Vel…..Hva fader er galt med å bli sett på som en søt og fin jente i rosa kjole? Betyr det da at man ikke har andre verdier? Betyr det da at dette er ei jente uten meninger og en selvstendig framtid? Kan man ikke være feminin uten å bli sett på som et objekt? Er man svakere fordi man er feminin??

 

Ja, jeg vet dette er vanskelig i dagens samfunn – men jeg akter ikke å gi etter presset.

 

Ingelin liker å være prinsesse – hun elsker kroner og kjoler – hun elsker også artisten SIA og digger å kle se i svarte bukser med skinn på knærne og leopardgenser. Hun liker å leke kokk som serverer på egen restaurant og hun liker å kle seg ut som en tiger og være tøff og skummel. Hun liker Tornerose og hun liker Spiderman. Noen ganger oppfører hun som en yndig liten engel, andre ganger er hun rampete og sta. Hun forteller meg  hver dag at hun elsker meg og hun spør om jeg må drite når jeg går inn på badet. 

Vi heier på alle hennes sider, både den rolige og den utagerende. Den lydige og den rampete. Når hun sier eller gjør noe fint skryter vi av henne – når hun går sin egen vei eller banner – gir vi henne rom. Hun får ros og hun får kjeft. Hun får frie tøyler og faste rammer og vi ønsker hverken å forme henne som en rosa prinsesse i tyllkjoler ELLER som en anti-rosa prinsesse med krone. 

Ingelin får gjerne gå i rosa prinsessekjoler en hel dag, men det er likevel handlingene hennes som får oppmerksomhet og skryt! Hvordan hun ser ut er ikke hovedfokuset. 

Har hun lyst til å male et bilde med rosa skal hun selvfølgelig få lov til det – for det er jo ikke fargen i seg selv som er farlig- og det samme hvis hun vil male i grønt, blått – rødt eller svart.

Hvis hun spør om å få på neglelakk – skal hun få det ( om vi har tid der og da ) – Jeg vil nemlig heller at hun skal hylle sin feminine side enn å skamme seg over det å faktisk like å være jente!

Barna våres skal ikke oppdras eller få høre at det å være jente er “dårlige” enn å være gutt.

Vi har alle hørt ting som “å kaste som en jente”, “løpe som en jente” , “mann deg opp”, “don’t be a pussy”, “grow some balls”, “masete som en kjærring”

 

 

Hvilke signaler er det vi sender ved en slik språkbruk? Nå må vi innse at språket vårt avslører oss! Det avslører våre holdninger!

 

For javisst skal jenter få lov til å være jenter – og det er ikke farlig å la de like en viss farge eller gå i prinsessekjoler. Men det er VÅR oppgave å få barna våre til å forstå at det å være jente ikke er dårligere enn noe annet og at hvilke farger og klær de går i – ikke er det viktigste – det er ikke det som definerer dem.

Nå er det på tide å nyansere likestillingsdebatten. For hvem har sagt at man ikke kan styre verden i glittertyllskjørt og høye hæler??

 

Iselin <3

Ferietid er pakketid – som småbarnsmor og kvinne må det derfor være orden i sysakene.

Dette innlegget skrev jeg for noen år tilbake , men er like aktuelt idag,  bortsett fra at jeg nå pakker for et barn til og at stortånegla mi har vokst seg lenger.

 

NB: Innlegget innholder produktplassering og reklame.

 

 

Toalettmappa er den viktigste tingen jeg pakker når jeg skal avgårde.

Vet egentlig ikke helt hvorfor, alt som befinner seg i den kan i grunn erstattes. Er vel bare det at jeg har så utrolig mye ræl oppi der.

Jeg har flere mapper når jeg drar.

En til sminka eller to, hvis jeg sorterer og vil ha litt mer orden.

En til hårpynt og diverse

Og en til hygiene.Eller nei, to til hygiene. Det er alltid så mye kremer og drit, spesielt på sommeren.

 

 

Licensed from: ronstik / yayimages.com

 

Jeg kunne lagt ut et iøyenfallende bilde som over her. Bilder som fenger og som man kan drømme seg bort i . Det har jeg kapasitet eller et estetisk øye til..

 

 

Sånn ser det ut når jeg skal starte pakkingen av toalettmappene mine. SURR!

Jeg skal likevel vise dere mine helt ærlige forsøk på bloggbilder av MIN toalettmappe.

 

NR1:

 

Ingen kan si at det ikke ser lekkert dandert ut! Idoform! Samme F hvor jeg drar, den skal med, orker ikke magesjau i ferien. Multi-Gyn: et fantastisk produkt jeg ble presentert for av min søte venninne Camilla, på Boots apotek. Love my muff servietter, elsk! Mine blodfortynnende medisner, bind og elegante tamponger dandert på en seng av kurvlokk. Man vet aldri, og etter jeg sluttet på p-pillen så kommer det og går litt sånn her og der. Aldri dumt å ha med litt bomull til tissen i tilfelle.

Multi-Gyn! Se her da dere! Powerprodukt til tissekona herfra til månen! Med våte bikinitruser, sand, sjøvann og diverse så er det fort gjort at ting havner i ubalanse. Dette er mitt nye “must have” i toalettmappa mi,  og baderomskapet forøvrig.

NR 2:

Legg merke til kurvlokket jeg småfrekt har plassert i bagrunnen for å skjule rotet bak.

Dette er uansett noe av “must have” i toalettmappa mi. Soljolje med faktor 30. Selvbruningskrem. Jeg har dårlige pigmenter i ansiktet, så bruker denne innimellom for å matche resten av kroppen. Solkrem til Ingelin, faktor 50, og sist men ikke minst Nivea Bodylotion! Denne er så sykt bra og gir en fantastisk fuktighet og glød. Det må være den mørkeblå flasken ikke den lyseblå!!

