Etter to måneder bryter jeg endelig stillheten!! Jeg skal være dønn ærlig! Jeg skal grave dypt nedi sjela og fortelle hvorfor jeg har latt tastaturet – og egentlig det meste av sosiale medier få hvile i sommer:
Jeg har hatt ferie!
Ha – det er faktisk bare det! Jeg har hatt ferie – og herregud så deilig det har vært!
Sommeren i år har nemlig vært veldig kaotisk . Tom og jeg befinner oss jo nå nemlig i en fase – en alder , hvor alle flytter sammen, alle får barn, alle gifter seg, alle fyller 30! Det er faktisk et evig slit! Det er sykt hardt å være så inni granskaugen sosial hele tiden. Jeg har sunget og vært toastmaster , planlagt og stresset, kjørt hit og kjørt dit. Fødsler, bursdager, lag og bryllup. Unger her og unger der samt en mann som kun er her annenhver uke.
Når Tom endelig skulle ha ferie – tok Pcen også ferie – totalt mørkt – alt borte. Heldigvis hadde jeg lagt over det meste på harddisk – men skriblerier og notater – borte! Da var det meningen tenker jeg – at jeg ikke skulle drive med dette i ferien. Alt ble derfor lagt igjen hjemme da vi dro på en fantastisk 3 ukers bobilferie!!
Og du kan si mye rart om campinglivet. Om campingfolket! For de er en spesiell rase. Men kjøss meg i krattet – For en helt sinnsyk ferie!! Vi har hatt det så utrolig fantastisk!! Jeg rett og slett ELSKER campinglivet!!! Barna , eller Ingelin ( Iben dilter jo bare med ) har hatt det helt utrolig! Hun har kost seg til de grader og det har vi også!! Det var så sykt deilig å være to foreldre sammen! Det har vært en lek!!! To barn er jo ingenting når man er to voksne ! <3
Samvittigheten har dog gnagd seg langt inn til beinet i forhold til de to fantastiske damene i Villa J.C design, Trausti ved Olympus Trening, Karoline på Parklane frisør, Lille Skatt , Tiny Trolls of Norway og andre sponsorer. Mye er blitt borte da min gamle PC tok ferie, mye er blitt satt på vent da Iben ikke lenger sover så mye på dagen og mye skyldes vond vilje i et stykk sliten kropp og hode. Jeg trengte rett og slett en ferie fra ALT. Det er så mye som skulle vært gjort – herremin, Iben er 7 måneder og vi har enda ikke rukket å døpe henne! Det har rett og slett gått slag i slag.
Men nå er ferien over. Unger er født , venner er blitt gift, nervøse forberedelser unnagjort og taler holdt. Ingelin skal få en ordentlig barnebursdag nå i august og Tom og jeg har hatt tidenes fineste 30 årslag / sommerfest/ innflytningsfest med hele 80 herlige gjester!!. Huset er på plass, terrassen er på plass, ny plen er på plass og ikke minst NY PC!
Ja jeg er gammeldags, jeg sverger til den gode gamle bærbare PCen fremfor MAC.Endelig ny PC – nå kan jeg kose meg med skriverier.
Nu jävlar! Nu kör vi!! og i mellomtiden kan dere se bilder fra sommerfesten her <3
Damer som disse – skulle samfunnet hatt flere av! Og en dag: når jeg blir stor – da skal jeg søren meg sitte sammen med dem og snakke om kuktroll og bollemus.
Og på tala om kuktroll: I går fikk kjønnshåra mine bakoversveis!
En “ekstrasending” av podcasten ble publisert. Denne kan dere høre her! Lisa hadde havnet på sykehus etter et illebefinnende da hun var på jobb torsdag kveld. I sykehussengen får hun en melding av mannen sin – som hun skjønner er blitt sendt feil. Den skulle vært sendt til en annen. Til en annen kvinne!
Med et blødende hjerte, et åpent sår – forteller Lisa om denne vonde kvelden. Hun har havnet på sykehus og akkurat funnet ut at mannen er utro og få dager etter sitter hun og deler all elendigheten med humor (ja faktisk) , frustrasjon og ren ærlighet!
Så hva synes man om denne offentlige delingen? Hva synes man om at personer deler alle aspekter av privatlivet sitt med det ganske land?
Min mening: Helt innafor!
Når hun først må stå med dritt til anklene kan hun like gjerne tjene noe på det.
Og ja jeg vet : det trengs to. Det er alltid to sider av en sak osv. Men det finnes faktisk ingen unnskyldning for dette. Hvis man som gift partner innleder et forhold til en annen – så har du driti deg loddrett ut!!! Hvorfor skal man da skånes?
Jeg er så lei av at folk kan oppføre seg som rasshøl uten å få kjenne på konsekvensene. Og har man tatt imot mye drit eller blitt bedratt så skal man ihvertfall ikke rope høyt om det. Da skal du sørge i det stille – man skal ta hensyn – tenke på eventuelle barn som er inne i bildet.
Vel – det bildet tenkte tydeligvis ikke det kuktrollet på.
Så Lisa Tønne – all kjærlighet og ære til deg. Og om barna dine skulle få med seg dette -er det så farlig? De lærer jo kun at man aldri skal ties til taushet. At man aldri skal hate – men ei heller tillate å bil behandlet dårlig.
Hodet mitt blir fylt med nye idéer hver dag, men jeg har liksom ikke fått satt meg ned å skrevet.
Jeg er mye alene hjemme med jentene. Tom jobber hele uker borte og mye natt/døgn – så som “alenemamma” flyr tiden virkelig fort og strekker dessverre ikke alltid til.
Men jeg skal skrive om alt som faller ned i hodet mitt om dagen, jeg skal det. Jeg skal bare komme meg etter sjokket som søvnløs da Iben i ny og ne har sluttet å sove på dagen. Jeg er så trøtt og sliten og må legge meg overdrevent tidlig.
I mellomtiden kan jeg dog dele en gladnyhet med dere:
Jeg skal bli Nettavis-blogger!!
Foto: Alessandra Langum
Ja du leste riktig. Jeg har skrevet kontrakt med Nettavisen og skal bli en av deres bloggere!
Jeg er både stolt og takknemlig og gleder meg masse til dette samarbeidet!!
Dette vil blant annet innebære at bloggen min vil bli seende litt annerledes ut – men jeg vil fortsatt være den samme -fullstendig ærlig og med tekster som gjør deg flau ;D <3
Dette innlegget er til deg som tror at din måte å leve på, din måte å tenke på og oppdra på – er den mest riktige eller eneste rette. Denne er til deg som er overdrevent feminist, til mannsjåvenisten og til deg som skal ha en mening om absolutt alt!
Jeg kan vandre i høye heler og ta sklitaklinger med fotballsko.
Jeg kan synge fine viser og brøle banneord.
Jeg liker å være feminin og jeg liker å være tøff.
Jeg liker å vise mine beste sider både hva gjelder det ytre og indre – men jeg tør også å vise mine dårlige.
Som kvinne og mamma til ei liten jente- og med enda ei liten jente på vei – tenker jeg mye på hvordan jeg ønsker å oppdra barna mine til å bli selvstendige, stolte og selvsikre individer. Jeg føler dog denne såkalte likestillingsdebatten for lengst er blitt misforstått. Den tar liksom av i en litt feil retning. For likestilling handler om likeverd og ikke likhet!!!!
Vi er alle enige om at vi ønsker det beste for våre barn. Og vi er alle enige om at vi ikke må sette barna våre i bås ut ifra hvilket kjønn de er. Det bør ikke være rosa eller blått, jentete eller guttete, vakker eller tøff.
I dagens samfunn har vi mye fokus på hvordan vi ikke skal umyndigegjøre jenter ved å objektivisere dem som små nydelige prinsesser og vi skal ikke presse på guttene våre den tøffe og kule rollen som ikke bør vise følelser.
Som kvinne og mamma til snart to jenter er det naturlig for meg ( i denne omgang ) å prate om jentene i vårt samfunn.
Bildet er hentet fra nett – RIHANNA <3
Jeg har alltid likt å pynte meg. Jåle meg og føle meg fin. Jeg har alltid likt å være feminin – men jeg har også alltid likt å oppføre meg slik jeg vil – si mine egne meninger og drive med den idretten jeg vil. Jeg ble en fotballjente.
Jeg elsket fotball og gjør det fortsatt – lagånden, konkurranseinnstinktet, følelsene, gleden og råskapen. Som jente hadde jeg ikke sjanse mot gutta hva gjaldt hurtighet og styrke. Og etterhvert som min feminine side vokste i takt med puppene, var det vanskelig å sette seg ordentlig i respekt på banen. Jeg var jo bare hu sminkedolla med store pupper.
Jeg hadde liksom bare et valg – bli god og skikkelig tøff. Tøff i taklinger og gi infaen! Og jeg ble tøff og det å gi faen var ingen kunst. Jeg sminket meg, ordnet meg, ga alt på banen, taklet, brakk bein , banna og kjefta, oppmuntret og lo – og viktigst av alt: Jeg koste meg!!