Disse fantastiske produktene fra Boots apotek, har jeg aldri prøvd, før nå. Fotscrub/maske til fjeset om du vil det istede. Fotkrem og Rosevann ( som man kan spraye i ansiktet, utenpå sminke og alt, for å få litt ekstra glød og friskhet )

Legger så ved et bilde av mitt fullstendige ærlige forsøk på å gi fotballtærne mine en sommer-makeover.

Skjønner jo da at at fotproduktene over vil komme til nytte.

Legg merke til de nybarberte tærne. Tok de fem håra på stortåa i går. Fornøyd med det!

 

I år har vi ikke engang planlagt ferie, men jeg har ihvertfall pakklista mi klar.

Ha en strålende start på uka!

 

<3 Iselin

Iselin, hvem er egentlig jeg?

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger.

Jeg har helt siden jeg var liten blitt beskrevet som hun utadvente veslevoksne frøkna som alltid stod på bordet og holdt show foran hele familien. Jeg elsket å være i sentrum, jeg elsket å underholde. 

Som nest eldst i en søskenflokk på fem, ble jeg fort en omsorgsperson. Jeg var sjefete og lagde egne ville regler. Jeg var bestemt og sta, men jeg passet alltid på søstrene mine. 

I tillegg har jeg en lillebror og en storebror. Njård og Nevjard – og vi er alle heldige som kan skryte av at vi har samme mamma og pappa.  Det er ikke lenger en selvfølge eller hverdagskost.

Jeg hadde altså alt. En stor familie, brødre og søstre, et trygt og godt hjem med kjærlige foreldre. Jeg hadde alt – bortsett fra en storesøster.  Jeg tenkte aldri over at jeg ikke hadde en eldre versjon av meg selv. Jeg hadde jo flokken min. Den var mer enn bra nok.

I voksen alder tenker jeg ofte på hvordan vanskelige situasjoner hadde vært om jeg hadde hatt en storesøster jeg kunne pratet med.  En storesøster som hadde stått bak meg og støttet meg, som hadde lyttet og trøstet, som jeg kunne betro meg til og fortelle hemmeligheter til. 

Jeg har ofte tenkt: Tenk om jeg hadde hatt en Iselin, Annina eller Silje som storesøster. Jeg hadde følt meg så vanvittig trygg!

 

Jeg begynte tidlig å ergre meg over urettferdigheter . Dette gjorde at jeg som ung ofte havnet i situasjoner jeg egentlig ikke hadde noenting med.

Jeg tok alltid de “svake” sin side og sa tydelig ifra hvis jeg syntes folk oppførte seg urettferdig eller ekkelt. 

Jeg var en omsorgsperson og jeg ble derfor alltid satt i grupper med de som var litt utenfor – både på barneksolen og på ungdomsskolen. Selvom jeg selv var den nye jenta i klassen – var jeg en inkluderende person med mye empati. Ble jeg ikke invitert til lek – så inviterte jeg meg selv – eller fant på noe annet. 

På barneskolen var jeg definitivt ikke en av de kule. 

Jeg var hun nyinnflytta taperen som gikk i arveklær etter storebror. Jeg var en raring som på en eller annen måte både ble mobbet og samtidig sett opp til. Velger jeg å tro ihvertfall. 

På ungdomsskolen var jeg hun rare med knallrød leppestift og rødt naglebelte i skinn. Jeg var 100% meg selv – og folk elsket å gjøre “narr” av meg eller påpeke hvor annerledes jeg var. 

Da jeg har spilt fotball siden jeg var liten, var idrettslinja et naturlig valg på videregående. Fotballen var en stor del av livet mitt.

På fotballbanen trivdes jeg ekstremt godt – jeg var til og med litt god. Her kunne jeg være tøff og rå og få respekt. Selvom jeg var en typisk feminin jente med sminke og velstelt hår på banen, var det viktigere for meg å score mål enn å bevare sminka. Jeg elsket samholdet, humoren, jentene , prestasjonene og lagfølelsen. På banen var jeg mer enn et jålete ytre ; her var jeg en bestemt og målbevist leder, en kaptein! 

 

Jeg vokste meg etterhvert til – fant min plass, min stemme og ikke minst min verdi. Jeg fortsatte å ta vare på de som var litt utenfor og jeg begynte å gi blanke i hva folk måtte mene.

Etter videregående og et hjerteknusende brudd med min ungdomskjæreste, flyttet jeg til Oslo da jeg møtte en mann. En mann som skulle snu livet mitt totalt opp ned. Jeg levde i et mareritt. Historien om kuken K kan du lese/høre her.

Etter et treårig helvete klarer jeg endelig å løsrive meg. Jeg blir boende alene i et rekkehus i Drammen. 22 år og med lån opptil halsen. K var kastet ut og jeg hadde ikke annet valg enn å klare meg alene.

Et kort liv som singel stod for dør. Min lillesøster leide rom hos meg , slik at jeg skulle få endene til å møtes. Jeg leide i tillegg ut et rom til en student. Det gikk greit. Men det beste av alt – jeg følte meg fri!

Noen få menn valset inn og ut av livet mitt i denne perioden. Noen fine – noen idioter. Jeg begynte å miste troen på menn. Troen på mennesket. 

Både jenter og gutter. Folk var så fæle. Drittsnakk, utroskap, baksnakking, løgner og rykter.  Hvorfor kunne man ikke bare behandle hverandre med respekt?!

I en forvirra periode møter jeg Tom. Jeg forelsker meg ikke umiddelbart. Jeg har satt opp en solid mur. Men vi blir kjent og til slutt blir han og jeg – oss. 

Tom flytter etter kort tid inn hos meg . Sammen pusser vi opp hele kåken og skaper oss et hjem. Ting går fort og jeg er så takknemlig og glad for at jeg har funnet en mann som behandler meg slik jeg fortjener. Vi blir gravide. 