Jeg fikk dog ofte høre det – hvor teit det var at jeg sminket meg – at jeg ikke burde trene i for trange topper – for puppene mine syntes sånn. Hvor jålete det var med kunstige negler og jeg ble ofte sett rart på når jeg trappet opp på skolen med treningsbagen på ryggen og med høye hæler på føttene.
Fra mine glansdager… hehe
Min brutale ærlighet, banning og fotballen passet liksom ikke sammen med min feminine side ifølge omgivelsene rundt meg. Jeg følte ofte at jeg måtte tone meg ned litt – ikke være så jålete – så “jentete” – for da ville folk himle med øynene bak ryggen min eller gjøre narr av meg. Og tro meg: folk slang med leppa om de merkligste ting. Både bak ryggen min og rett i fleisen . De var rett og slett stygge. Både de siste årene på barneskolen, på ungdomskolen og videregående.
Nå som jeg selv er mamma vil jeg gjøre alt i min makt for at mine jenter aldri skal la seg tråkke på. Ingen skal fortelle dem at de hverken er for mye eller for lite. De skal være akkurat den de selv ønsker å være og de skal være stolt av det.
Omgivelsene rundt meg nå er livredde for at jeg skal umyndiggjøre min egen datter siden jeg selv er så “jentete”. Jeg kjøper for mye rosa, for mye kjoler, lar henne få lakke neglene i en alder av fire. Hun får se prinsessefilmer og gamle klassikere og jeg deler bilder av henne som også veldig mange andre stolte foreldre gjør. Noen tror kanskje jeg ufrivillig objektiviserer henne. Gjør henne til et objekt som kun skal sees på som noe fint noe – som en søt , flink pike i rosa kjole.
Vel…..Hva fader er galt med å bli sett på som en søt og fin jente i rosa kjole? Betyr det da at man ikke har andre verdier? Betyr det da at dette er ei jente uten meninger og en selvstendig framtid? Kan man ikke være feminin uten å bli sett på som et objekt? Er man svakere fordi man er feminin??
LES!!!
Ja, jeg vet dette er vanskelig i dagens samfunn – men jeg akter ikke å gi etter presset.
Ingelin liker å være prinsesse – hun elsker kroner og kjoler – hun elsker også artisten SIA og digger å kle se i svarte bukser med skinn på knærne og leopardgenser. Hun liker å leke kokk som serverer på egen restaurant og hun liker å kle seg ut som en tiger og være tøff og skummel. Hun liker Tornerose og hun liker Spiderman. Noen ganger oppfører hun som en yndig liten engel, andre ganger er hun rampete og sta. Hun forteller meg hver dag at hun elsker meg og hun spør om jeg må drite når jeg går inn på badet.
Vi heier på alle hennes sider, både den rolige og den utagerende. Den lydige og den rampete. Når hun sier eller gjør noe fint skryter vi av henne – når hun går sin egen vei eller banner – gir vi henne rom. Hun får ros og hun får kjeft. Hun får frie tøyler og faste rammer og vi ønsker hverken å forme henne som en rosa prinsesse i tyllkjoler ELLER som en anti-rosa prinsesse med krone.
Ingelin får gjerne gå i rosa prinsessekjoler en hel dag, men det er likevel handlingene hennes som får oppmerksomhet og skryt! Hvordan hun ser ut er ikke hovedfokuset.
Har hun lyst til å male et bilde med rosa skal hun selvfølgelig få lov til det – for det er jo ikke fargen i seg selv som er farlig- og det samme hvis hun vil male i grønt, blått – rødt eller svart.
Hvis hun spør om å få på neglelakk – skal hun få det ( om vi har tid der og da ) – Jeg vil nemlig heller at hun skal hylle sin feminine side enn å skamme seg over det å faktisk like å være jente!
Barna våres skal ikke oppdras eller få høre at det å være jente er “dårlige” enn å være gutt.
Vi har alle hørt ting som “å kaste som en jente”, “løpe som en jente” , “mann deg opp”, “don’t be a pussy”, “grow some balls”, “masete som en kjærring”
Bildet er hentet fra nett
Hvilke signaler er det vi sender ved en slik språkbruk? Nå må vi innse at språket vårt avslører oss! Det avslører våre holdninger!
For javisst skal jenter få lov til å være jenter – og det er ikke farlig å la de like en viss farge eller gå i prinsessekjoler. Men det er VÅR oppgave å få barna våre til å forstå at det å være jente ikke er dårligere enn noe annet og at hvilke farger og klær de går i – ikke er det viktigste – det er ikke det som definerer dem.