Hormonene herjer vilt – vi aner ikke hva vi driver med. Vi er unge – selvom vi da føler oss sykt etablerte og voksne. Verdens herligste Ingelin blir født og vi går inn i en fantastisk  men likevel tung periode. Tom flykter så ofte han kan-  vekk fra kaoset – jeg er mye alene. En ond sirkel skapes. 

Jeg savner noen. Jeg savner han – og jeg savner en storesøster

Jeg bestemmer meg til slutt for å starte en blogg. Dette kunne være min plattform for å få utløp for følelser. Skape glede og kanskje få aksept på at jeg ikke er den eneste som har det slik jeg har det? Jeg tvilte, undret og stod lenge på kanten før jeg turte. Janteloven hang rundt halsen min som et kvelende skjerf. Men jeg ga til slutt blaffen.

Aksepten kom som en tindrende foss. Jeg ble lettet , jeg var ikke den eneste.  Jeg blir plutselig den storesøsteren jeg selv aldri hadde!

Jeg merket fort at jeg hadde en solid og kraftig røst. Folk fant trøst, glede og lettelse ved å lese innleggene mine. Jeg følte meg dog ikke spesiell. Jeg var jo bare en av mange patetiske bloggere. Men de få som sendte meg takkemeldinger holdt gnisten ved like. Jeg betød NOE for NOEN. Om tekstene mine kunne gjøre hverdagen til kun én person lettere, så skulle jeg jommen fortsette! Så jeg fortsatte. Jeg skrev om pornokultur og machokultur, om feminisme og selvfølelse, jeg skrev om kvinnekroppen og mammakroppen, om sex og selvtillit. Jeg prøver å være en motvekt til det perfekte ytre vi alltid viser utad. Jeg vil vise meg fra min fineste side i min fineste kjole, men også hvordan jeg ser ut 85% av tiden, i en sliten og misfarget mensentruse og fett hår.  Jeg blir kontaktet av VG, de vil lage en artikkel om selvfølelse , kropp og mammakroppen. Lokalavisen lager reportasjer. Jeg følte meg tøffere og lagde til og med musikk.  Min aller første låt heter “Ylva” og ligger på de fleste streamingtjenester.  

 

Jeg kontaktet flere bloggplattformer, stilte spørsmål, var nysgjerrig og ivrig, men ingen kunne hjelpe meg. Jeg var FOR ærlig og ingen var klar for det. 

Jeg ga egentlig litt opp, men fortsatte å skrive. Drivkraften var jo at jeg hadde en stemme som betydde noe for noen.

Tom og jeg kjøper så en gammel skolestue  – totalrenoverer, vi skal bygge drømmmehjemmet. Vi blir gravide og flytter inn 2,5 måned før verdens beste Iben melder sin ankomst. Ting hadde hittil gått fint – men vi går igjen gjennom en heftig småbarnsfase, følelsen av å ikke strekke til, dårlig selvtillit – selvforakt og tanker som minner stygt om en depresjon . Veien er humpete , Vi er i samme rom, men vi ser hverandre ikke, vi snakker sammen men hører ikke etter. Utad er jeg glad og positiv, men også streng og forbanna. Jeg finner trøst i å skrive. 

Jeg blir så fast medlem på snappen “mammahjerter”  – Jeg babler som en foss – folk lytter. Jeg blir deretter kontaktet av NRK , de vil lage en dokumentar om foreldrerollen. De liker at jeg er så ærlig. Dokumentaren “Mammasjokket” kan sees her!

Livet går sin vante gang og jeg holder fast i håpet om at ting vil bli bedre mellom Tom og meg – vi må bare komme oss over denne ettårskneika en siste gang. Men da jeg tror at vi har klart det – at vi endelig kan puste lettet ut og gi hverandre en klein highfive – så raser plutselig hele min verden sammen.

Jeg finner ut at Tom, min kjæreste gjennom 8 år og far til mine barn, har vært utro – av og på, de siste fire årene!

Tankene svirrer rundt som en desperate møll i utelykten. Jeg  er forvirret , tom for ord og knust.

Blant den salige blandingen av fortvilelse, tårer og snørr bryter sinnet frem. Jeg blir så forbanna at halvparten kunne være nok. Nå er jeg lei!!!!! 

Lei av å bli tråkket på av mennesker, av menn!!  Jeg er lei av å bli holdt for narr og kødda med!! Jeg deler derfor historien og tankene mine. Folk elsker å lese om andres tragedie, men det som viktigere er: Folk finner trøst. 

Responsen er overveldene og jeg blir sjokkert og trist over hvor mange mennsker der ute som sitter med tanker og følelser de aldri tidligere har delt med noen.  Vi lever i liberale Norge , i en moderne tid, men likevel finnes det så mye skam , så mye tabuer og så mye som skal hysjes ned.  Nordmenn ass, trauste! Jeg har sett meg lei!!

Og plutselig – og egentlig litt bardust, er jeg blitt den stemmen jeg så sårt selv har hatt behov for – for andre. 

 

Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Så her sitter jeg, med mitt blødende hjerte i hånden, sårbar og 100 % ærlig og lurer på hvem Tom er, hva vi er og hvem JEG er.. 

Jeg vet ikke når jeg vil finne svaret  – men er det én ting som er sikkert så er det at jeg ALDRI skal slutte å være MEG. Jeg skal aldri slutte å skrive, dele og by på meg selv. For min stemme betyr noe, JEG betyr noe.

JEG ER ISELIN og JEG TRENGER MEG! 

 

og dere <3

 

 

 

 

 

 

 

Dra meg i hormonspiralen, tampongtråden og klitten! 

Visste dere at det i dag er den internasjonale MENSdagen!!!  

28 mai altså !

Menstruasjonen, like normalt som hår i rumpa, like ekkelt som det er nydelig. MENS en av røttene til livet – høyt elsket og høyt hatet.

Ingenting er vel mer deilig når man i panikkanfall vurderer å kjøpe angrepille idet man kjenner varmen piple ut i trusa når man bøyer seg ned for å ta på seg skoen – og ingenting er mer jævlig enn når du må kjøre dobbel grønnfarge og bind krydret med en småfrekk kvisefest og humørsvigninger. 