Vi må roe ned hele denne likestillingsdebatten litt. For hvem har sagt at man ikke kan styre verden i glittertyllskjørt og høye hæler??
Vi ble kontaktet av en av deres selgere i sommer. Hyggelig var det – og nødvendig – for vi ønsker jo gjerne å få internett og TV på plass når vi er flyttet inn i huset vi har totaltrenovert i over ett år nå. Altibox blir bra tenkte vi.
I kontrakten ( punkt 6.1, 6.2 og 6.3 ) står det at dere har 9 måneder å levere tjenesten på. 9 måneder!!!
Enhver fornuftig person skjønner at man ikke kan vente i 9 måneder på et slik produkt. Da dette blir et nytt hus som ikke har hatt bredbåndtilknytning tidligere og vi derfor må risikierer å vente i 9 måneder før vi i det hele tatt får noe.VI har jo ingen annen leverandør som vi pr dags dato bruker.
Min samboer sier at dette ikke lønner seg for vår del – hvorpå deres selger kan garantere at graving vil skje etter sommeren. Vi vil altså ha alt på plass innen vi flytter inn. I god trod om at dette faktisk er sant – skriver min samboer under på kontrakten. Dette blir gjort i juni 2016.
Sommeren går og sommeren forsvinner – høsten kommer – vi har fortsatt ikke hørt noe fra dere – hvilket står i deres VIKTIG INFORMASJONSBREV at dere skal. Dere skal kontakte oss – jeg tolker det som – holde oss oppdatert. ( Ja jeg vet – hva jeg TOLKER er ikke relevant – men når dere har 9 mnd med leveringstid så forventer jeg faktisk at dere holder oss oppdatert! )
Vi blir hverken kontaktet eller oppdatert – det er da gått rundt 4 måneder. Jeg ringer for å sjekke status. Dere lover at dere skal sjekke opp i dette. Vi legger på. Senere får vi en melding på telefon hvor dere skriver at dere ikke kan si oss når graving og oppkobling vil skje. Det er ikke nok salg i området og det vil ikke være lønnsomt for dere å begynne å grave før dere får inn flere salg i nabolaget.
Vi ringer igjen og spør hvordan vi skal forholde oss til dette. Vi kan jo ikke sitte å vente på at selgerne deres får inn salg.Vi ønsker at ting skal være på plass innen en måned slik deres selger lovte oss. Naive som vi var.
Vi ringer så igjen for å forhøre oss om hevelse av kontrakten ( punkt 20.1, 20.2 og 20.3 ). Dere har ikke levert tjenesten eller varen vi har etterspurt og dere kan heller ikke gi oss noe tidspunkt på når det kommer til å skje eller om det i det hele tatt kommer til å skje!!!! Kvinnen i andre enden sier at vi kan benytte oss av angrerettskjemaet og sender oss et ferdig utfylt skjema som vi kun skal skrive under på. De har ikke holdt sin del av avtalen – så det skal gå i orden. VI sender inn angrerettskjemaet og noen dager senere får vi varsel fra dere!
Varsel om brudd på avtalen. Vi må betale et bruddgebyr på kr 4500,-!!!!!!
Er dere faens morsomme??!!!!
Vi ringer dere igjen og det blir sagt at dere skal kikke på saken vår. Hittil har vi enda ikke fått noe svar fra dere.
En kontrakt er en kontrakt – jeg skjønner det og vi burde ALDRI har skrevet under en kontrakt med et firma som driver en, hva skal jeg kalle det? mafiavirksomhet!! For en elendig kundservice ! Jeg har ikke vært borti makan!!!
Vi ønsket å bruke dere! Men vi kan ikke vente i 9 måneder – uten garanti for at det i det hele tatt kommer til å skje noe!!! Og så må vi betale et bruddgebyr på kr 4500 ,- for en vare og en tjeneste vi aldri har mottatt??? En vare og en tjeneste dere ikke kan garantere at vi hele tatt vil få??
Dette er jo helt på styr!!!
Men dere har selvfølgelig kontrakten og loven i deres hule hånd. En kontrakt som det lukter råtten pung av!!!Og selgere som gjør alt for å få provisjonen sin. Og visst kan dere drive på slik – for dere har jo så mange kunder – hva gjør vel et par misfornøyde her og der. Misfornøyde kunder som dere fader ikke bør få kalle kunder engang – for vi har ikke fått noen ting av dere!!!!