Licensed from: ssuaphoto / yayimages.com

 

Nei, mensen dere!! Dette må feires!!

Hadde jeg hatt uka mi nå –  skulle Tom fått lov til å gå ned på meg i ren seiersrus. 

Men siden underlivet mitt kun produserer gjørmefest for tiden-  så får jeg hylle denne dagen med et tilbakeblikk på “Sagaen om menstruasjonen” <3

 

HEIA ALLE KVINNER <3 VI ROCKER! <3

 

SAGAEN OM MENSTRUASJONEN DEL 1 – RIKETS TILSTAND

Historien om ‘K’ er en historie om en ung jente som blir fanget i et nett av mystisk sjarme og  psykisk maktmisbruk. 

Om hvor vanskelig det er å forklare hva som egentlig foregår innenfor husets fire vegger og selv forstå alvorlighetsgraden i det som faktisk skjer. 

Historien om K fortalte jeg for en stund siden på snappen mammahjerter. Jeg synes det er trist at vi som samfunn ikke tar vold alvorlig hvis det ikke innebærer slag eller blåmerker. Psykisk vold og misbruk skaper minst like store sår og arr – de er bare vanskeligere å se og å bevise.  

Etter enorme tilbakemeldinger velger jeg nå og dele hele denne snapdagen her på bloggen – slik at alle kan gå inn og se – lytte – forstå – innse og kanskje hjelpe ❤

… og stappe den langt oppi potta de ikke har. For makan til selvopptatte og selvhøytidelige bilister har jeg ikke vært borti på lenge!!

Jeg referer til saken som Drammens Tidene har skrevet om det siste døgnet – hvor en bilfører har parkert ulovlig på en handicap-parkering utenfor Kongsberg skisenter.

 

Kort fortalt satte saken sinnene i kok hos flere Tesla-førere og det endte med trusler om bokikotting av Kongsberg skisenter. Skisenteret beklaget oppstyret og lagde derfor EGNE PARKERINGER kun for de som kjører TESLA!!  Man skjønner jo fort at dette er et humoristisk svar fra Kongsberg skisenter for å understreke hvor tåpelig det hele er. Men likevel!

 

Hele saken kan leses her.

 

Og jada, dere kan slappe helt av – jeg skal ikke gre alle under én og samme kam,  Jeg mener selvfølgelig ikke at ALLE som kjører Tesla er idioter – akkurat slik mange aldri mener ALLE kvinner – når de sier at kvinner ikke kan kjøre bil. 

 

 

Kongsberg skisenter er politisk korrekte og sier poenget ikke er hva slags merke bilen har, men ærlig talt – det er ikke til å legge under en stol at førere med dyre, raske biler ofte oppfører seg som kongen på haugen – på lik linje som vi som kjører Mitsubishi Outlander leiker oss flotte med en “fattig”SUV.

 

Det er jo like irriterende for oss alle å komme til overfylte parkeringsplasser. eller lange trange køer. Hva er det som gjør at visse mennesker tror at de har mer rett til å bryte regler enn andre? Hvor legger disse menneskene empatien sin hen, når de tilsynelatende ikke bryr seg en døyt om hva som vil skje når en som faktisk trenger plassen kommer? 

Nei kjøss meg på manda’n!!!

Nå får folk flest få blikket opp fra egen navle og ikke tro de er universets sentrum.  Ja vi skal fucke janteloven – men tro ikke du er bedre eller har mer rettigheter fordi du har leasa deg hestekrefter på batteri.

 

 

NB: Metaforer i teksten som ikke er korrekte i forhold til biler  – fraskriver jeg meg ansvaret for – da jeg rett og slett ikke vet bedre/ ikke har peiling på bil!

 

God påske! <3 

K R O P P !!

Fem enkle bokstaver – likevel så vanskelige.

K R O P P !!

Fem enkle bokstaver – likevel så vanvittig tunge.

KROPP!

 

I dag handler nesten alt om kroppen. 

Sommerkroppen, helårskroppen, sunn kropp, sterk kropp, mammakropp, pappakropp . KROPP!!

Jeg blir gaaaal! Og det siste den forskrudde verden vi lever i – det overfladiske samfunnet vi omfavner –  trenger –  er enda en teit blogger som skriver om kropp.

Likevel gjør jeg det. 

Og jeg synes det er utrolig vanskelig.

For nå – akkurat nå – bør vi la være å ha så mye fokus på kroppen. La den få hvile litt. Få en pause fra sosiale medier og medier forøvrig. Kan vi ikke finne noe annet ? Noe annet å strebe etter . Personlighet for eksempel? Kan vi ikke ha fokus på hvordan man som menneske bør behandle andre?

Det er garantert 10 ganger så vanskelig å skulle endre tankesettet sitt – kontra det å for eksempel gå ned i vekt – tror du ikke? 

I mange av mine innlegg skriver jeg om hvordan vi må slutte å sammenligne oss med andre. Være fornøyd med den man er – kroppslig. Se på kroppen din som en fantastisk maskin. Slutt å slanke deg – endre heller livsstilen din. Slutt å se på kroppen din som et objekt  – tenk isåfall heller helse. Kroppen vår fortjener en god helse. Vi skal bo i den resten av livet vårt. 

Jeg har delt bilder av hengemage og bolletiss, hengepupper og dobbelthaker. Kun i god tro. For å vise at det er OK. Det er normalt. Jeg vil vise at jeg som kvinne kan sminke og flotte meg som bare det. Kle meg fint og se ut som en stjerne , og under – så er jeg rett og slett en helt vanlig kropp. En kropp som i dag har båret frem, født og livnært to vidunderlige barn. 

Jeg ønsker å vise at under sminken finnes det poser under øynene og kviser – at det under fine kjoler og sko, skjuler seg slitte BH’er og flassete neglelakk som igjen skjuler strekkmerker og cellulitter, åreknuter og ødelagte tånegler.