Denne bør dere vaske kontrakten deres med!! Bildet er hentet fra nett
Nei VIKEN FIBER – Dere skuffer på høyt nivå – og hadde dere vært lure – så hadde dere latt oss oppheve avtalen – slik at vi trygt kunne valgt en annen leverenadør – som Telenor feks – som kan gi oss dato på når ting vil skje. SÅ – når dere endelig var klare kunne vi byttet over til dere. Men jeg kan love dere at vi aldri kommer til å bruke dere noen gang – slik situasjonen er nå. Og jeg vil advare andre til å skrive under på sinnsyke kontrakter fra dere og stole på sleipe selgere!
Bildet er hentet fra blogger Rannveig Heitmann. Dette bildet er noen måneder gammelt og jeg har lest at en av vitsemakerne har bedt om unnskyldning og angrer. Men likevel. Dette mine damer og herrer – er MANNEgruppa OTTAR. Jævlig fin gjeng!
Mannegruppa Ottar på facebook! Herregud for en patetisk gjeng! Jeg har tidligere fått innpass i denne hemmelige, lukkede og kvalme gruppa. Tok meg noen dager, tittet gjennom, så hvem av mine venner på facebook som faktisk var medlem og analyserte de tragiske skjebnene som eksisterte inne på denne groteske siden.
Jeg vet ikke hva som er værst, den kvinnefiendtlige holdningen, truslene, de ekle vitsene om barneovergrep, voldtekt og incest, mennen som trykker “liker”, ler eller forsvarer denne siden med nebb og klør. La meg si dere en ting: Ingenting – absolutt ingenting ved denne siden kan uskyldiggjøres eller bortforklares. At det i det hele tatt finnes menn og gutter som som frivillig forsvarer denne siden gjør meg så flau!!
Og menn er det flust av – nærmere 40.000 menn og gutter er medlemmer av denne siden! 40.000 ! Fedre, brødre, ektemenn, ungdom og drittunger.
Individer som kaller seg menn og gjemmer seg bak denne superhemmelige, ekle og lukkede gruppa. At noen med barn i det hele tatt kan støtte en slik side – kan jeg rett og slett ikke forstå – at noen med en kone, mor, søster eller datter er medlem av en slik gruppe er helt vanvittig!
Er det rart vi stagnerer i utviklingen som mennesker?
Jeg synes synd på de av dere som finner disse vitsene morsomme, som finner denne siden morsom. Jeg synes synd på de av dere som bidrar til en voldtekstkultur som en bitter dag kan ramme den du er aller mest glad i.
Jeg blir provosert, men jeg blir ikke sint. Gudene skal heller vite at jeg ler av hvor jævlig stusselig det som MANN går an å bli. Hvor vanvittig uintelligent det går an å være eller hvor lavt man kan synke når man sjikanerer, gjør narr av og er delaktig i grove vitser som omhandler samfunnets aller svakeste individer- de uten stemme – BARN!!!
Jeg forstår at mange er blitt lagt til gruppa uten å mene noe med det, men jeg blir direkte flau når jeg ser hvem av mine venner på facebook som faktisk er medlem av gruppa. Hvis DU er det – gå inn og ta en titt, eller bare ta en grundig titt på bildet øverst her – vil du virkelig assosieres med dette?
Jeg skal ikke skrive mer om dette,noen gang, tror jeg.For den oppmerksomheten fortjener den patetiske suppa av mannfolk virkelig ikke! Og til de av dere som skal komme med kommentarer som forsvarer denne gruppa kan spare dere. Jeg kommer ikke til å svare. Jeg kommer heller printe ut hvert jævla dumme motargument på en dassrull og tørke meg i den hemoroidefylte ræva mi.
Ok, jeg er så gira! For det første er nesten all maling innvendig i huset ferdig. Gulvet er kommet og Tom ligger i skrivende stund på alle fire og legger det på plass! 😀
I tillegg har jeg funnet en leverandør av en skjenk jeg har vært på utkikk etter i evigheter!! Skjenken er gått ut av produksjon for flere år siden, men jeg har funnet en liten bortgjemt jævel!! 😀 Butikken har kun to eksemplarer igjen, men hvis den andre ikke er holdt av – tar jeg med begge hjem! Det er så gøy å se ordentlige fremskritt og det å se gulvet på plass er virkelig en milepæl! Innflytningen er liksom ikke en fjern drøm lenger. Flere bilder av fargene inne og skjenken skal dere få senere
Men akkurat nå skal jeg dedikere en stor takk til nok en reddende engel som jeg er så heldig å ha møtt!
I vår fikk jeg jo lange fine lokker fra Hairtalk! Jeg har vært kjempefornøyd og all kuringen, rett shampoo og balsam har ikke bare gjort løshåret godt, men også mitt eget. Håret mitt er vokst ganske langt ut og begynner å bli relativt tykt og glansfullt igjen.
Etter ferien måtte jeg dog fjerne hairtalkdrømmen – da de hadde vokst så langt ut. Mitt hår var jo da blitt klipt opp for å blende seg inn i de lange lokkene, så når dette var borte fikk jeg jo denne berømte hockeylooken igjen. Jeg bestemte meg for å klippe meg kortere, slik at håret ble mer jevnt rundt skolten og mulig stripe det dersom det tålte det.
Mens jeg tenker disse tanker blir jeg kontaktet av en vanvittig dyktig sjel angående et mulig samarbeid. Hun ville se på håret mitt og se om det lot seg redde etter alt stress og hårtap det har gått gjennom de siste seks måneder. Og herregud, noen ganger må man bare slå til. Ikke bare klippet hun det, hun stripet det varsomt og ga meg en deilig kur som fikk det til å kile i tærne!!
Karoline Halleby – jeg hyller deg! Tusen tusen takk for den profesjonelle gjennomgangen av hårets tilstand, hehe, den fantastiske kundeservicen, nøyaktigheten din og pirkingen din. Du påpekte og beklaget den ekstra ( LILLE ) tiden dette tok, ( for jeg merket ikke at det tok lengre tid ) men det gjør så absolutt ingenting – for aldri har jeg kommet hjem og vært så fornøyd at det ikke trenger korrektur!
Denne dyktige dama er det verdt å merke seg – for til høsten åpner hun, sammen med flere andre dyktige damer en ny frisørsalong på Gulskogen i Drammen. Denne lille eksklusive kjeden vil hete Park Lane og jeg tripper etter å se den nye salongen i oktober – og ikke minst få ordnet håret mitt her fremover. <3
Nå skal jeg nyte min nye frisyre og min voksende mage <3 <3 <3 Og Karoline – I LOVE YOU!!
Iselin <3
Før
Før
Etter
Etter
Etter
Denne herligheten av en mammakjole er selvfølgelig fra Lille Skatt i Drammen <3
Jeg skal ikke grave dypt – for det florerer med fantastiske innlegg og artikler på nett.
Men hva er det samfunnet vårt ikke forstår?
Det er så enkelt som at når en person sier NEI, så betyr det NEI!
Hvis en person ikke evner å si NEI fordi han/hun er såpass beruset, så holder du deg unna!
DU behøver ikke å ha ruset personen, det kan man fint klare selv, enten det er på alkohol eller andre stoffer – Deg betyr likevel ikke at vedkommende er fritt vilt!
Bildet er hentet fra nett
Det er totalt irrelevant hva personen hadde på seg, hvorfor han/hun befant seg på det aktuelle stedet eller hva slags fortid vedkommende har. Du SKAL ikke stikke noe inn i andre eller tvinge andre til å utføre handlinger på deg selv uten samtykke.
Jeg forstår at det finnes historier og tall på kvinner som misbruker tilliten til rettssystemet ved å fare med løgnaktige påstander om voldtekt. Dette er selvfølgelig ufattelig trist for den andre part og ikke minst for kvinner i etterkant som ikke blir trodd.
Ja slike løgnaktige historier eksisterer og kommer til å dukke opp for alltid – vi må lære våre døtre at slikt ikke er greit. Men sårene etter antall kvinner som ikke blir trodd er større og verre – for å ikke snakke om de som aldri forteller sin historie. Som er skamfulle og fulle av skyldfølelse.
Mange og da spesielt menn går nå i det offentlig rom og føler seg uglesett, gjør seg selv til små ofre – tar kommentarfeltene med “storm” – stakkars oss!
Ta dere for faen sammen! Vi damer vet selvfølgelig at ikke alle menn er voldtekstmenn! Men det er ingen hemmelighet at det er flest menn som utfører voldtekter! Støtt oss kvinner, hjelp oss, støtt din mamma, din søster, din kjære, din datter – ikke gjør deg selv til et lite offer! Dette handler ikke om deg, men om alle de som ikke lenger kan føle seg trygge.
Jeg svimer nesten av når jeg ser hvordan enkelte menn kler på seg offerrollen eller forholder seg tause når det er snakk om etniske norske voldtektsmenn, men så fort det er snakk om menn av utenlandsk opprinnelse, da skal alle lunger tømmes. “Jævla pakk, svartinger, pell dere ut av landet vår”!