Jeg vil så gjerne at vi som samfunn skal slutte å ha så mye fokus på kropp. Men med dette så gjør jeg jo nettopp det motsatte. 

Jeg roper liksom høyt : SLUTT KROPPSPRESSET – også legger jeg ut et bilde av meg selv og fødemagen min.

Jeg burde egentlig ikke gjøre det. Jeg burde la være å skrive om kropp i det hele tatt. Kroppen vår burde ikke ta så mye plass i hverdagen.

Men sannheten er jo at kroppspresset aldri vil avta. Vi følger slavisk det media fremstiller som det perfekte. Slank og petit, trent og sterk, gap mellom lår, frodige former. Liten snerten rumpe, squats. Store bryster, små bryster. Store lepper og sorte øyevipper, naturlig skjønnhet. 

Presset vil for alltid eksistere – enten vi vil eller ei. Kanskje blir det værre, kanskje blir det bedre. Jeg vet ikke.

 

For meg handler det kun om selvfølelse. Sette meg et mål – jobbe mot det og oppnå resultater. Trening gjør meg glad ( i etterkant ). Jeg får mer energi og mer livsgnist. Det er utrolig deilig å se og kjenne progresjon. Føle at jeg blir sterkere. I tillegg nyter jeg helgene mer enn noen gang! Kosthold gjør meg enda bedre. Det gir meg bedre nattesøvn, mer energi, bedre hud og ikke minst et bedre tarmsystem! Livskvaliteten min blir bedre og som en bonus blir jeg seende godt ut.

Men jeg skal ikke lyve. For det er ikke  kun derfor jeg igjen velger å komme i gang med trening og endre kostholdet. Det er jo fordi jeg innerst ikke er fornøyd med det jeg ser i speilet.

Men jeg gjør det med måte. Jeg skal ikke bli noe bikinimodell – jeg vil alltid ha lår som gnisser – den ekstra lille magen og åreknutene!! – det er bare sånn jeg er. Det eneste jeg vil er å bli den beste utgaven av meg selv – for meg selv. Og når jeg har nådd målet mitt – når jeg med hånden på hjertet kan si at jeg liker den bleike kroppen jeg ser i speilet – at strekkmerker og pulserende blodårer ikke plager meg lenger – da er jeg i mål. Og hvis jeg kan lysne opp dagen til en eller annen der ute  – hvis jeg kun kan få en eneste person til å puste lettet ut og føle seg bra nok- da har jeg  bidratt mer enn jeg har gjort skade <3

 

Klem fra den største bollemus bruse <3 

 

 

 

 

 

Hjertet mitt dunker hardt inni brystet. Jeg kan kjenne slagene som vonde knuter i magen. Det koker i hodet mitt. Jentene ligger og sover, det er kveld. Tom er ute og spiser med noen kamerater. Jeg håper han koser seg. Han fortjener det. Han har vært så utrolig flink nå som han har vært hjemme i permisjon med Iben. 

Jeg vet egentlig ikke hva som går av meg, men av en eller annen grunn får jeg en vanvittig trang til å sjekke facebooken hans.  Jeg aner ikke hvorfor – for jeg stoler 110% på han, men magefølelsen min sier at jeg bare bør.  , 

Jeg ser for meg alle kommentarene som som blir kastet etter meg etter jeg publiserer dette innlegget: ” Stakkars mann – din psyko kjerring” , ” Gi nå mannen et jævla privatliv” , ” hadde du vært dama mi hadde du ryki på hue og ræva ut” , “Du stoler tydeligvis ikke på han, siden du sjekker facebooken hans”  – listen er kilometer lang. For å være sjalu er TABU og det å sjekke partneren sin telefon eller PC er TABU. Det skal man ikke gjøre!!  Og gjør man det – så er det ikke sunt for forholdet. Man har da for faen krav på et privatliv og dette, ja dette er et stort overtramp!! 

Likevel tror jeg det er fryktelig mange som meg. Som plutselig får det for seg. Den ene gangen, eller tre. Men man nevner det ikke til noen. Man skammer seg. Man skammer seg over sine egne følelser.

Det er egentlig litt trist.  Derfor kan jeg godt være en av de første til å rope høyt ut: JA JEG HAR SJEKKET FACEBOOKEN TIL KJÆRESTEN MIN!! 

 

Jeg tror ikke Tom har ei annen dame, jeg tror ikke han kødder det til på byen, jeg tror ikke han gjør noenting for å i det hele tatt risikere å ødelegge vår lille familie. Tom er fantastisk og jeg stoler virkelig 110% på ham. Det jeg dog har et problem med – er måten en viss type matriale blir delt på sosiale medier og privat. 

Det kan være memes, videosnutter eller bilder. Jeg har sett de før. Grove pornoavsnitt, ekle pornoavsnitt, ting man kan le av, ting man ikke orker se på. Jeg blir kastet tilbake på skolebenken på Drammen VGS  hvor gutta satt i ring rundt en pc og lo av pornoflauser, humoristiske videoer eller idiotiske bilder man kunne gremmes over. Gutta!!

Jeg har sett noen av videoene. Avsnitt av ei pornoskuespillerinne som får en pikk dytta inn i rumpa ved en feiltagelse. Kvinnen reagerer med smerte i øynene. Bildet fryser  og en skrift dukker opp på skjermen ” Wrong hole!”  med en pil som peker på rumpa til den stakkars jenta. Gutta ler.  

En annen video viser en pornoskuespillerinne som kaster opp etter å ha fått sæd spruta ned i halsen. Kameramannen følger etter henne – der hun spyr mens hun prøver å søke dekning. Hun ser på mannen med valpeøyne, beklager – og skammer seg. Kommentarer til videoen er  : ” rookie mistake”  og ” amatør!! ” . Gutta ler.  

Jeg kan ikke annet enn å bli totalt sjokkert over mannfolk som deler slike videoer og gir hverandre aksept på at dette er morsomt. Dette er humor!