De fleste voldtekter her til lands blir begått av nordmenn. Nordmenn som ofte har en relasjon til offeret. Voldtekt er ikke noe bare utenlandske menn med et snevert kvinnesyn utfører. Når skal vi klare å se det?
Jeg forstår at vi jenter , kvinner og damer må være forsiktige, vi må lære våre døtre å være forsiktige, ikke stole på alle, ikke sette fra oss drinken, ikke gå alene hjem, ikke sitte på med fremmede, tenke konsekvenser–ja listen er lang. For det vil være naivt å tro at alle skal skjønne og forstå at vi ikke er fritt vilt for enhver som måtte ha lyst. Slik er det ikke. Samfunnet er ikke slik, verden er ikke slik, trygge Norge er ikke slik. Vi må passe på – det er trist, det er sannheten.
Men viktigst av alt er å lære våre sønner et sunt og respektfullt kvinnesyn. Tenk om alle bare hadde gjort det! Da hadde vi vært utplukka for rasshøl om noen generasjoner!
Bildet er hentet fra nett
Rasshøl kommer dog i mange former, både kvinner og menn, men nå handler det om menn. Om menn som voldtar og som slipper unna med det!!
Jeg legger ved en video som forklarer det hele rimelig greit!
Jeg er så vanvittig takknemlig for all støtten jeg har fått etter forrige innlegg. Jeg hadde aldri trodd det skulle røre ved så mange og jeg retter en stor takk til alle kommentarer, telefoner og meldinger fra dere alle, ukjente som kjente – dere er fantastiske og jeg er heldig som har dere rundt meg. Dere aner virkelig ikke hvor mye godt det har gjort for meg! <3
Men like etter takknemligheten lusker dog sjokket. For jeg er sjokkert. Sjokkert over hvor mange av dere som kjenner seg igjen, som har gått igjennom det samme. Jeg blir trist i hjertet av å vite at så mange sliter med forskjellige ting. Om det er grunnet en vanskelig jobbsituasjon, en vanskelig sjef eller ledelse og kolleger, ting på hjemmefronten eller personlige utfordringer har ingen betydning. Uavhengig grunn, er det like hardt, brutalt og vondt når man først treffer “veggen”.
Jeg ante ikke at så mange “kjente” fjes i min krets har slitt -og sliter med det samme. Jeg ante ikke at så mange hadde liknende skjelletter i skapet. Det virker nesten som en ny folkesykdom – og det bør taes alvorlig!
Vår vakre lille sjel og vår komplekse lille hjerne har vist seg for meg å være skjørere enn hva jeg noen gang kunne forestilt meg. Plutselig har jeg liksom mer forståelse for de som blir lagt inn på psykiatrisk eller som rett og slett går på en klikk. På feil sted og til feil tid så er det ikke så forbaska mye som skal til før man blir satt ut av spill. Det har jeg selv smertelig erfart.
Jeg har fått så utrolig mange varme ord fra dere og setningen som til stadig dukket opp var: Det blir bedre – tro meg – det vil bli bra igjen!
Jeg måtte selv stå face to face med denne frykten, med denne kvalmende søla opp til haka – før jeg klarte å se at dette skal jeg ta lærdom av. Jeg skal aldri la en eneste person ta knekken på meg igjen – jeg skal aldri la en eneste person ta kontroll -over livet mitt eller helsa mi – aldriI!
Jeg vil spesielt takke min gamle PT – Bjørn Nilsen som ringte meg umiddelbart etter forrige innlegg og viste sin bekymring og som har tilbudt seg å hjelpe meg -hjelpe meg med å finne lysten tilbake, finne energien min til å trene igjen, føle mestring – hjelpe meg med å få lysten til å leve livet slik jeg bør – slik jeg fortjener. Du er levende engel! Jeg gråt i lettelse og glede leeenge etter vi la på røret. Om bare flere var som deg <3
Jeg skal klare å dra meg opp av denne gjørma . Tid – ja det vil det ta – men jeg skal klare det – jeg lover <3
Jeg sukker tungt for meg selv i det jeg lar fingrene danse over tastaturet i dag. Jeg har ikke skrevet på lenge og det spiser meg litt opp innvendig. Jeg kan fortsette å late som ingenting og plutselig skrive et innlegg som om ingenting har skjedd, men det ønsker jeg ikke.