Hvilke signaler sender de egentlig? Er det gøy å gjøre narr av mennesker i en sårbar posisjon?  – De kan jo selv prøve få en pikk smelt inn i rævhølet uten forvarsel og se hvor morsomt det er! Hvilke signaler sender man dersom man mener at en jente er amatør dersom hun blir kvalm av sæd? Er man kjip eller dårlig i senga? Er man en amatør fordi man ikke klarer, orker eller vil ha sæd i munn eller sex på viss måte?

Alle dere menn OG kvinner som deler slike videoer, bilder og kommentarer – selvom det kun er på gøy – guttas humor liksom. Se for deg at du som en voksen person blir kalt inn til foreldremøte på skolen. Ungdom eller videregående. Det er oppstått en situasjon. En video er blitt sendt rundt og har spredt seg som ild i tørt gress. Videoen inneholder to mennesker. En ung mannn og en ung kvinne i seksuell akt. Ansiktene er sladdet.. 

Videoen er blitt spredt. Jentene på skolen gnir seg skadefryd i hendene – gutta – de ler. Rektor snakker om alvorlighetsgraden rundt situasjonen. Foreldrene ser på hverandre. Alle nysgjerrige og engstelige på hvem ungdommene på bildet er. Du ser ned i fanget ditt. Begynner å svette. Du begynner å skamme deg. For dette var jo nøyaktig slike videoer og bilder du og gutta delta og lo av når du var yngre eller i værste tilfelle : her om dagen!! Du blir svett i hendene og hjertet ditt dunker. Du BØR føle skam !!! Og du BØR føle deg råtten når du ser at tapeten på veggen på bildet du nå har foran deg – er den samme som din datter har på rommet sitt. 

Når skal vi som voksne og oppegående mennesker forstå konsekvensene av handlingene vi utfører – selvom det for mange kanskje virker harmløst. Det var jo bare på gøy – guttas humor liksom!  Det er vel egentlig ikke så morsomt når man forstår hva slags signaler man egentlig sender videre, er det vel? Hva slags skammelige holdninger man egentlig legimeterer.

En ting er også å gjøre narr av folk i en seksuell setting – men må det på død og liv spres så mye jentetiss og guttetiss på sosiale medier til enhver tid? Er det rart enkelte går rundt og tenker på sex dagen lang når du faen ikke kan stå opp og levere i barnehagen uten å ha fått en fitte slengt i trynet via messenger?  Jeg er ikke imot porno – men nå som den er så lett tilgjengelig – mener jeg det blir usunt.  

 

Tom og jeg har snakket så vanvittig mye om dette her , og selvom han ikke er pådriveren av disse videoene og bildene, så respondere han på dem. Enten med et latterfjes, “haha” eller noe annet. Han viser altså at dette er gøy, dette er greit å le av og dette er greit at vi deler. Og jeg forstår han jo, herregud det er kamerater som prøver å være morsomme, da jatter man jo ofte med – selvom man kanskje ikke helt ser humoren. Man gidder liksom ikke ta moralpreken der og da. 

Likevel har jeg sagt klart ifra at han som far til to døtre  og som en oppegående stødig mann bør tenke over hva det er han egentlig legimiterer.  Det tar ikke langt tid før han skjønner hvor usamkelig dette egentlig er. Han svarer til og med avsenderen med at han ikke ønsker slike videoer lengre. 

Så denne kvelden sitter jeg alene hjemme mens jentene sover og Tom trøkker kyllingvinger og øl med gode kamerater – da jeg plutselig får denne trangen. Trangen til å sjekke at det faktisk ikke fortsetter å dukke opp flere slike videoer. 

Jeg kjenner på skammen. Herregud så stusselig jeg er som må krenke privatlivet hans på denne måten. Men finner jeg ikke noe nå – så føler jeg meg trygg på at han har forstått alt vi har snakket om . Da kan jeg legge hele “detektiv-Iselin-leken” død. 

Jeg åpner derfor meldinger fra gutta jeg vet har sendt slikt tidligere.  Jeg leser ikke hva de snakker om – ser bare etter videoer. Og like hardt som trangen til å sjekke facebooken – hans traff meg – slår nå hjertet i brystet mitt. Videoer!

 Avsenderen har sendt den med teksten om at han ønsker Tom som er glad i damer en god dag. Videoen inneholder lekre, slanke damer som gnir seg på puppene, fingrer seg selv, går naken fram og tilbake og vrikker på rumpa. 

Hjertet mitt synker ned i magen. Følelsen av skam, skuffelse, svik og  sårbarhet herjer mens selvtilliten og selvfølelsen siver ut av kroppen.  Her ligger jeg på sofaen – usminka med hårete legger, i  en sliten pysj – proppa full av sjokoladeis, mens Tom er dresset opp, ute med gutta og får tilsendt smellvakre , slanke kvinner som fingrer seg selv.

Tom har ikke gjort noe galt – han har fått tilsendt en video. Han kunne latt være å respondere, men denne videoen inneholder jo ingen latterligjøring av andre. Ingen ekle scener. Bare overdrivne deilige damer. Jeg føler meg stygg. Jeg føler meg feit, jævlig og ekkel. Jeg angrer på bollen med is jeg sekunder fortærte med god samvittighet.  Tom har svart med : ” Takk, nå holdt jeg på å kjøre av veien” . Han jatter med.  Jeg blir forbanna – selvom jeg også forstår at dette er en måte å imøtekomme kameraten på. 

Alle fine komplimenter han har gitt meg  -alle gode ord blir svarte skyer. Alle tegn på at han har lyst på meg – alle berøringer renner ut i likegyldighet. Det er jo ikke rart mannen kommer kåt inn døra etter en lang dag, når han får pupper og fitter kasta etter seg på vei hjem. 

Jeg er jo ikke dum. Det er nydelige damer – selvfølgelig skjønner jeg at det er deilig å se på. Men jeg føler meg ussel. Jeg som har båret frem og født to barn, forandret kroppen min totalt!!!  Strekkmerker, åreknuter, slappe pupper, hengemage, hormoner. Jeg føler meg så sykt jævlig!!  Jeg føler meg ikke lenger spesiell. 

Tom har ikke vært utro , han har ikke gjort noe galt – han har fått tilsendt en video og han har svart. Likevel sitter jeg mutters alene – såret, sint og så skuffet at jeg får lyst til å rope høyt!

Ja, det er dumt av meg å sjekke facebooken hans – hadde jeg ikke sett dette – hadde jeg heller ikke hatt disse følelsene, og for Tom så betyr disse videoene garantert INGENTING. Han ser et par deilige damer og ferdig med det. Så vil han hjem og kose med strekkmerkene og hengepuppene til dama han elsker. 

Jeg føler likevel at en tredje person har blandet seg inn i forholdet vårt. Hvem er denne personen til å sende slike videoer til min samboer? Har Tom bedt om det? Har jeg bedt om det? Jeg føler meg invandert og jeg føler meg krenket. Kan vi ikke selv få velge når vi vil se på porno?? Sex, nakenhet, porno og orgasmer  – alt det som egentlig er så utrolig rått,deilig og sexy  – blir bare grisete og ekkelt når det spres på denne måten. 

Jeg er så mett! Mett på sjokoladeis og mett på alt fokuset rundt kvinnnen og kvinnekroppen !! Jeg er vokst opp med at kvinner overalt rundt meg er blitt kommentert. Enten det er værdama på TV, dama på gata, servitøren på restauranten , bartenderen i baren, politikeren i debatten. De blir alltid kommentert, sett på og målt. Jeg har fra tidlig ung alder forstått at kvinnen er viktig for mannen.  Værdama har fått mer oppmerksomhet for hvordan hun ser ut, fremfor været hun faktisk melder. Ergo: Utseende er viktig!  

Og eg synes det er viktig at man hyller kroppen – nakenhet skal ikke være flaut. Jeg forstår at videoene, bildene og kommentarene som blir sendt gutta imellom bare er “harmløs moro” – men er det gøy når det ender i at partneren din blir såret? Er det verdt det – når det bidrar til at personen du elsker får et dårligere forhold til seg selv og kroppen sin fordi dere bare MÅ dele?

Hva skal du si når datteren din kommer hjem i tårer fordi gutten hun dater synes hun er kjedelig fordi hun ikke suger ham eller tar den i toern? Hva skal du si når datteren din hater seg selv og kroppen sin  eller føler hun ikke strekker til – for hvor enn hun går – så blir hun målt opp og ned – hvorhen hun går så blir hun bombandert med hvordan en virkelig sexy jente bør se ut og oppføre seg.

Da får du grave dypt ned i sjela di og innse sannheten – DU har vært med på å skape dette presset! DU – sammen med gutta. Dere- VI – samfunnet!

Dette fokuset på hva som er sexy, hva som er deilig, hva som er flaut – hva som “riktig” og hva som er “galt”. Den dagen du får lyst til å filleriste mannen som har såret datteren din – så får du starte med å filleriste deg selv aller først! Deretter kan du angre. Angre på at du bare himlet med øynene og fnyste av en blogger som “preika”. 

Når en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan viser at mer enn hver tredje ungdom mener russelåter er med på å legitimere overgrep – så kan man jo tenke seg hva man legimiterer med visse holdninger på nett og sosiale medier også. Da blir det plutselig ikke bare på gøy lenger. 

Dere er voksne ! VI er voksne! Nå er det faen på tide å vokse opp!

Iselin

 

 

 

Kjære Martine Halvorsen.

Du er en bra dame. En ung, sterk og reflektert kvinne. Jeg liker mye av det du skriver , og jeg er enig med deg i mange av innleggene dine. Du treffer bra. 

Jeg synes du er vakker , tøff og modig. 

Et av dine senere innlegg har skapt engasjement. Og det forstår jeg godt.  : I  “Når kjæresten skal ha lønningspils” skriver du at du synes det er usexy med hysteriske damer som har innetid på mannen sin. Venninnen din, som er redd for utroskap , ber du slappe av . Hvis han er utro er han ikke noe å samle på uansett – og det har du helt rett i. Jeg er enig der.  Men du råder også egentlig jenter til å aldri la mannen gå “sulten” ut døra. Du legger altså skylden på kvinnen dersom mannen er utro. Hvis han får seg kjøtt hjemme – så trenger han ikke jakte ute liksom..

Jeg forstår at dette kanskje var skrevet med en humoristisk tone, og jeg – som tobarnsmor på 30 seige vintre – som har vært sammen med kjæresten min i 7,5 år, fnyser bare på nesa av slike utsagn – jeg skjønner at dette bare er tøys. Men DU , du er en ung dame på 19 år, ergo har du følgelig mange unge lesere. I dag topper du blogglisten i Norge med 32595 lesere!!  Det bør gratuleres, men det betyr også at du har rundt 30.000 lesere som sluker hvert eneste ord du skriver. Du har faktisk et ansvar.

Du skriver også at hysteriske damer som har innetid på mannen sin er usexy?? Har ikke vi som jenter, damer og kvinner nok  uskrevne regler om hva som definerer oss som sexy/usexy?  Vi lever i et samfunn hvor både kvinner og menn streber enormt etter å være den perfekte utgaven av seg selv til enhver tid. Nå taler jeg kun på mine egne vegne og det faktum at jeg har to små døtre som vokser opp i et matrialistisk og utseendefiksert samfunn, men vi jenter hører til stadighet hvordan vi bør se ut, hva slags kropp som er fin, hva som er en sexy rumpe, hvordan pupper som er fine, tenner, negler, hår, gap mellom lår! Vi bør oppføre oss slik og ikke gjøre slik. Gutter liker dette, men ikke det.  