Jeg føler at jeg skylder dere som faktisk er så søte og titter innom her – en forklaring. Jeg skylder dere å være ærlig – jeg skylder meg selv å være ærlig!
For en god stund tilbake ble jeg sykemeldt – ingen alvorlig sykdom i den forstand – men jeg gikk på den klassiske veggen! Sånn skikkelig! Masse overtid, oppgaver som krevde mer enn bare meg og frister som krevde mer enn kun noen dager. Alt jeg har drevet med har jeg gjort etter beste evne – men kroppen sa plutselig stopp. Jeg har kjent på stress en hel del ganger før – og mestret det – men denne gangen smalt det.
Jeg begynte jevnlig å miste synet på venstre øyet. Jeg hadde massiv hodepine dagen lang, svimmelhet og kvalme. Jeg begynte å miste hår og jeg fikk hemoroider. Ja du leste riktig! Hemoroider. Jævla stresskuler i rumpa liksom!!
Jeg har aldri hatt det før – jeg fikk det ikke engang under fødsel – men nå fikk jeg det plutselig -ut av intet!!
Søvnløse netter var et faktum og jeg hadde helt vanvittige mareritt! Jeg våknet utslitt, uten energi og uten lyst.
Jeg ble sykemeldt – og jeg følte meg så dum. Jeg har aldri vært sykemeldt med mindre jeg har hatt omgangssyke og influensa og nå skulle jeg – JEG – være en av de som ble sykemeldt pga stress? Det høres så patetisk ut – men det er et faktum. Matinntaket ble mindre og psyken værre.
Det ble så stilt spørsmålstegn ved min sykemelding og det ble sendt inn motstridelse på denne fordi jeg var aktiv på sosiale medier og hadde en blogg. Bloggen som jeg ikke tjener et eneste øre på, men som har vært som en dagbok for meg – ble plutselig noe jeg fryktet. Ville det se feil ut om jeg blogget i ny og ne – at jeg trente? Ville det se feil at jeg i det hele tatt prøvde å leve så normalt som mulig for å komme meg på beina igjen? For gudene skal vite at ja – jeg lever selvom jeg er sykemeldt – Jeg puster – jeg går på do – jeg har sex og jeg har til og med ledd!
Det gikk så langt at jeg avlyste alle turer og eventer jeg hadde planlagt. Jeg avlyste utdrikningslaget til en av mine godeste venninner. Turen var betalt og vi skulle til Marokko! Jeg gledet meg så vanvittig – jeg trengte en slik tur nå. Jeg var redd. Jeg ble hjemme. Jeg gråt.
Jeg avlyste bursdager, sluttet å skrive her inne , sluttet å trene -og sommerlåta som jeg snart skulle vært ferdig med har jeg kuttet helt ut. Jeg har avlyst så mye den siste tiden – jeg har avlyst å leve.
Det har vært fryktelig tungt. Tom kjenner meg ikke igjen og det gjør ikke jeg heller. Heldigvis har jeg solstrålen min Ingelin. For henne har jeg alltid pokerfjeset på – og det hjelper – for jeg må opp av sengen – jeg må leve – med henne.
Min tilstand er en bagatell i forhold til verdens kriser – men for meg har det vært en ekstrem personlig krise – Jeg trodde aldri at jeg skulle la noe ødelegge meg som dette. Sommeren er her og jeg har bare låst meg inne. Lest andre blogger i mørket – herregud så mye tragisk! Er jeg virkelig med på dette sirkuset? Er jeg også bare en tragisk blogger? Kan jeg i det hele tatt synge? -Jeg vet ikke – jeg har mistet lysten på å lage musikk.
Jeg er nå ved et veiskille – skal jeg fortsette å ha det slik – eller vil jeg gjøre det jeg kan for å få det fantastisk igjen? Jeg har valgt det siste. Jeg skal opp og frem og ikke la noe eller noen ødelegge for meg! Jeg kjenner at det krever en hel del, mer enn hva jeg kan gi akkurat nå. jeg vet ikke helt hva jeg må gjøre – men jeg skal gjøre mitt beste. Jeg har en fantastisk datter og samboer. Jeg har en fantastisk familie og fantastiske venner. Huset begynner å nærme seg et sluttresultat og jeg skal gjøre alt jeg kan for å nyte alle disse herlige tingene helt frem til jeg blir frisk.
Jeg har mye jeg vil fortelle dere – og gleder meg til å dele alt med dere igjen <3
Jeg klatrer sakte med sikkert oppover igjen – så takk for at dere fortsatt følger <3
Ha en nydelig regnværsdag – den skal nytes etter beste evne <3