Du av alle – eller i hvert fall av ganske mange, bør ikke være med på den dårlige trenden med å definere hva som er sexy ved en kvinne eller ikke.

Det er ikke usexy at en kvinne har innetid på mannen sin. Jeg har så faen innetid på samboeren min. Som kjæreste og pappa til små barn er det jo helt uaktuelt at han skal ramle inn døra kl 0600 om morningen.

Visst unner jeg kjæresten min alt av guttekvelder, byturer og turer. Han får reise utenlands og innenlands . I mange tilfeller ber jeg han heller sove hos noen kamerater eller broren sin – så jeg slipper å bli vekt når han kommer hjem. Men hvis byturen kommer litt bardust på. At han egentlig skulle være hjemme, men ble spurt om å være med ut med gutta, da forventer jeg at han er en ansvarsfull voksen. Gå ut og kos deg , men være hjemme til rimelig tid -for i morgen er det full fart med planer og barn. 

 

Jeg forstår at det er en vesentlig forskjell på en familie med barn kontra et par uten barn. Men jeg forstår likevel venninnen din kjempegodt.  Selvfølgelig blir man skuffet og kanskje til og med såret hvis man har planlagt og sett for seg en deilig tacofredag med kjæresten sin og så avlyser han den til fordel for pils med gutta. Jeg hadde til og med blitt det om jeg hadde avtalt en “trøkkemat” kveld med ei venninne og hun avlyste fordi hun ville på fest med en kollega i stedet. Selvfølgelig er det lov å bli skuffet og lei seg. 

Og det er urettferdig – jeg vet det. Når en kvinne er sjalu – så er det hysterisk og idiotisk. Når en mann er sjalu så er det nesten bare litt søtt.  I mine øyne er det hverken hysterisk eller søtt.  Litt sjalusi er sunt – for mye er ødeleggende. 

Som ung jente ( 15-18 år ) var jeg selv veldig sjalu. Mye på grunn av at jeg ikke følte jeg var god nok, pen nok, slank nok, smart nok, bra nok. Hvor i alle dager fikk jeg disse tankene fra? Jo- fra samfunnet rundt meg! Plakater med undertøysmodeller, reklamer med sportstøy, gutter som fortalte meg det ene og musikkvideoer som viste meg det andre. Overalt blir man lasset ned av hva som skal til for å være sexy. Det er jo ikke rart at man som ung jente blir både usikker og sjalu. 

I dag vet jeg jo bedre. Jeg er mer trygg på meg selv nå. Stoler mer på meg selv og mine tanker – og jeg stoler 100% på min samboer. DÈT gjør tydeligvis ikke venninnen din og det siste hun trenger å høre da – er vel at hun er usexy nettopp på grunn av dette? 

Det siste unge jenter trenger å høre i dag er at de er usexy grunnet følelsene sine.

 

Jeg heier videre på deg, Martine – for du er virkelig bra – men du bør være ditt ansvar bevisst.

Men når det er sagt – så er du sykt sexy! 😉 <3

 

Hilsen en usexy mamma som praktiserer innetid i ny og ne <3

 

 

 

Permisjonstiden min er snart over.  Jeg kan ikke tro det!! Dagene har sust forbi som en fjert i medvind og jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden ble av. Hverdagen skal om ikke lenge hente meg inn igjen. Det betyr fastere rammer, mer rutiner og et tidsskjema jeg må holde etter beste evne. Jeg skal tilbake i jobb, tilbake til et liv hvor jeg ikke kun er mamma Iselin,men også bare  ISELIN rett og slett.  Jeg gruer meg litt, men det skal bli utrolig godt å få komme seg ut av denne permisjonsbobla. Få litt albuerom – pusterom.

Nå som jeg plutselig må strukturere dagene mine enda mer, ønsker jeg å rydde opp litt.  Ved siden av jobb og mammarollen vil jeg fortsette å sette av faste tider til å trene, men i tillegg vil jeg sette opp faste tider til å skrive blogg og faste tider til å skrive musikk.  Bloggen er noe jeg virkelig vil satse på! Jeg vil gjerne holde den ved live – og få den opp og frem. 

Nå som jeg er blitt en blogger for Nettavisen Livsstil har jeg derfor endret på facebooksiden min som etter retten kun omhandlet musikken – til å bli en side hvor jeg deler alt fra bloggen. Alt jeg skriver, innlegg, bilder og videoer. Musikken vil selvfølgelig også få skinne igjennom, men i første omgang vil det være mest blogg. 

Jeg vil slutte å dele alt  på min private facebook-side og etter hvert ha en lukket profil. For noe vil jeg kun ha privat, med mine nærmeste.

I over ett år har jeg  tenkt på å gjøre dette, men vegret meg. Jeg har vært litt redd for at folk ikke skal orke å styre med å følge meg på min nye side, samtidig som jeg ikke vil være voldsom og kjøre over siden som i utgangspunktet ble opprettet grunnet sangen Ylva, som jeg skrev i 2012. Jeg følte at det kanskje ville være respektløst. Men nå ligger jo denne siden der på facebook, uten noe aktivitet, som et ensomt spøkelse, så hvorfor ikke få liv i den igjen – med både musikk og blogging, bilder og videoer? 

Jeg har derfor valgt å bare kaste meg ut i det.  Stupe uti – uten å sjekke hvor dypt det er først – så jeg håper virkelig dere vil hjelpe meg og dele siden min “Iselin Guttormsen – Ærlig talt” med alle dere kjenner, like den og selvfølgelig følge . <3  Dere kan klikke dere inn på den HER  🙂

 

Så jeg legger absolutt ikke ned bloggen, jeg bare flytter delingen av den til en annen side. Så hvis dere fortsatt vil følge mine tanker og meninger rundt kropp, kjønn, sex og holdninger, krysser jeg fingrene for at dere liker det nye formatet mitt og følger meg på min nye side. <3

 

Peace and love – Iselin <3